Artikkel

Vår stolte realfagshistorie

Kristian Birkeland
Her pågår forsøkene med å fremstille nitrogengjødsel fra luft med elektrisitet, etter en metode utviklet av Kristian Birkeland og Sam Eyde. Bildet er trolig fra 1903 og viser Kristian Birkeland (t.v.) og Eivind Bødtker Næss i et forsøkslaboratorium.

Vår stolte realfagshistorie

Når vi skal tenke fremover kan det være interessant med et tilbakeblikk på historien. Når vi ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet lanserer vår nye strategi, Kunnskapsutvikling for en verden i endring, Realfag og teknologi mot 2030, gjør vi nettopp det. Vi har løftet frem noen av de toneangivende menneskene og de historiske hendelsene som har preget vårt fakultet siden opprettelsen i 1861.

Da Universitetet i Oslo ble etablert i 1811, var matematikk og naturvitenskap en del av Det filosofiske fakultet. Femti år senere ble Det filosofiske fakultet delt i Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det historisk-filosofiske fakultet.

Historiske høydepunkter ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet

I fakultetets barndom, på 1860-tallet, oppdaget Cato Maximilian Guldberg (1836-1902) og Peter Waage (1833-1900) massevirkningsloven – den eneste naturloven som er formulert av norske forskere. På den tiden var Waage lektor i kjemi på Universitetet i Christiania og bestyrer av Kjemisk laboratorium. Guldberg var lærer i anvendt matematikk ved Krigsskolen. Waage sto for kjemien og Guldberg for databehandlingen. Waage og Guldberg var svogere og begge var småbarnsfedre. Senere ble de professorer ved Universitetet i Christiania – det eneste universitetet i Norge den gang. Som kjemiker ble jeg tidlig eksponert for denne naturloven, men jeg forstod ikke helt hvor stort bidrag dette var til vitenskapen fra disse to foregangsmennene fra vårt fakultet!

Da rektorembetet ble innstiftet i 1907, ble den verdenskjente geologen Waldemar Christopher Brøgger valgt til universitetets første rektor. Det er flere av rektorene opp igjennom historien med bakgrunn fra vårt fakultet; Fridtjof Nansen, Sem Sæland, Adolf Hoel, Johan Tidemann Ruud, Otto Bastiansen og Geir Ellingsrud, i tillegg til dagens rektor Svein Stølen.

Professor Kristian Birkeland (1867–1917) la grunnlaget for mye av dagens forskning innen rom- og solfysikk. Han var den første som skjønte at nordlyset hadde en sammenheng med de elektromagnetiske stormene fra solen. Han var også mannen bak den eventyrlige oppfinnelsen som gjorde det mulig å lage kunstgjødsel ved å høste nitrogen fra lufta. Kristian Birkelands bragder knyttet til etableringen av Norsk Hydro (nå Yara) i 1905 og hans løsning av nordlysgåten, er kjent over hele verden.

Fridtjof Nansen, verdenskjent norsk polfarer og vitenskapsmann som mottok Nobels fredspris i 1922 for sitt humanitære og fredsskapende arbeid, hadde sitt virke i zoologi og oseanografi på fakultetet i første halvdel av 1900-tallet. Fridtjof Nansen var en av Norges mest allsidige og internasjonalt berømte personer. Han var en banebrytende naturforsker, polarekspedisjonsleder, forfatter og kunstner, diplomat og filantrop. I tillegg til Nobels fredspris er han en av de mest dekorerte nordmenn gjennom tidene.

Kristine Bonnevie
 Kristine Bonnevie (1872 –1948) ble Norges første kvinnelige
professor i 1912 og var bestyrer av Institutt for arvelighets-
forskning fra 1916. Foto: MUV/UiO

I samme periode var Kristine Bonnevie, Norges første kvinnelige professor, en drivkraft i utviklingen av biologien i Norge. Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906 på avhandlingen «Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni», som tok utgangspunkt i kjønnscelledannelse hos en parasittisk snegleart. Hun var den femte norske kvinne med doktorgrad, og den andre med doktorgrad tatt i Norge. Men altså, norges første kvinnelige professor. Hun var for øvrig svigerinnen til professor Vilhelm Bjerknes, som ble enkemann i 1928. De to bodde i samme hus på Vinderen inntil hun døde. Begge to har fått sitt hus oppkalt etter seg på Blindern.

Odd Hassel mottok i 1969 nobelprisen i kjemi, og han er den eneste nordmann som har fått Nobelprisen i fysikk eller kjemi. Han fikk prisen sammen med Sir Derek Barton for sin innsats for konformasjonsbegrepets utvikling og anvendelse innen kjemien. Han har for øvrig også satt spor etter seg i mitt lokalmiljø her på Nordberg, hvor han har fått en liten veistubb oppkalt etter seg.

Norges absolutte høydepunkt i datamaskinens og informatikkens historie skjedde på 1960-tallet, da Ole Johan Dahl og Kristen Nygaard, begge professorer i informatikk ved Universitetet i Oslo, fant opp objekt-orientert programmering. De lanserte programmeringsspråket Simula, og de fleste datasystemer i dag er utviklet gjennom bruk av objekt-orienterte teknikker og programmeringsspråk. Både vindusmenyer og apper møter oss på PC'er og dingsene vi bruker i dag. Grunnlaget for denne programvarestrukturen ble altså utviklet for mer enn 50 år siden av de to norske forskere, Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard.

Sammen med Von Neumanns og Turings resultater og utviklingen av Internett og transistoren omkring 1970, regnes arbeidet til Dahl og Nygaard blant de absolutt mest betydningsfulle oppfinnelser i informatikkens historie. For dette banebrytende arbeidet fikk Dahl og Nygaard Turing-prisen i 2001 – en pris som også kalles for informatikkens Nobelpris.

Stolt historie – ambisjoner for fremtiden

Dette er bare noen få av fakultetets forskere og undervisere som gjennom tidene har bidratt til nasjonal og internasjonal kunnskapsutvikling. Forskning handler om å søke det ukjente; krysse grenser, og av og til være grensesprengende.

Vi er stolte av vår historie, og vi har høye ambisjoner for fremtiden.

Fakultetets ambisjon er å være blant Europas ledende miljøer for forskning, utdanning og innovasjon. Fakultetet skal møte fremtidens utfordringer gjennom forskning på høyt internasjonalt nivå. Våre kandidater skal lykkes faglig og profesjonelt. Våre fagmiljøer skal være de fremste samarbeidspartnere for næringsliv og enheter i offentlig sektor. Fakultetet skal være et attraktivt og inkluderende arbeids- og studiested. Vi er stolte av vår historie, og vi har høye ambisjoner for fremtiden. 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)