Artikkel

Ni norske universiteter taler med én stemme i marine saker

Professor Ketil Hylland og skipsfører Sindre Holm ombord på FF Trygve Braarud, på vei ut for å forske i Oslofjorden.
Professor Ketil Hylland og skipsfører Sindre Holm ombord på FF Trygve Braarud, på vei utover i Oslofjorden for å drive marin forskning. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

Ni norske universiteter taler med én stemme i marine saker

– De norske universitetene er nok mye mer vant til å konkurrere om midler og oppmerksomhet enn å samarbeide om dem, sier professor Jarl Giske ved Universitetet i Bergen. Men nå har de ni universitetene som utfører marin forskning i Norge, gått sammen for å tale med én stemme i disse sakene.

Jarl Giske er marin dekan ved Universitetet i Bergen
Jarl Giske er marin dekan ved Universitetet i Bergen. Foto: UiB

En av hovedoppgavene for Norsk marint universitetskonsortium (NMU), som ble etablert i 2017, skal være å representere de norske universitetene i European Marine Board (EMB). Dette er et pan-europeisk nettverk som blant annet jobber med å utvikle fremtidige forskningsprioriteringer og -strategier for den marine forskningen i Europa.

– Men etableringen av NMU innebærer også at de norske universitetene kan tale med en koordinert stemme inn til vårt eget forvaltningssystem, og da tenker jeg først og fremst på Norges forskningsråd og departementene. Da får vi en mye viktigere stemme enn hvis hvert enkelt universitet bare skulle snakke for seg selv og sine egne saker, sier professor Nils Chr. Stenseth. Han er strategisk rådgiver ved UiOs matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

– De som utformer strategier for fremtidens forskning, både på det europeiske nivået og i Norge, har naturligvis god bruk for innspill fra dem som driver med forskning innen de aktuelle områdene. Dessuten er det strategisk klokt for forskningsinstitusjonene å bidra til den politiske utformingen av den fremtidige forskningen, sier Finn-Eirik Johansen. Han er visedekan for forskning ved MN-fakultetet.

– De norske universitetene er nok mye mer vant til å konkurrere om midler og oppmerksomhet enn å samarbeide om dem, sier initiativtakeren til NMU, Jarl Giske. Han er marin dekan ved Universitetet i Bergen.

– Men de norske universitetene har veldig mye felles. For eksempel er vi i Norge opptatt av både å verne havet og å bruke dets ressurser. I en del andre land er bruken av havets ressurser ikke en viktig tilnærming, tilføyer han.

Europeisk tankesmie

Finn-Eirik Johansen er visedekan for forskning ved MN-fakultetet.
Finn-Eirik Johansen er visedekan for forskning ved UiOs MN-fakultet. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen/UiO. Bruk bildet.

European Marine Board ble etablert i 1995 og kan beskrives som en tankesmie for utformingen av den europeiske havforskningen. Organisasjonen er også et strategisk forum for diskusjoner om den marine forskningens forutsetninger og gir anbefalinger til europeiske og nasjonale organer som finansierer forskningsprosjekter – og disse anbefalingene blir lyttet til.

EMB har i dag 35 medlemmer fra omtrent halvparten så mange land. Medlemmene er nasjonale organisasjoner som er involvert i marin forskning enten som finansieringskilder, forskningsinstitutter, universiteter eller nasjonale konsortier.

– Hvert land kan ha tre medlemmer: ett forskningsråd, én institusjon i den marine sektoren og ett medlem fra universitetssektoren. De norske medlemmene har i mange år vært Forskningsrådet, Havforskningsinstituttet (HI) og Universitetet i Bergen (UiB), men så tok UiB initiativ til at de norske universitetene skulle danne et konsortium som kunne bli med i EMB på vegne av alle sammen. Det syntes vi var en veldig god idé, forteller professor Stenseth.

Ulike roller

Bakgrunnen for at marine forskningsinstitutter og universitetene har vært separate medlemmer i EMB, er at for eksempel Havforskningsinstituttet og universitetene har ulike roller og oppgaver. Havforskningsinstituttets hovedansvar er å forske for å kunne gi råd til det offentlige om akvakultur, fiskerier og om økosystemene i Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og den norske kystsonen.

Universitetene er på sin side mer preget av nysgjerrighetsdrevet forskning, i tillegg til at utdanningen er en stor aktivitet som forskningsinstituttene ikke har.

Reduserer avstanden

Nils Christian Stenseth
Nils Christian Stenseth er strategisk rådgiver ved UiOs MN-fakultet. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Det nye samarbeidet innenfor rammen av NMU innebærer ikke at Norge har fått et nytt forskningsråd, for NMU kommer ikke til å bevilge penger til forskningsprosjekter.

– Det viktige er at vi i sterkere grad skal tale med én stemme inn mot det norske og europeiske systemet. Mange forskere opplever for eksempel at det er stor avstand til EU-systemet, men nå skal vi være med på å utforme agendaen når EU definerer viktige områder fremover. Det kan bidra til å redusere avstanden mellom EU og våre forskere, sier Johansen.

De to forskningslederne ved UiO presiserer at etableringen av NMU ikke betyr at universitetene skal ha noe slags «forbud» mot for eksempel å drive en selvstendig lobbyvirksomhet eller utforme sine egne forskningssatsinger. De ni norske universitetene i NMU har i utgangspunktet litt ulik profil, som de fortsatt står fritt til å beholde og videreutvikle. UiO har blant annet en sterk tradisjon for forskning i Oslofjorden, men har også sterke interesser i nordområdene.

 Zhanna Tairova (t.v.), Ketil Hylland, Agathe Bour
Forskerne Zhanna Tairova (f.v.), Ketil Hylland og Agathe Bour i aksjon om bord på forskningsskipet Trygve Braarud i Oslofjorden. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

– På CEES har vi også blant annet jobbet med tidsserier og undersøkt hvordan vær, vind og klima påvirker fiskeressursene og de andre marine ressursene. Vi har også undersøkt hvordan fiskeyngel og andre marine organismer kan bli påvirket av et eventuelt oljeutslipp. Dette er nysgjerrighetsdrevet forskning. Og så har de åtte andre universitetene til dels sine egne spesialiteter. Til sammen er vi veldig sterke på hele det marine feltet, og det skal også vår felles stemme være, tilføyer han.

Bedre faglig samarbeid

Konsortiets medlemmer

De ni medlemmene i Norsk marint universitetskonsortium er:

  • Universitetet i Agder
  • Universitetet i Bergen
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet
  • Nord Universitet
  • Norges teknisk-vitenskapelige universitet
  • Universitetet i Oslo
  • Universitetet i Stavanger
  • Universitetet i Tromsø - Norges arktisk universitet
  • Høgskolen på Vestlandet

Det var ønsket om å gi de norske universitetene en langt sterkere stemme på både europeisk og globalt nivå, som lå til grunn for at UiB inviterte de andre universitetene til å være med å danne NMU. Jarl Giske krediterer Nils Chr. Stenseth og UiO for å ha lagt stor vekt på at NMU også skal arbeide for bedre faglig samarbeid mellom de norske universitetene innen avansert undervisning, forskning og bruk av kostbare ressurser.

NMUs sekretariat holder til i Bergen, og driften finansieres ved at universitetene betaler inn en medlemsavgift. Det er UiO som er medlem i det nye konsortiet, mens MN-fakultetet har påtatt seg ansvaret på vegne av UiO.

Kontaktpersoner:

Professor Nils Chr. Stenseth, MN-fakultetet

Professor og visedekan Finn-Eirik Johansen, MN-fakultetet

Professor Jarl Giske, marin dekan ved Universitetet i Bergen

Nasjonal NMU-koordiator Beatriz Balino, Universitetet i Bergen

Les mer om marin forskning på Titan.uio.no:

Mer informasjon:

Norsk marint universitetskonsortium (NMU)

Kommentarer

Universiteter snakker med en stemme. Det blir som å slå dem sammen. God ide norske universiteter er for små alene.

Les også

Nico König, doktorgradsstipendiat ved Kjemisk institutt

Vil frakte målsøkende medisiner rundt i kroppen i ørsmå molekyl-esker

Forsker Nico König bruker verdens største instrumenter til å undersøke noen av verdens minste strukturer. Målet er å utvikle molekyler som bygger seg selv sammen til bittesmå "esker" som skal kunne frakte målsøkende medisiner rundt i kroppen og slippe dem ut igjen bare der de kan virke helbredende.