Artikkel

Norske forskere har funnet behandling mot prostatakreft med svært god effekt

Fahri Saatcioglu er professor ved Institutt for biovitenskap
– Det er et virkelig stort fremskritt vi nå har gjort, sier professor Fahri Saatcioglu. Bruk bildet.

Norske forskere har funnet behandling mot prostatakreft med svært god effekt

En ny behandling som virker sterkt hemmende på utviklingen av prostatakreftsvulster, er funnet av en internasjonal forskergruppe ledet fra Universitetet i Oslo. Behandlingen kan også forsterke virkningen av medisiner som allerede brukes mot prostatakreft. Den vitenskapelige artikkelen ble publisert i Nature Communications torsdag 24. januar.

Prostatakjertelen ligger rundt den første delen av urinrøret hos menn.

Prostatakjertelen ligger rundt den første delen av urinrøret hos menn. Den poseformede kjertelen under urinblæren er en av sædblærene. Illustrasjon: Colourbox.

Professor Fahri Saatcioglu ved UiOs Institutt for biovitenskap (IBV) leder en forskergruppe som undersøker hvordan androgener – mannlige kjønnshormoner – påvirker risikoen for å bli rammet av prostatakreft. Forskerne har gått grundig til verks i studiet av det som kalles intracellulære signalveier i prostatakreftceller, og det er denne grunnforskningen som nå har gitt lovende resultater. Den vitenskapelige artikkelen som presenterer resultatene ble 24. januar publisert i det høyt ansette tidsskriftet Nature Communications.

You can also read this article in English

– Det er et virkelig viktig fremskritt vi nå har gjort. Vi har vist at et kjemisk stoff som kalles MKC8866 har svært god effekt mot veksten av prostatakreftceller både i cellekulturer og i dyreforsøk, og vi er allerede i ferd med å planlegge kliniske forsøk med mennesker. Vi regner med at disse forsøkene kommer til å bli gjennomført i Skandinavia og Vest-Europa, forteller Saatcioglu.

Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn i Norge. Det oppdages hvert år ca. 5000 nye tilfeller, ifølge Kreftregisteret. Det var over fire ganger så høy forekomst av prostatakreft i 2017 som på 1950-tallet, men samtidig er behandlingene blitt stadig bedre, slik at mange flere lever lenger og dør med, snarere enn av, prostatakreft.

Men det er fortsatt stort behov for nye medisiner mot prostatakreft, siden det fortsatt er slik at ca. 1050 nordmenn hvert år dør på grunn av sykdommen.

Griper inn i en kjedereaksjon

MKC8866 er et lite molekyl som tilhører en stoffgruppe som kalles hydroksy-aryl-aldehyder
Molekylet MKC8866 tilhører en stoffgruppe som kalles hydroksy-aryl-aldehyder. Nå har det vist seg at molekylet gir lovende resultater i behandlingen av prostatakreft. Illustrasjon: IBV Bruk bildet.

Medikamentet MKC8866 er et lite molekyl som hører til en stoffgruppe kalt hydroksy-aryl-aldehyder. Det er utviklet av det opprinnelig USA-baserte farmasi-konsernet MannKind Corporation, som har undersøkt og kartlagt virkningen av til sammen ca. 200 000 kjemiske stoffer. Professor Saatcioglus forskergruppe har dokumentert at MKC8866 motvirker prostatakreftsvulstenes vekst og vist at det griper inn i en slags kjedereaksjon – en signalvei – som har med cellenes stressrespons å gjøre.

– Alle celler i kroppen kan oppleve ulike former for stress fra tid til annen, og kreftcellene er under ekstra mye stress fordi de skal vokse fort mens de har problemer med å få tak i nok oksygen og næringsstoffer. Derfor «kaprer» kreftcellene de normale cellenes stressresponsmekanismer og bruker mekanismene til sin egen fordel for å overleve. Vi har funnet en måte å blokkere denne «kapringen» på, og dermed kan ikke kreftcellene lenger klare seg, forteller Saatcioglu.

Den intracellulære signalveien som er sentral i den nye oppdagelsen, er knyttet til cellenes endoplasmatiske retikulum. Dette er et lite celleorgan, en organelle, som består av et nettverk av små membraner i celleplasmaet. Mange av cellens biokjemiske prosesser foregår i disse membranene.

Fakta om prostatakreft:

  • Prostatakjertelen ligger rundt urinrørets øvre del hos menn og produserer et sekret som inngår i sædvæsken
  • Prostatakreft er den hyppigste og mest dødelige kreftformen blant menn i den vestlige verden, nest etter lungekreft
  • Ca. 30 prosent av alle menn i 50-årene har forstadier til prostatakreft. Bare en liten andel utvikler seg til farlig kreft som må behandles

Professor Saatcioglu og samarbeidspartnere påviste i 2015 både én signalvei som er aktivert og en annen som er hemmet i prostatakreftceller, dermed begynte de å studere den aktiverte signalveien – med betegnelsen IRE1 – nærmere. Det har ikke tidligere vært kjent at denne signalveien har en funksjon i utvikling av prostatakreft, men IBV-forskerne fant snart ut at den er særs viktig for aktiveringen av et onkoprotein – et protein som har en viktig rolle i prostatakreft – med betegnelsen c-MYC.

– Nå har vi brukt MKC8866, som ble utviklet for andre formål, og vist at stoffet hemmer den signalveien og onkoproteinaktiveringen. Dermed hemmer det også veksten av prostatakreftsvulster både in vitro – cellekulturer i vekstskåler –  og in vivo – i musemodeller med prostatakreft, forteller Saatcioglu.

Fra grunnforskning til klinikken

– Dette fremskrittet er et resultat av grunnforskning og translasjonsforskning som har pågått i ti år, forteller Saatcioglu. Translasjonsforskning er en type medisinsk forskning som tar sikte på å omsette kunnskap fra grunnforskningen til praktiske anvendelse i pasientbehandlingen.

Snitt gjennom en celle med kjerne, endoplasmatisk retikulum etc.
Det endoplasmatiske retikulumet (ER), her i lyseblått, er en av de viktigste "små-organene" i en dyrecelle. MKC8866 hemmer spesifikke reaksjoner som er typisk for ER i prostatakreft. Illustrasjon: Kelvinsong, WIkimedia Commons

– Det er veldig stor innsats gjennom mange år som ligger bak denne forskningen. Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke alle de studentene, ansatte og samarbeidspartnerne som har vært med på ulike deler av dette og de organisasjonene som har støttet oss økonomisk. Hvis vi lykkes med de kliniske forsøkene, og det tror jeg vi har gode sjanser til, kan vi ha en ny medisin ferdig utviklet om kanskje fem-seks år, tilføyer han.

Professor Saatcioglu forteller at det er flere årsaker til at forekomsten av prostatakreft i Norge og andre vestlige land har økt kraftig siden 1950-tallet. En av de viktige årsakene er at vi lever lenger, og prostatakreft er først og fremst en sykdom som rammer eldre menn. Nesten halvparten av alle nye tilfeller oppstår blant menn over 74 år, ifølge Kreftregisteret.

Men den vestlige livsstilen og dietten har også stor betydning, forteller Saatcioglu.

– Det er for eksempel slik at risikoen for å utvikle prostatakreft er 20-30 ganger høyere blant amerikanere enn blant japanere. Men for de japanerne som flytter til USA, tar det bare én generasjon før de har utviklet like stor risiko som de «innfødte» amerikanerne, forteller Saatcioglu.

Forskningsprosjektet ved IBV var støttet av Kreftforeningen og Helse Sør-Øst.

Kontakt:

Fahri Saatcioglu, professor ved Institutt for biovitenskap og forsker ved Institutt for kreftgenetikk ved OUS Radiumhospitalet

Vitenskapelige artikler:

Xia Sheng, Hatice Zeynep Nenseth, Su Qu, Turid Frahnow, Lukas Simon, Stephanie Greene, Qingping Zeng, Ladan Fazli, Paul S. Rennie, Ian G. Mills, Håvard Danielsen, Fabian Theis, John B. Patterson, Yang Jin, and Fahri Saatcioglu: IRE1α-XBP1s pathway promotes prostate cancer by activating c-MYC signalling. Nature Communications, January 24 2019.

Sheng, Xia; Arnoldussen, Yke Jildouw; Storm, Margrethe Larsdatter; Tesikova, Martina; Nenseth, Hatice Zeynep; Zhao, Sen; Fazli, Ladan; Rennie, Paul S.; Risberg, Bjørn Åke; Wæhre, Haakon; Danielsen, Håvard Emil; Mills, Ian Geoffrey; Jin, Yang; Hotamisligil, Gökhan S; Saatcioglu, Fahri: Divergent androgen regulation of unfolded protein response pathways drives prostate cancer. EMBO Molecular Medicine 2015, 7(6): 788-801.

Les mer på Titan:

Slik reduserer du risikoen for prostatakreft

Mer informasjon:

Den norske prostatakreftstiftelsen: Norge er på verdenstoppen når det gjelder dødelighet for menn med prostatakreft

Kreftforeningen gir 7,5 millioner til UiO-forskning på prostatakreft

Les også