Artikkel

Fullt hus på innovasjonskonferanse

Ingrid Glad
Ingrid Glad kunne tale for full sal. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

Fullt hus på innovasjonskonferanse

Over 500 mennesker fra næringslivet, offentlig sektor og akademia møtte opp på den første innovasjonskonferansen "Fra data til innsikt". Nytteverdi, brukerorientering og kvinner var blant fokusområdene.

Ifølge Kristin Vinje, visedekan for innovasjon og samfunnskontakt, var målet med konferansen å vise frem noen av Norges mest innovative teknologimiljøer.

Innovasjonskonferansen
Før det starter. Kristin Vinje, Morten Dæhlen, Marianne Fyhn og Ingrid Glad. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

Det skal gi mer kunnskap om hvordan man utnytter de enorme datamengdene til beste for samfunnet.

Dekan Morten Dæhlen trakk de store historiske linjene bakover til de første spede sporene av datateknologien og viktige milepæler i utviklingen.

Blant annet var han innom UiOs største IT-pionerer, Kristen Nygård og Ole-Johan Dahl, som utviklet det objektorienterte systemet Simula på 50-tallet – en teknologi som fortsatt lever i de fleste av dagens datasystemer.

Ada Lovelace og Karen Spärck Jones

Innovasjonskonferansen
Iselin Nybø, statsråd. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Konferansen hadde en overvekt av kvinnelige foredragsholdere. Så da Dæhlen trakk fram Charles Babbage, som var den første som så at datamaskiner måtte ha hukommelse, påpekte han at det var Babbages assistent Ada Lovelace som skrev instruksjonene.

– Verdens første programmerer var faktisk en kvinne, påpekte Dæhlen og høstet begeistring i salen.

Også statsråd Iselin Nybø var opptatt av kvinneperspektivet. Hun har latt seg inspirere av britisk-norske Karen Spärck Jones, som var en pioner på tverrfaglig forskning innen lingvistikk og statistikk.

Hun utviklet algoritmer som la grunnlaget for Google og mange andre søkemotorer

– Datateknologi er for viktig til å overlates til menn alene, sa Nybø som anerkjente at innovasjon stammer fra forskning og at samarbeid mellom næringslivet og akademia derfor er viktig.

Statsråden lovet også økte offentlige bevilgninger til teknologiskiftet.

Norges viktigste industri

Innovasjonskonferansen
Arild Waaler, UiO. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Professor Arild Waaler og hans kolleger i SIRIUS-prosjekter jobber med digitalisering av Norges viktigste industri, nemlig oljeindustrien.

– Foreløpig har ikke effekten av digitaliseringen i oljeindustrien blitt målbar. Kostnadene er like høye som før, sa Waaler og påpekte at det brukes enormt mange ingeniørtimer på å lage løsninger, spesifisere og finne data, men at kjerneoperasjonene ikke er digitalisert.

– Her er det enorme muligheter. Det roper etter kunstig intelligens, tilpassede verktøy og metoder. Det er nettopp det SIRIUS gjør, sier Waaler.

SIRIUS, som har 14 partnere, er et prosjekt som bidrar sterkt til å tette gapet mellom næringen og akademia. Prosjektet har vakt stor internasjonal oppmerksomhet.

Kreftbehandling og sikkerhet til sjøs

Professor Ingrid Glad påpekte at mellom data og innsikt bor metodene.

– Det handler ikke minst om statistikk og maskinlæring, sa Glad som kort introduserte BigInsight som er et SFI (Senter for forskningsdrevet innovasjon).

Hun trakk fram to sentrale deler av prosjektet. Hvordan man forsker på personlig kreftbehandling ved å lage virtuelle versjoner av de ulike kreftpasientene og så utprøve ulike kreftbehandlinger på denne modellen. I neste omgang er håpet å finne den perfekte behandling for den enkelte pasient.

Sikkerhet til sjøs handler om å gjøre maskinene mer kritiske og oppdage feil. I og med at kritiske ting skjer sjelden, må maskinene læres til si fra når noe ikke er normalt. Så er det å undersøke om dette skyldes kritiske forhold.

Innovasjonskonferansen
Marianne Fyhn, UiO. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

– Det blir som må lete etter en nål i en høystakk uten å vite at det er en man leter etter.

Hjernen digitaliseres

– Omtrent en tredjedel av oss vil få en eller annen hjernesykdom. Likevel er det manglende kompetanse om mange slike sykdommer, sa forsker Marianne Fyhn.

Hun er tilknyttet flere prosjekter hvor man bruker digital teknologi for å forstå hvorfor biologiske mekanismer i hjernen og dermed hjernesykdommer utvikler seg. Blant annet ser man at visse genvarianter gir økt risiko for schizofreni. Eksperimentene gjøres på en datamodell. For å teste mekanismene brukes dyr.

– Men man kan ikke spørre en mus om den har schizofreni eller om en fiskelarve har en psykose, sa Fyhn som sier forskerne derfor må ty til kreative metoder. For eksempel brukes det faktum at schizofrene skvetter lettere, sa Fyhn.

Innovasjonskonferansen

Berit Svendsen, Vipps. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO  Bruk bildet.

– Vipps, så erobrer vi verden

Berit Svendsen leder utenlandssatsingen til den populære appbaserte betalingsløsningen Vipps, som på kort tid har fått over tre millioner norske kunder.

– Ikke minst er vi veldig godt fornøyd at vi er den best kjente merkevaren blant unge, sa hun.

Nå står resten av verden for tur. Hun fortalte av Vipps har blant annet inngått en avtale med det kinesiske selskapet AliPay med 700 millioner brukere.

Det betyr at kinesere på reise i Norge kan betale med AliPay.

Svendsen fortalte også at Vipps nå ser på det europiske markedet

– 11 prosent av transaksjonene og ca 3 prosent av verdiene betales kontant i Norge. Men i Europa utenfor Norden er det hele 80 prosent som fortsatt betales kontant. Det utgjør en stor mulighet for oss.

Robotikk, digitalt driv og brukere i fokus

Forsker Kyrre Glette viste videoer av hvordan kunstig intelligens kan gjøre robotene smarte og i stand til å lære av erfaringer.

Innovasjonskonferansen
UiO-forsker Kyrre Glette og DyRET. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Hans forskningsgruppe på Institutt for informatikk jobber også med 3D-printing og utvikle roboter i ulike fasonger som kan operere i røffe omfigler og som kan bevege seg med rytmiske bevegelser.

– Det er et vanvittig driv i den digitale næringen, mente Heidi Austrid som leder bransjeorganisasjonen IKT-Norge.

Innovasjonskonferansen
Heidi Austlid, IKT Norge. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Hun påpekte at det viktigste fokuset må være å bruke teknologien til å løse de store utfordringene.

– Forvaltningen av dataene er vitkigst. Brukeren må være i fokus når teknologi utvikles.

Innovasjonskonferansen
Tone Bratteteig. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

– Takk for lissepasningen, sa professor Tone Bratteteig som etterfulgte henne som taler.

– Hvis teknologien ikke fungerer, er det som oftes dårlig design som er årsaken.

Hun jobber med design av informasjonssystemer, som det er en lang tradisjon for i ved UiO. Simula-oppfinner Kristen Nygaard var den som i sin tid tok initiativ til å jobbe med dette.

– Også Ada Lovelace var opptatt av brukerne, sa Bratteteig som påpekte at mange sliter med å henge med i den digitale utviklingen

– Skattemeldingen er digitalisert. Men det er et problem at 165.000 ikke ser på den digitale skattemeldingen, mange synes det er mystisk og vanskelig, sa Bratteteig som mente den som har skoen på må ha et ord med i laget når teknologi utvikles.

«Organisering av data er den nye oljen»

Innovasjonskonferansen
Morten Dalsmo, SINTEF. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

SINTEF-topp Morten Dalsmo har ledet regjeringens digitalrapport Digital21, som ble ferdig i fjor høst. Han ga noen smakebiter fra innholdet på konfernansen.

Gruppen har satt opp 64 viktige digitale grep som skal være et grunnlag å jobbe videre ut ifra. 16 teknolgier ble utpekt som spesielt viktige.

– Av disse er kunstig intelligens, tingenes internett, stordata og autonome systemer de vi mener bør prioriteres høyest, sa Dalsmo.

Innovasjonskonferansen
Tommy Bjørnsen, DNV GL. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Gruppen foreslår en senterordning for næringsdrettet digitalsering og fremhever at alle utdanninger bør ha noe digitalt i seg.

Det var også bred enighet om at «Organisering av data er den nye oljen».

Digitaldirektør Tommy Bjørnsen DNV GL avsluttet konferansen med å fortelle om selskapets digitale reise og utviklingen av en egen plattform for digitalisering.

 

 

Kategori: 

Les også

Tim Berners-Lee

World Wide Web runder 30 år

I dag er det 30 år siden Tim Berners-Lee begynte å låse opp døra som stengte «folk flest» ute fra Internett. Nå kjemper han for at nettet skal være åpent og fritt, sikkert og trygt.