Artikkel

Betlehemsstjernen

Betlehemsstjernen

Giotto di Bondone (1267–1337)
Giotto di Bondone (1267–1337): Vismennenes tilbedelse fra 1303. Legg merke til kometen rett over stallens tak, antageligvis inspirert av Halleys komet som viste seg i 1301.

Betlehemsstjernen, hva var den egentlig? Mange i dag, teologer inkludert, har lett for bare å se på den som en konstruksjon for å gi Jesu fødsel større betydning. Men hvis vi skal ta forfatterne i det nye testamentet på alvor og tro at de faktisk beskrev det de så, om enn farget av sin tids vitenskapelige forståelse, hva kan det ha vært?

Det synes umiddelbart ganske merkelig at det skal ha vært et objekt som plutselig dukket opp i øst, beveget seg langsomt og så viste seg over Betlehem slik som det står i Matt 2.1-2 og 9: «Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»» og «Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var.«

Jesu fødsel ble etter beste evne tidfestet i år 525 av munken Dionysius Exiguus ved at Jesu omskjærelse ble satt til 1. januar år 1. Det er litt uklart hvordan tidspunktet på året ble fastlagt, men en forklaring jeg har hørt er basert på antagelsen om at profeter alltid døde på sin unnfangelsesdag. Siden Jesu korsfestelse var regnet til å være 25. mars, skulle det da tilsi 25. desember.

Men det er flere teorier for hva Betlehemsstjernen kan ha vært:

  1. Tre sammenstillinger av Jupiter og Saturn i år 7 f. Kr. på henholdsvis 29. mai, 29. september og 4. desember. Denne teorien går tilbake til den persisk/jødiske astronomen/astrologen Masha’allah ibn Atharī (ما شاء الله ابن أثرى اليهودي , 740–815) og er også fremmet av David W. Hughes, «The Star of Bethlehem«, Nature, des. 1976. Han mener at Jesus ble født mellom de to siste konjunksjonene, i oktober år 7 f.Kr.
  2. En sammenstilling av de tre planetene Jupiter, Saturn og Mars i februar i år 6 f.Kr.. Johann Kepler (1571-1630) likte denne hypotesen og regnet ut at slike konjunksjoner bare skjedde så sjeldent som én gang hvert 805. år.
  3. Stjernen kan også ha vært en nova eller supernova. Nova-teorien stammer fra den franske jesuitten og astronomen J. F. Foucquet (1665-1741) som hadde funnet kinesiske observasjoner av et fenomen som varte i over 70 dager i år 5 f.Kr. Det er mange som støtter den teorien bl.a. Mark Kidger i boka «The Star of Bethlehem: An Astronomer’s View«, Princeton University Press, 1999.
  4. En komet ble først nevnt av kirkefaderen Origenes (185 – 254) og dette er den tidligste kjente teorien for hva stjernen kan ha vært.

Colin Humphreys er professor i materialteknologi ved Cambridge universitet, men med en sterk interesse for tidfesting av bibelske hendelser. Jeg har hørt ham foredra om tidfesting av utgangen av Egypt og han har også skrevet artikler i Nature om når Jesu korsfestelse fant sted  (jeg skrev om det i Aftenposten Viten i 2015). Men når det gjelder Betlehemsstjernen så argumenter han for at det som kinesiske skrifter dokumenterer fra år 5 f.Kr. egentlig er 70 dager med observasjon av en komet og ikke en nova. Hans argumenter er:

  1. Han mener, ved hjelp av eksperter i kinesisk, at observasjonen fra år 5 f.Kr har blitt feillest til å være en nova når det egentlig er en komet.
  2. Det er bare en komet som kan bevege seg slik som nevnt i Matteusevangeliet, ikke novaer eller supernovaer.
  3. En komet er blitt avskrevet fordi den som regel ble tolket som et tegn på at noe negativt skulle skje. Men han viser til at det rundt år 0 er mange eksempler på at de ble tatt som tegn på positive hendelser, som Jesu fødsel, også.

Humphreys mener at det egentlig var tre astronomiske tegn som ledet opp til Jesu fødsel og som ledet vismennene: Først de tre konjunksjonene av Jupiter og Saturn i år 7 f.Kr, så trippelkonjunksjonen av Jupiter, Saturn og Mars i februar år 6 f.Kr og til slutt kometen som var synlig i perioden 9. mars til 6. april år 5 f.Kr.

Så hvis denne hypotesen stemmer feirer vi jul på litt feil tidspunkt, selv om jeg ikke tror at en endring av tidspunktet for jul er noen opplagt vinnersak.

Kilde: Colin J. Humphreys, The Star of Bethlehem – a Comet in 5 BC – and the Date of the Birth of Christ, Q. Jl. R. astr. Soc. (1991), 32 , 389-407
Bilde fra Wikipedia

Først publisert på kollokvium.no, 21.12.2012

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)