Artikkel

Knallstart for rakettsamarbeid

Visions-2-rakett lyser opp Ny-Ålesund
Visions-2-rakett lyser opp Ny-Ålesund i polarnatta 7. desember. Foto fra Andøya Space Centers film

Knallstart for rakettsamarbeid

De fire første av i alt 12 raketter i prosjektet Grand Challenge Initiative – Cusp har fløyet gjennom dagnordlyset litt sør for Svalbard.

Besøk på instrumentlaboratoriet, UiO
Besøk på instrumentlaboratoriet på Fysisk institutt ved UiO. F.v. Maren Charlotte Lithun, Simen Kristiansen (med ryggen til), Espen Trondsen og Doug Rowland (NASA). Foto: Hilde Lynnebakken /UiO

– Fantastisk kampanje! oppsummerer Doug Rowland, som er NASAs prosjektleder for de to rakettene som gikk fra Ny-Ålesund på Svalbard 7. desember.

På vei hjem til USA har han tatt turen innom UiO for en gjennomgang av prosjektet så langt.

– Det skjer egentlig aldri, men denne gangen virket alt, fastslår han.

200 personer

En rakettkampanje er kompleks. I alt 61 personer fra NASA, Andøya Space Center og UiO var i Ny-Ålesund i forbindelse med kampanjen. I tillegg kommer alle involverte andre steder. Rowland kom til at rundt 200 personer i flere land jobbet sammen for å få alt til å fungere.

Alle måleinstrumentene om bord må være klare, alt utstyret som skal sørge for å få raketten opp og ta imot data fra målingene underveis må være på plass, det kan ikke være for mye vind, og ikke minst må fenomenene som en ønsker å forske på, være på riktig sted i rakettbanen.

Jøran Moen og Andres Spicher i Ny-Ålesund
Jøran Moen (t.v.) og Andres Spicher i aksjon i Ny-Ålesund. Foto: Joy Ng/NASA

– Det var disse folkene som var hjernene bak oppskytingen, sier Rowland og nikker mot Andres Spicher og Jøran Moen. Sammen med folk fra UNIS på Svalbard som bemannet EISCAT-radaren kunne de ved hjelp av sanntidsdata fra satellitter og radarer forutsi når det var riktig å sende rakettene av gårde.

Sammen kunne de konstatere at rakettene traff «cusp» - et traktformet hull i jordas magnetfelt hvor partikler fra solvinden kan strømme direkte inn i atmosfæren.

Liv utenfor solsystemet

Inne i trakta stiger temperaturen flere tusen grader, og oksygenmolekyler fra jordatmosfæren strømmer opp i det forskerne kaller en atmosfærefontene.

Det er ingen fare for at jorda mister atmosfæren med det første, men ved å forstå mekanismene for hvordan jorda mister sin atmosfære, lærer vi hvordan planeter som Mars mistet sin.

Dessuten er dette viktig kunnskap når vi leter etter liv på planeter utenfor solsystemet.

Åpne rakett-data

Grand Challenge Initiative – Cusp

Prosjektet ble startet av Andøya Space Center og UiO. NASA er en sentral deltaker. Også JAXA (den japanske romfartsorganisasjonen) og en rekke universiteter i USA og Canada deltar.

Prosjektet inkluderer 12 raketter i 9 ulike kampanjer. Alle skal skytes opp fra Andøya og Ny-Ålesund fra desember 2018 til januar 2020.

En av rakettene er norsk: UiOs rakett ICI-5, finansiert av Forskningsrådet og Norsk Romsenter. Den skal skytes opp fra Ny-Ålesund i desember 2019.

Flere av de andre rakettene bruker også UiOs romværinstrument.

Data fra alle kampanjene skal samles og deles gjennom SIOS.

Hva er neste oppgave nå?

– Jeg skal rydde i dataene og gjøre dem klare for å sendes til SIOS (Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System).

Data fra alle rakettene i GCI Cusp-prosjektet skal samles i en database og gjøres tilgjengelig for andre forskere. Målet er at de første dataene blir åpent tilgjengelig gjennom SIOS data håndteringssystem i midten av juni 2019.

Mer på Titan.uio.no:

Vil du ha flere forskningsnyheter om verdensrommet, teknologi og realfag, følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Les også