Artikkel

Arktisk infrastruktur er truet av tinende permafrost

Et hus med setningsskader Dawson, Yukon.
Et hus med setningsskader sett i Dawson, Yukon, vestligste delen av Canada mot grensen til Alaska. Bygninger er blant infrastruktur som påvirkes av tinende permafrost. Foto: Bernd Etzelmüller/UiO

Arktisk infrastruktur er truet av tinende permafrost

Permafrosten i Arktis tiner. 70 % av dagens infrastruktur i Arktis har høy risiko for å bli påvirket av tinende permafrost de neste 30 årene - selv om klimaendringsmålene i Paris-avtalen blir møtt.

Forskere advarer nå om at innen 2050 kan omtrent tre fjerdedeler av den nåværende befolkningen på den nordlige halvkule med områder med permafrost i Arktis, bli påvirket av skade på infrastruktur forbundet med tinende permafrost. Dette ifølge en studie som nylig ble publisert i Nature Communications.

permafrost

Permafrost er grunn (løsmasser og berggrunn) der temperaturen i løpet av to sammenhengende år ikke overstiger 0 grader Celsius. 

Polare og høyereliggende områder har permafrost, og permafrost påvirker i alt cirka 20 prosent av landarealet på Jorden.

Totalt preges rundt 25 prosent av landjorda i den nordlige halvkulen av permafrost. Det utgjør mer enn 15 millioner kvadratkilometer.

Kilde: Store norske leksikon

Studien antyder at det er fare for tinende permafrost på det meste av den arktiske infrastrukturen, selv om Paris-avtalens mål blir oppfylt.

Truer naturressurser og utvikling

Tinende permafrost like under bakkenivå forårsaket av global oppvarming og et varmere klima kan svekke kritisk infrastruktur, noe som igjen kan utgjøre en alvorlig trussel mot utnyttelsen av naturressurser og bærekraftig utvikling av arktiske samfunn.

På grunn av Arktis' økende økonomiske og miljømessige rolle, er det nødvendig med mer informasjon om risikoen. Den nye studien er utført av et forskerteam bestående av forskere fra Finland, Norge, Russland og Michigan. Fra UiO deltok Bernd Etzelmüller og Sebastian Westermann fra Institutt for geofag ved UiO.

Førsteforfatter Jan Hjort ved University of Oulu i Finland med kolleger gjennomførte i studien en infrastruktur- og risikovurdering av den nordlige halvkulens arktiske permafrostområder under projiserte klimaendringer frem til 2050.

Studie av mulig risiko frem mot 2050

Forfatterne fant ved statistisk modellering av permafrost at størstedelen av den panarktiske befolkningen (ca. fire millioner mennesker), og 70 % av transport- og industriinfrastrukturen ligger i områder med høy risiko for tinende permafrost innen midten av dette århundret. Dette selv om utslipp av drivhusgasser i atmosfæren er stabilisert eller redusert.

En rørledning i Fairbanks-området, Alaska.
En rørledning i Fairbanks-området i Alaska. Rørledninger er infrastruktur som kan påvirkes av at permafrosten tiner. Foto: Bernd Etzelmüller/UiO

Resultatene tyder på at en tredjedel av den panarktiske infrastrukturen og 45 % av hydrokarbonutvinningsfeltene i den russiske regionen i Arktis ligger i områder utsatt for tiningsrelatert ustabilitet i bakken som kan forårsake alvorlig skade på bebygd område.

Forfatterne påpeker at deres studier viser at det er behov for detaljerte risikovurderinger av infrastruktur i en oppvarmet verden. 

Forskerteamet presenterte sine resultater i studien på American Geophysical Union, 2018 Fall Meeting i Washington onsdag 12. desember (se kortversjon). Artikkelen i Nature Communications har siden den ble publisert 11. desember fått stor oppmerksomhet i nyhetene i media over hele verden.

Kontakt:

Bernd Etzelmuller, professor, Institutt for geofag, UiO

Den vitenskapelige artikkelen:

Hjort, J., Karjajainen, O., Aalto, J., Westermann, S., Romanovsky, V. E., Nelson, F. E., Etzelmüller, B., & M, Luoto. 2018. Degrading permafrost puts Arctic infrastructure at risk by mid-century. Nature Communications. 2018: V9: No: 5147 (2018). DOI: 10.1038/s41467-018-07557-4

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Helikopterfrøene fra det tropiske treet Dipterocarpus alatus har imponerende vinger.

3D-printing forklarer hvordan «helikopterfrø» flyr

Mange tropiske tresorter har store "helikopterfrø" som blant annet har begeistret BBC-legenden David Attenborough. Tre UiO-matematikere har nå undersøkt geometrien hos både naturlige og 3D-printede helikopterfrø, og resultatene tyder på at naturen fant den optimale løsningen for millioner av år siden.  

Kjetill S. Jakobsen er den nye lederen for CEES

Hopper etter Wirkola og vil ta CEES til nye suksesser

Kjetill S. Jakobsen fikk litt følelsen av å skulle «hoppe etter Wirkola» da han overtok som CEES-leder etter Nils Chr. Stenseth. Men skal du hoppe etter en vinner, er det bare én ting som nytter: Å satse for fullt.  – CEES skal videreføres som merkevare og prosjekt, men også utvikles videre, fastslår han.

Den svarthvite fluesnapperen er lett å kjenne på den karakteristiske fjærdrakten.

– Kom hit - og gå vekk!

Fuglene har i prinsippet bare to budskap når de synger for å tiltrekke seg en make eller forsvare et territorium, nemlig "Kom hit!" og "Gå vekk!" Det rare er at samme sang inneholder begge budskapene, slik at tolkningen avhenger av hvem som lytter. 

Nyheter fra andre