Artikkel

Jovisst skal vi satse på talentene!

Hermine

Jovisst skal vi satse på talentene!

Fra høsten 2019 kan studenter ved Universitetet i Oslo søke seg inn på det vi kaller et honours-program, et studietilbud myntet på de mest talentfulle og motiverte studentene. Dette representerer noe helt nytt innen høyere utdanning i Norge, og det får mange til å reagere. Mens vi er vant med å dyrke frem talenter innen musikk og idrett blir det straks debatt når vi snakker om å dyrke frem talentene i skolen og i akademia.

Talentfulle barn og unge går for lut og kaldt vann

Selv om vi har en relativt dårlig historikk når det gjelder å tilby barn og unge med spesielle talenter utfordrende oppgaver, begynner det så smått å skje en endring. Men det er dessverre fortsatt slik at det ikke er en kultur for å gi disse elevene spesiell oppmerksomhet, og mange av disse går for lut og kaldt vann! Regjeringen sier i St. meld 21 at tilpasset undervisning betyr at alle elever – også de med stort læringspotensial – skal få tilpasset undervisning. Det begynner å gå opp for skolemyndighetene at det er behov for å tilpasse undervisning også til de aller mest talentfulle barna, ikke bare barn som har ulike utfordringer med å lære.

En norsk forskningsrapport understreker at talentfulle elever som ikke blir tilstrekkelig stimulert i skolen, sliter med både frafall, atferdsproblemer, underprestering og psykiske vansker. Det norske skoleverket diskriminerer 10-15 % av elevene som kunne ha hatt mer faglige utfordringer.

Mange tror kanskje at disse barna klarer seg godt selv, men det er ikke nødvendigvis riktig. Hvis Harry Potter-universets Hermine eller Roald Dahls Matilda hadde gått i norsk skole, ville de mest sannsynlig ha kjedet vettet av seg, og kanskje hadde de følt seg utenfor og sluttet før de hadde fullført videregående. Akkurat som andre barn, trenger de talentfulle elevene også å etablere gode arbeidsvaner, utvikle strategier for å møte stadig mer krevende utfordringer, og få muligheten til å utvikle sitt potensial. Man trenger tilpasset undervisning ikke bare for elevene som sliter, men også for de aller mest talentfulle elevene.

Lærerutdanning

For å lykkes med dette må vi også gjøre noe med lærerutdanningen. Tradisjonelt sett har det vært liten oppmerksomhet knyttet til elever med stort læringspotensial i lærerutdanningen.

I en ny lærerutdanning bør man etter vår mening også i større grad inkludere ny kunnskap om hvordan læring skjer i hjernen. Det har etterhvert utviklet seg en helt ny vitenskap som dreier seg om å koble nevrovitenskap og pedagogikk. Slik kunnskap får betydning først og fremst fordi det belyser at det lærende individet er i konstant endring rent fysisk og at hjernens utvikling er avhengig av de erfaringene som barna får. Den kunnskapen må vi ta i bruk. Vi trenger også ressurser til forskningsmiljøer som kan bygge opp kompetanse i lærerutdanningen.

Vi må utvikle skolen, slik at den faktisk gir muligheter for alle barn. Barn er forskjellige, og de lærer på ulike måter. Målet er at alle skal lære mer, både de som sliter med å tilegne seg grunnleggende ferdigheter i basisfagene, men også slike elever som Hermine og Matilda. Det finnes også mange slike elever rundt omkring i norske skoleklasser, og de fortjener også den beste forutsetningen for å utvikle sitt potensial.

Om honours-programmet

I et utdanningsperspektiv bør vi også legge til rette for tilpasset undervisning i høyere utdanning. I stortingsmeldingen Kultur for kvalitet, peker departementet på at det i Norge ikke har vært egne tilbud for de mest talentfulle studentene. Det vil vi gjøre noe med! Som min gode kollega Solveig Kristensen skriver i Khrono; Tiden er inne for studietilbud til spesielt motiverte og talentfulle studenter. Ved Universitetet i Oslo kan derfor studentene velge et studieprogram spesielt rettet mot de mest talentfulle og motiverte studentene. Vi vil utvikle en kultur for slik satsing på lik linje med andre land i Europa for å ivareta studentenes behov og den humane kapitalen på en tilfredsstillende måte.

Vi mener det er på høy tid å tørre å satse mer på talentene, også innenfor skolen og i akademia. Vi må gi alle elever og studenter like muligheter til å utvikle sitt potensial. Vi må satse både i bredde og i topp. Akkurat som i idretten og i kulturlivet. Det fortjener elevene og studentene, og det er bra for landet. Her er det mer å hente.

En forkortet versjon av denne artikkelen ble publisert i Dagbladet 11, desember.

 

 

 

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)