Artikkel

Hopper etter Wirkola og vil ta CEES til nye suksesser

Kjetill S. Jakobsen er den nye lederen for CEES
Kjetill S. Jakobsen har vært med i CEES helt fra starten av og tok initiativet til en av Senterets største suksesser. Bruk bildet.

Hopper etter Wirkola og vil ta CEES til nye suksesser

Kjetill S. Jakobsen fikk litt følelsen av å skulle «hoppe etter Wirkola» da han overtok som CEES-leder etter Nils Chr. Stenseth. Men skal du hoppe etter en vinner, er det bare én ting som nytter: Å satse for fullt. – CEES skal videreføres som merkevare og prosjekt, men også utvikles videre, fastslår han.

Forskerprofil

Kjetill S. Jakobsen

Født: 1958 i Orkdal.

Stilling: Professor ved Institutt for biovitenskap.

Aktuell: Ny leder for CEES.

Da det nylig ble klart at professor Nils Chr. Stenseth skulle gå av som leder for Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved UiOs Institutt for biovitenskap etter mer enn ti år, var professor Kjetill S. Jakobsen en åpenbar kandidat til å etterfølge ham. Jakobsen var en av dem i CEES som hadde vært med helt fra starten av, og han var initiativtaker til en av senterets største suksesser.

Det var nemlig Kjetill S. Jakobsen som først forsto at kartlegging av arvestoffet hos viktige arter kom til å bli et stort og viktig forskningsfelt. Dermed gikk han til Stenseth og foreslo at det var på tide å kartlegge genomet hos en av Norges viktigste arter – torsken – og Stenseth fattet poenget med en gang.

Tospannet Nils Chr. Stenseth og Kjetill S. Jakobsen klarte deretter, med mye strev, å finansiere innkjøpet av en sekvenseringsmaskin – og så satte de i gang.

Deltakere på CEES-konferansen i 2017
Forskningssenteret CEES ble etterhvert både stort og slagkraftig. På dette bildet fra studentkonferansen i 2017 står Kjetill S. Jakobsen som nr. tre fra høyre, mens Nils Chr. Stenseth er ca. nr. 30 fra venstre. Foto: CEES Bruk bildet.

I 2011 kom den første vitenskapelige artikkelen fra CEES-miljøet på trykk i Nature, med nyheten om at torsken har et helt spesielt immunsystem. Torsken mangler rett og slett den viktige delen som beskytter mot farlige bakterier og gir immunologisk hukommelse slik vi kjenner det hos andre arter.

Kjetill S. Jakobsen var så tungt involvert i dette arbeidet at han fikk tilnavnet «the codfather». Funnet dannet senere opphav til en hel serie med arbeider innen grunnleggende evolusjonsbiologi.

Rådgiver istedenfor sjuende far i huset

Men Jakobsen måtte likevel tenke seg om både lenge og vel, og forhandle om diverse rammebetingelser, før han gikk inn på instituttleder Rein Aaslands kontor og takket ja til oppdraget.

– Du kan godt sitere meg på at jeg hadde følelsen av å hoppe etter Wirkola! Nils Christian var en veldig markant leder for CEES, med et sterkt engasjement og stor, naturlig autoritet. Det er naturligvis krevende å skulle etterfølge en sånn leder, sier han.

– Dessuten var jeg først litt i tvil om han kom til å klare å holde seg unna etter at han hadde sluttet, men det går helt fint! Han er ikke blitt sjuende far i huset, men jeg får veldig gode råd hvis jeg tar kontakt og spør ham om noe.

Videreføres med ny finansiering

Nils Christian Stenseth
Nils Christian Stenseth ledet CEES i ti år, men er ikke blitt sjuende far i huset etter at han sluttet. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Det vakte uansett litt uro i organisasjonen da det ble klart at Stenseth skulle slutte, og Kjetill S. Jakobsen har fått mange spørsmål om hvordan fremtiden for CEES ser ut.

– Svaret er at CEES skal videreføres både som et selvstendig senter og en seksjon ved Institutt for biovitenskap. Vi får ikke lenger ti millioner i året fra Norges forskningsråd, fordi den tiårige perioden med finansiering som et Senter for fremragende forskning (SFF) er slutt. Men vi har fortsatt ganske romslige budsjetter, sier Jakobsen beskjedent.

Mot slutten av CEES-perioden var millionene fra Norges forskningsråd nemlig bare én del av inntektene. Etterhvert som senteret ble mer og mer kjent, kom det inn stadig større prosjektmidler fra andre kilder, og de siste årene klarte CEES-forskerne å dra inn ca. 100 millioner – hvert år – i prosjektmidler fra blant annet Norges forskningsråd, EU-systemet og NordForsk.

– Vi kommer naturligvis til å fortsette med søknader til disse eksterne finansieringskildene, men det skal ikke benektes at slutten på SFF-perioden har gjort oss litt mer sårbare. Men det hjelper godt at universitetet har bidratt med fire millioner kroner i såkalte innfasingsmidler i en overgangsperiode, kommenterer Jakobsen.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Kartlegging av alle verdens eukaryot-gener

DNA
Kjetill S. Jakobsen ønsker at Norge skal bli tungt med i de internasjonale biologenes "månelanding": kartleggingen av genomene hos alle verdens eukaryoter. Illustrasjon: Colourbox

Desto større grunn til å legge store planer, og Kjetill S. Jakobsen jobber nå blant annet for at Norge og CEES skal bli med som en viktig aktør i det store, internasjonale prosjektet Earth Biogenome Project (EBP). Prosjektet kan beskrives som en månelanding for biologer. Målsettingen er intet mindre enn å sekvensere, katalogisere og karakterisere genomene hos alle verdens eukaryotiske arter (organismer med cellekjerne) i løpet av de kommende ti årene.

EBP er allerede etablert internasjonalt, og flere nasjoner har begynt å ta ansvar for sekvenseringen av arter de føler et spesielt ansvar for. I Storbritannia ble det for eksempel arrangert en folkeavstemning som ga til svar at landets biologer burde ta ansvaret for blant annet ørreten og rødstrupen.

– I Norge har vi allerede tatt ansvar for torsken og laksen, der hadde vi jo godt forsprang allerede. Med de ressursene CEES har i dag, kan vi sekvensere kanskje ti genomer i året, men forskergrupper i Norge bør bli med på en mye større satsing enn som så. Vi bør ha en målsetting om å sekvensere i alle fall hundrevis av arter – og gitt tilstrekkelige økonomiske rammer, bør tallet være over 1000, mener Jakobsen.

Ifølge EBP-lederen Harris Lewin skal prosjektet revolusjonere vår forståelse av hele biologifaget og evolusjon; bidra til å konservere, beskytte og gjenskape biodiversitet og skape nye fremskritt for samfunnet og menneskers velferd. Dette er mye mer enn festtaler, understreker Jakobsen.

– Prosjektet kommer til å avdekke en mengde ny kunnskap om mangfoldet av gener blant verdens organismer. For det andre: Vi får anledning til å bli med på den teknologiske utviklingen av et felt som allerede er i en rivende utvikling. For det tredje: Vi blir en del av et verdensomspennende nettverk av forskere, forklarer han.

– Dessuten ligger det store muligheter for innovasjon i prosjektet. Den farmasøytiske industrien er svært interessert, og landbruksinteressene hilser prosjektet velkommen.

Planlegger ny SFF-søknad

Kjetill S. Jakobsen vil også være med når Norges forskningsråd kommer med en ny utlysning i SFF-ordningen, som gir Norges fremste vitenskapelige miljøer mulighet til å organisere seg i sentre som har ambisiøse vitenskapelige mål. Forskningsrådet har som mål å starte opp nye SFF-er omtrent hvert femte år, og den neste utlysningen vil sannsynligvis ha søknadsfrist i slutten av 2020.

– Vi har utviklet et veldig sterkt miljø her ved CEES, og vi har åpenbart gode sjanser til å vinne fram med en ny søknad. Men vi kan jo ikke sende inn den gamle søknaden en gang til. Isteden skal vi klekke ut noe som er like fremtidsrettet i 2020 som den forrige søknaden var i 2007, lover han.

Støtte yngre forskere

Professor Jakobsen ser altså flere muligheter for utvikling av CEES i årene som kommer, men det er også mange utfordringer som må løses.

å hoppe etter wirkola

  • Uttrykket «å hoppe etter Wirkola» brukes ofte i situasjoner der man skal forsøke å overta en oppgave etter en forgjenger som har vært usedvanlig dyktig.
  • Skihopperen Bjørn Wirkola ble verdensmester i stor bakke og normalbakke i VM på ski 1966 i Oslo og vant den tysk-østerrikske hoppuka i årene 1967–69. Wirkola er fortsatt den eneste som har greid å vinne hoppuka tre ganger på rad.
  • De lærde strides om hvorvidt det var hopp-kollegaen Torbjørn Yggeseth eller NRKs sportsreporter Bjørge Lillelien som brukte uttrykket først.

Kilde: Wikipedias artikkel om Bjørn Wirkola

– Nils Christian var veldig opptatt av å hjelpe fram de yngre forskerne, og det er jeg også. Vi har fortsatt mange midlertidige stillinger – ikke bare på CEES, men i hele akademia, og det kommer ikke til å bli lett å beholde alle de flinke folkene som jobber hos oss i dag. Vi blir antakelig nødt til å utforske mulige alternative karriereveier for noen av dem. Da må vi være kreative, og én mulighet er at noen av dem kan bli forskningskoordinatorer eller spesialister på avansert forskningsadministrasjon som for eksempel kan hjelpe til med å skrive og følge opp de store og tunge søknadene som må skrives til Norges forskningsråd og EU-systemet.

– Det er jo også slik at det blåser en sterk innovasjonsvind over universitetene, og det blir vi nødt til å følge opp. Men innovasjon kan være så mangt, og jeg er for eksempel overbevist om at en deltakelse i Earth Biogenome Project vil skape mange muligheter for innovasjoner. Men CEES skal fortsette å ha sitt hovedfokus på den fremragende grunnforskningen, sier professor Kjetill S. Jakobsen.

Kontakt:

Professor Kjetill S. Jakobsen, Institutt for biovitenskap og CEES

Les mer på Titan:

Kategori: 

Les også

Thorium er kåret til Norges nasjonalgrunnstoff

Thorium er Norges nasjonalgrunnstoff

Oppkalt etter den norrøne guden Tor. Oppdaget i et mineral fra Norge. Store norske forekomster og muligens løsningen på fremtidens energibehov.