Artikkel

Kreering i Aulaen - 6. desember 2018

Munch solen

Kreering i Aulaen - 6. desember 2018

For 24. gang siden jeg startet som dekan har jeg i dag hatt den ærefulle oppgaven å kreere doktorgradskandidater ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Dagens tema var litt om tall og regnemaskiner, selv om hovedoppgaven var å snakke om hver enkelt avhandling før rektor delte ut doktordiplomene.

----------

Hvorfor er det 24 timer i døgnet? Kan det være, hvis vi ser bort i fra tommeltottene, at det til sammen er 24 ledd på de gjenværende 8 fingrene? Eller. Kan det ha noe med månen å gjøre? Eller. Er det rett og slett fordi 12 er et særlig praktisk heltall?

Hele verden er full av tall og min favorittoppfinnelse gjennom historien er oppfinnelsen eller oppdagelsen av tallet NULL. Det kan jo ses på som litt oppsiktsvekkende at noe som kan assosieres med ingenting, nemlig NULL, er viktig, men oppdagelsen av NULL var nøkkelen i utviklingen av det tallsystemet vi har i dag.  Det skjedde trolig i India for ca. 2400 år siden.

Helt fra tallene begynte å bety noe tror jeg at vi mennesker begynte å drømme om å lage en maskin som kunne regne. Kuleramma, som er 5000 år gammel, er kanskje ikke en maskin, men den er et effektivt regneredskap som fortsatt brukes i Asia.

Mange, mange, mange år senere, mer presist i 1694, konstruerte Wilhelm Gottfried Leibniz den første maskinen som kunne utføre alle fire regnearter, nemlig addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon. Juristen Leibniz hadde en slags formening av at han kunne regne ut hva som var rett og galt! Hører vi kunstig intelligens?

Ca. 150 år senere fikk verden en variant av denne maskinen, men nå med hukommelse eller det vi kaller et minne. Nå forstår dere sikkert hvor jeg skal!

Så gikk det ytterligere mange år før den første elektroniske regnemaskin så dagens lys. Det var, sånn omtrent, rett etter andre verdenskrig.

Nå er verden gjennomdigitalisert. Det er datamaskiner overalt og datamaskiner er regnemaskiner. De regner hele tiden. Den kraftigste datamaskinen vi har i Norge kan utføre en million milliarder regneoperasjoner per sekund. Drømmen om å lage en maskin som kan regne har gått i oppfyllelse, og vel så det!

Så, enda et lite spørsmål med et tall. Hvorfor er det 60 minutter i timen, og ikke f.eks. 100? Det har nok en forklaring, det også! Men, nå til dagens oppgave.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet presenterer i dag en samling doktorander fra vår produksjon av kandidater de siste månedene. Dette er kandidater som vil sette sitt preg på norsk og internasjonal forskning, offentlig forvaltning og ikke minst næringslivet i årene som kommer.

Jeg har den glede å presentere for Universitetets rektor våre kandidater som har forsvart sine doktorgrader ved det Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.  Jeg vil be kandidatene komme opp i to puljer.

Første pulje består av kandidater innen biovitenskap og farmasi og jeg ber følgende 9 kandidater komme opp til podiet:

  • Lars Peter Engeset Austdal
  • Antonio Agostini
  • Elisabeth Müller
  • The Trung Tran
  • Milad Hobbi Mobarhan
  • Duarte Nunes de Carvalho Mateus
  • Olja Toljagić
  • Ingvild Gudim
  • Daniel James Hitchcock

Behandling av gravide og nyfødt barn med legemidler er utfordrende da disse legemidlene kan forstyrre prosesser som utvikler hjernen til barn gjennom svangerskap og tidlig oppvekst. Lars Peter Engeset Austdal har, for utvalgte viktige legemidler, i sin avhandling studert modeller og markører som kan anvendes for å øke kunnskapsgrunnlaget rundt sikker legemiddelbruk for gravide og nyfødte barn.

Antonio Agostini har i sin avhandling, gjennom bruk av genteknologi, studert og karakterisert ulike varianter av eggstokksvulst, hvordan disse svulstene oppstår og hvordan de vokser. Dette er avgjørende kunnskap for å utvikle metoder for deteksjon og behandling av denne type, svært ofte, svært alvorlige, kreftform.

Bruk av medisiner som retter seg mot immunsystemet, i stedet for direkte mot kreftceller, har de seneste årene revolusjonert deler av kreftbehandlingen. I sin avhandling har Elisabeth Müller funnet en biomedisinsk bryter som kan skru på kroppens immunceller slik at de begynner å bekjempe kreftceller.

The Trung Tran har i sin avhandling utviklet svært effektive metoder som detekterer og studerer en viss type proteiner, bl.a. i urin fra pasienter med prostatakreft. Metodene trenger, relativt til tidligere målemetoder, svært små mengder testmateriale for å detektere og studere disse proteinene.

En kjent hjerneforsker sa fra denne talerstolen for et par år side: «Vi kan alt om hjernen, bortsett fra hvordan den virker». Milad Hobbi Mobarhan har brukt matematiske modeller for å studere hjernen og med sin avhandling har han særlig bidratt til økt forståelse for hvordan visuell informasjon behandles i hjernen.

Duarte Nunes de Carvalho Mateus har i sin avhandling avdekket viktige funksjoner hos en viss type proteiner i celler. Avhandlingen er med på å danne et enda bedre grunnlag for å forstå mekanismer og reguleringer av faktorer som kan skape kreft og andre livsstilsykdommer.

Utviklingen av klodens enorme biologiske mangfold er i stor grad et resultat av hvordan organismer påvirker hverandre og sitt miljø. Olja Toljagić har i sin avhandling arbeidet med å forstå i hvilken grad evolusjonen og spredningen av gress millioner av år tilbake i tid har påvirket evolusjonen av de drøvtyggere som i dag finnes på jorda.

Ingvild Gudim har i sin avhandling studert et nettverk av proteiner som overfører elektroner til hverandre og funnet at selv om disse proteinene er strukturelt like og har samme funksjon, så er det stor forskjell i hvor raskt de overfører elektroner. Dette er nyttig kunnskap innen industriell bioteknologi, f.eks. når proteiner skal brukes som katalysatorer.

Alle dyr overfører miljøgifter til sine avkom. I sin avhandling har Daniel James Hitchcock funnet at det er store forskjeller mellom ulike arter, dvs. at noen dyr overfører mer miljøgifter enn andre. Et viktig funn er at forskjellene i stor grad skyldes hvordan dyrene på forskjellig måte forbruker energi.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Den andre puljen består av kandidater innen naturvitenskap, informatikk og matematikk, og jeg ber følgende 9 kandidater komme opp til podiet:

  • Cathrine Brecke Gundersen
  • Karl Jakob Kristoffer Wåhlander
  • Waqas Rafique
  • Bjørn Hervold Riise
  • Seraj Mohammad Alabed Fayyad
  • Man Zhang
  • Egil Øvrelid
  • Tobias Schmiedel
  • Lene Liebe Delsett

FNs klimapanel har slått fast at fangst av CO2 i stor skala er nødvendig for å nå klimamålene. Cathrine Brecke Gundersen har i sin avhandling studert miljøeffekter ved fangst av CO2, bl.a. funnet at det i selve fangstprosessen dannes mulige kreftfremkallende stoffer og at disse stoffene bindes i jord rik på organisk materiale.

Karl Jakob Kristoffer Wåhlander har i sin avhandling arbeidet med å lage nye kjemiske stoffer som motvirker kreft. Videre er han utviklet metoder som får de nødvendige kjemiske reaksjonene til gå raskere, som i sin tur gjør stoffet mer effektivt. 

Positron emission tomography, eller PET, er den bildedannende teknologien som gir høyest detaljgrad når man skal se inn i biologisk materiale, f.eks. oss mennesker. Waqas Rafique har i sin avhandling utviklet tracere, dvs. stoffer som injiseres i det biologiske materialet, som i sin tur bidrar til å bedre kvaliteten og bruksverdien av PET-bildene.

Vindturbiner som produserer strøm står på toppen av et sylinderformet tårn som kalles en monopel. Bjørn Hervold Riise har i sin avhandling studert bølgepåvirkning på slike monopeler for vindparker til havs og avdekket at lange steile bølger kan skape plutselige kraftige svingninger i monopelen og at disse svingningene dempes sakte ut. Det er viktig kunnskap når monopeler skal konstrueres for å tåle de belastninger disse svingningene påfører monopelen.

Stadig flere ting er koblet til Internett. Dette skaper mange muligheter for å lage smarte løsninger, men også noen utfordringer, f.eks. knyttet til sikkerhet. Seraj Mohammad Alabed Fayyad har i sin avhandling utviklet metoder og rammeverk for håndtering av sikkerhet i og på tvers av kommuniserende ting.

Datasystemer som integrerer raske beregninger, kommunikasjon og kontroll bruker i stadig flere sammenhenger, f.eks. i selvkjørende biler, båter og fly. Man Zhang har i sin avhandling studert hvordan tilfeldige hendelser og usikkerhet kan forstås og implementeres i slike systemer, bl.a. for å unngå uhell.

Digitalisering i helsesektoren er svært omfattende og handler om implementering av mange IT-systemer i store sammensatte organisasjon. Egil Øvrelid har i sin avhandling studert omstilling og utvikling av IT infrastruktur og tilhørende systemer i helsesektoren med vekt på å forstå hvordan store og små IT systemer bør implementeres og koordineres bl.a. for å oppnå økt effektivitet og fleksibilitet i helsesektoren.

Vulkaner er en trussel mot livet på jorda, samtidig som de er en kilde til økonomisk velstand ved at de gir fruktbar jord. Tobias Schmiedel har i sin avhandling brukt laboratoriemodeller for å undersøke samspillet mellom varm, smeltet stein, dvs. magma, og omkringliggende bergartene i undergrunnen. Kunnskapen fra disse modellene bidra til å forutse potensielle farer og forbedre leting etter ressurser og geotermisk energi.

Lene Liebe Delsett har i sin avhandling studert slektskapet mellom fiskeøgler og har vist at det må ha vært kontakt mellom fiskeøgler fra ulike havområder for 150 millioner år siden. Funnene er basert på undersøkelser av skjeletter fra 26 fiskeøgler funnet på Svalbard.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)