Artikkel

Verdens største e-helse-system er utviklet ved Universitetet i Oslo

Kristin Braa, HISP, DHIS2, Tanzania
Kristin Braa er prosjektleder for HISP og professor ved UiOs Institutt for informatikk. Foto: Gunhild M. Haugnes Bruk bildet.

Verdens største e-helse-system er utviklet ved Universitetet i Oslo

Forskere ved UiO har utviklet verdens største e-helse-system, som bidrar til å redde liv. I Tanzania var systemet viktig for å få stanset et større kolerautbrudd.

Det norskutviklede systemet, som har fått navnet DHIS2, brukes i dag av i alt 67 utviklingsland – et antall som fortsatt øker.

Systemet har revolusjonert innsamling og bruk av helsedata i disse landene. Man trenger ikke dyrt utstyr og dyre lisenser for å bruke systemet, som er basert på åpent kildekode. Det holder med mobiltelefoner og enkle PC'er. Ofte innrapporteres helsedata med SMS. Utviklingen støttes av en rekke investorer, blant annet Gates Foundation, Pepfar, The Global Fund, Gavi, WHO, Unicef, CDC og Norad.

Denne uken er det en stor konferanse om HISP på Zanzibar.

"Hotellet fylles nå gradvis av delegater fra hele Afrika som skal delta på workshopen som starter i morgen. Da skal vi få mer innsikt i hvordan dette programmet brukes i praksis til å distribuere viktig helseinformasjon til og fra myndigheter sentral og lokalt i nesten 70 land", skriver visedekan Kristin Vinje i sin blogg.

Les mer om helsesystemet på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Helikopterfrøene fra det tropiske treet Dipterocarpus alatus har imponerende vinger.

3D-printing forklarer hvordan «helikopterfrø» flyr

Mange tropiske tresorter har store "helikopterfrø" som blant annet har begeistret BBC-legenden David Attenborough. Tre UiO-matematikere har nå undersøkt geometrien hos både naturlige og 3D-printede helikopterfrø, og resultatene tyder på at naturen fant den optimale løsningen for millioner av år siden.  

Ingrid Glad

Fullt hus på innovasjonskonferanse

Over 500 mennesker fra næringslivet, offentlig sektor og akademia møtte opp på den første innovasjonskonferansen "Fra data til innsikt".
De elektriske signalene fra netthinnen kan oppfattes som pixler, som igjen kan beskrives som tall

Hjernens visuelle «skysstasjon» er egentlig en portvokter

Den lille hjernestrukturen som heter LGN ble lenge sett på som en litt uinteressant «skysstasjon» for transport av synsinntrykk fra netthinnen og videre innover i hjernen. Men i virkeligheten kan de 100 000 cellene der spille en aktiv rolle som portvokter og bestemme hvilke bilder hjernebarken skal få se.

Nyheter fra andre