Artikkel

Fyren du tar med deg til en øde øy

Morten Hjorth-Jensen

Fyren du tar med deg til en øde øy

Tre ganger har han fått UiOs undervisningspris. I fjor fikk han Olav Thons pris for fremragende undervisning og midler til et stort samarbeidsprosjekt med amerikanske universiteter om databeregninger i utdanningen. Vi tok en prat med Morten Hjorth-Jensen om samarbeid med studenter og akademiske forbilder. Ja, og litt om fotball.

– Skal du skrive portrett?! Nei, det ville jeg sagt nei til.

Morten Hjorth-Jensen er beskjeden når det er snakk om egen person, men går med på en undervisningsprat over en kopp kaffe.

Som underviser er han umåtelig populær: Han har til enhver tid 12-15 masterstudenter. Emnet hans i computational physics får alltid godt skussmål. Astrofysikkstudenten Maria Hammerstrøm, som anmeldte alle studieemnene på bloggen sin, skrev at hun var «litt forelsket i dette emnet».

Øde øy-kar

Han har fått UiOs undervisningspris tre ganger, og da han sist vår ble hedret med Olav Thons pris for fremragende undervisere, ba Fysisk institutt studentene fortelle hva de setter pris på ved ham.

– Han tek seg alltid tid til ein liten drøs ved kaffemaskina og lytter til forslag som kjem frå studentar. Han er levande interessert i at folk har det bra, fortalte en.

– Jeg har aldri møtt en så rolig, positiv, vennlig og imøtekommende kar, definitivt fyren jeg ville blitt sendt på en øde øy sammen med, mente en annen.

Dette semesteret underviser han i maskinlæring i tillegg til computational physics. Begge emnene har noe over 100 studenter, og i begge emnene er det prosjekter og mappevurdering som gjelder.

– Jeg har alltid likt prosjektbasert undervisning, det utvikler kreativiteten hos studentene. På lab ser jeg dessuten lett hva som virker, og ikke minst blir jeg kjent med studentene.

Navnemysteriet

Apropos kjent med studentene. Hjorth-Jensens tidligere studenter lurer alle på det samme: Selv med 200 studenter virker det som han lærer navnene på alle med en gang. Hva er hemmeligheten?

Morten Hjorth-Jensen
Morten Hjorth-Jensen er aller mest fascinert av mikrokosmos. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO Bruk bildet.

– Ingen hemmelighet, det handler om mønstergjenkjenning, assosieringsteknikk og mange års trening.

Men ett triks bruker han:

– På laben bruker studentene egen laptop, og på den står det gjerne et navn.

Hjorth-Jensen har ikke minst lang øvelse fra mange år som fotballtrener. Han har trent flere lag i yngre årsklasser, blant annet laget datteren spilte på.

– Da nytter det ikke å glemme navn! Har du sett et barneansikt som lyser av skuffelse over at du har glemt navnet uka etter første trening... Hjorth-Jensen humrer.

Fotball er hans store lidenskap.

– Fotball er alt, det er glede og frustrasjon, sier han.

Han har spilt selv hele livet, og han følger favorittlaget Roma tett. Til hans store glede er datteren like fotballinteressert som sin far.

– Vi ser masse på fotball sammen, analyserer og diskuterer kampene.

Italiensk oppvekst

Fascinasjonen for italienske Serie A stammer fra oppveksten i Italia. Faren jobbet i NATO og underviste i satellittsamband på en NATO-skole litt sør for Roma.

– Italiensk var mitt førstespråk, sier Hjorth-Jensen. – Jeg lærte å tenke, skrive og lese på italiensk.

Maten, kulturen og språket, alt var en overgang da familien returnerte til Norge i 1975.

I Norge på 1970-tallet hadde vi jo knapt smakt pizza. Hvordan var det å flytte hit som 14-åring?

– Haha, jeg tror jeg er for høflig til å si så mye om det. Det var et sjokk, det kan jeg si.

Han avslører likevel at han ble invitert på middag til en klassekamerat og fikk servert kjøttkaker og poteter, med en ring overkokt spaghetti rundt.

– Og med ketchup-flaska ved siden av!

Han ser fremdeles litt forskrekket ut ved tanken.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Maskinlæring og kvanteberegninger

Hjorth-Jensen deler tiden si likt mellom UiO og Michigan State University (MSU), hvor han tilbringer hvert vårsemester.

– USA er fremdeles det ledende landet akademisk, og tyngden i fagfeltet mitt er i USA, forklarer han. MSU er rangert som best i verden i kjernefysikk, som er Morten Hjorth-Jensens fag.

– ​Jeg er veldig heldig som har familiens støtte til å tilbringe så mye tid i dette miljøet.

MSU bygger for tiden opp det som blir et av tre ledende kjernefysikk-laboratorier. Dessuten har universitetet store satsinger på de to områdene som Hjorth-Jensen er mest opptatt av for tiden: maskinlæring og kvanteberegninger.

USA er også et spennende samfunn med en interessant historie, mener Hjorth-Jensen, som setter pris på det han omtaler som en «ekstremt sterk akademisk tradisjon» hvor det er bottom-up som gjelder – altså at forskerne selv definerer hva som er interessante problemstillinger.

– Dessuten har jeg et sterkt italiensk nettverk i Michigan, hvor vi samles til stor middag minst én gang i måneden.

Fascinerende mikrokosmos

– Hvilke forskningsspørsmål er du opptatt av for tiden?

– Det kan sammenfattes i én setning: «Hvorfor er synlig materie stabil?». Jeg forsøker å finne teoretiske forklaringer på dette. Det igjen kan forklare hvordan grunnstoffene ble til og hva som skjer i supernovaer.

Men spesielt opptatt av universet er han ikke.

– Mikrokosmos har alltid fascinert meg. Jeg vil forstå naturen ut fra de minste bestanddelene.

I kjernefysikken er det kompliserte sammenhenger, og de matematiske utregningene er tunge. For tre år siden startet Hjorth-Jensen for alvor med maskinlæring.

– Det er et hot tema og har mange anvendelser. Jeg er blant annet med på et prosjekt sammen med Meteorologisk institutt om turbulens.

Læringsmiljø er nøkkelen

Har du en undervisningsfilosofi?

– Målet er å utdanne kritisk tenkende, selvstendige mennesker. De må ha en kritisk holdning både til det de har lært og til det de skal gjøre i framtida. Ideelt sett skal utdanningen være individuell, hvor vi møter hver enkelt og lar dem få utvikle egne talenter og muligheter, sier han.

– Mitt ideal er et læringsmiljø med små fora, framholder Hjorth-Jensen.

I det nystartede masterprogrammet Computational Science, som han leder, forsøker de å få til mentorsamtaler, enten i grupper eller en-til-en dersom noen trenger det. Både faglig og mentalt er dette viktig, mener han.

– Den gamle holdningen som fantes i akademia før, at når du begynner på universitetet, er du voksen og må klare deg selv – det fungerer jo ikke sånn.

Hjorth-Jensen merker at det er flere som sliter med å finne sin rolle i samfunnet, noe som gir seg utslag i depresjon og angst.

– Jeg er ikke behandler, men jeg forsøker å legge til rette for dem faglig. Angst kan lamme en helt, og da nytter det ikke å si «ta deg sammen». Men det er ikke alltid jeg klarer å få kontakt.

Hva får du selv ut av å undervise?

– Jeg plugger et støpsel inn i alle de unge og tapper energi fra dem, smiler Hjorth-Jensen.

– Min erfaring er at hvis du gir noe, får du utrolig mye mer tilbake. Dessuten får jeg et innblikk i tidsånden.

Akademiske forbilder

Og når du ikke er opptatt av fysikk eller fotball, hva gjør du da?

– Mye stillesittende arbeid gjør at jeg bruker mye av fritiden min på å trene. For noen år siden begynte jeg med landeveissykling. Årets høydepunkt var å sykle opp til Mount Evans (4321 moh) i Rocky Mountains sammen med kona mi.

Jeg er lidenskapelig opptatt av historie, økonomi og filosofi, både forskning og populærvitenskap, sier Hjorth-Jensen.

Blant favorittene er den amerikanske økonomen og nobelprisvinneren Joseph Stiglitz’ forskning om ulikhet. En annen er Mariana Mazzucatos The Entrepreneurial State, om at det er den offentlige finansieringen av nysgjerrighetsdrevet, grunnleggende forskning som er basis for innovasjon og økonomisk vekst.

I USA spiller den føderale finansieringen av de nasjonale laboratoriene en stor rolle for økonomien, påpeker han.

Marx og Sartre

– Men mine absolutte favoritter er Marx og Sartre, forteller Hjorth-Jensen. – Karl Marx’ Kapitalen er en åpenbaring å lese.

Av Jean-Paul Sartre holder han fram Critique of Dialectical Reason.

– Det er et ganske tungt verk, men forordet, essayet Search for a method, var en viktig inspirasjonskilde til min forståelse av den vitenskapelige metoden. Indirekte har den påvirket min holdning til undervisning og den vitenskapelige dialogen.

Dialogen, og det å se studentene, møte dem, la dem få forstå at de blir lyttet til og føle at de kan be om råd, er Hjorth-Jensens ledestjerne.

Les mer om Hjorth-Jensens forskning:

Mer på Titan.uio.no:

Les også

Univers-simulering, likner på en svamp

Mørk materie får stadig færre steder å gjemme seg

Mer enn en fjerdedel av universet er mørk materie, en ukjent bestanddel som påvirker vanlig materie gjennom gravitasjon. En ny studie som viser hvor det ikke er vits i å lete, vekker oppsikt blant mørk materie-forskere.

Kan mors medisiner passere over til barnet via brystmelken?

Europeisk mega-satsing skal finne trygge medisiner for gravide

– I dag tar det i gjennomsnitt 27 år før vi vet om et legemiddel er trygt for gravide, og vi har god kunnskap om sikkerheten for kun 5 prosent av legemidlene på markedet. Sånn kan det ikke fortsette, sier professor Hedvig Nordeng. Men nå er UiO med i et gigantisk europeisk prosjekt som skal tette det alvorlige kunnskapshullet.

Kan mors medisiner passere over til barnet via brystmelken?

European mega-venture for safe medications during pregnancy

“It takes an estimated 27 years to determine if a novel medication can be used by pregnant women without risking adverse effects on the fetus or child. This just can’t continue any longer”, says Professor Hedvig Nordeng at the University of Oslo’s Department of Pharmacy.