Artikkel

Hun blir programleder i BBC etter kjærlighetserklæring om mose

Nellie Nilsen
Nellie Nilsen er ny programleder for BBC Earth. Hun slo ut konkurrentene med en video om myrmosen Sphagnum. Foto: Åslaug Brynildsen/UiO Bruk bildet.

Hun blir programleder i BBC etter kjærlighetserklæring om mose

BBC startet i sommer jakten på en ny programleder med engasjement for planeten vår og alt det fantastiske som lever på den. Blant 2800 mulige kandidater vant Nellie Nilsen fra UiOs Institutt for biovitenskap konkurransen.

Nellie Nilsen har flere svar på hvorfor hun er så engasjert i mose. Mange tenker at løvetann er så tøff fordi den vokser gjennom asfalten. Mose vokser på asfalt, den vokser på en vertikal bergvegg, og den vokser på en aktiv vulkan. Den bryr seg fint lite, og det synes hun er inspirerende.

Mose har så fasinerende livssyklus, og så er det mose på absolutt alle kontinenter. I Antarktis, hvor det bare er to karplantearter, er det godt over 100 mosearter. Det viser hvor hardfør den er.

Og det faktum at tidlig i jordas historie var det mose som gikk opp på land og senket den globale temperaturen såpass drastisk at noe kunne overleve. Mose senket temperaturen ved å produsere mer oksygen, slik at det ble mindre karbon i atmosfæren og mindre drivhuseffekt. De er nøkkelen til alt.

Torvmose lagrer enorme mengder karbon. Det er mange mosetyper som er kjempeflinke til å ta opp svevestøv og får det ned i bakken, istedenfor at det fyker rundt i lufta og skader lungene våre. Det er jo magisk, sier Nellie Nilsen.

Hadde det ikke vært så skadelig for myra, hadde hun anbefalt alle å klemme litt på torvmosen, for det er utrolig imponerende hvor mye vann den holder på.

Etasjemosen – detektivens beste venn

Etasjemose
Etasjemose er favorittmosen til Nellie Nilsen. Foto: Klaus Høiland/UiO

Nellies favorittmose er etasjemosen. Den er veldig enkel å kjenne igjen, og den forteller så mye. I sommer var hun på feltarbeid, og langt ute i ingenmannsland utenfor Senja fant hun en plastkurv. Senja er en øy langt ute i havet, og det er mye søppel som blåser dit.

Under plastkurven vokste det etasjemose, og den hadde vokst seg igjennom hullene i plastkurven. Da kunne Nellie knekke av mosen og se hvor mange år plastkurven hadde ligget der, fordi etasjemosen vokser en etasje i året.

Da kunne jeg med sikkerhet si at denne plastkurven hadde ligget der i tre år. Det er detektivarbeid på sitt beste.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Viktig med rollemodeller

En som har inspirert Nellie mye, er professor Anne Krag Brysting ved Institutt for biovitenskap. Det å se en kvinne i professorrollen og se all entusiasmen og gleden for faget, har vært viktig, sier hun. Nellie har også vært med henne på feltarbeid. Det er på grunn av Brysting at Nellie kunne sette seg selv i det mentale bildet at hun også kunne ta en doktorgrad.

Takk for at alle damene i forelesningssalen får noen å se opp til. Jeg tror ikke Anne Brysting innser hvor viktig jobb hun gjør for oss. Og det er kanskje greit, man skal jo ikke ha for mye press på seg heller, sier Nellie.

Les mer om Anne Krag Brystings forskning: Undersøker hvordan arter oppstår på afrikanske himmeløyer

En annen viktig rollemodell er David Attenborough. Nellie drømmer om å bli en programleder som Attenborough, men bare hvis hun får fullført utdannelsen først. For med en mastergrad kan hun fordype seg i mose:

Hvis jeg blir gammel og dør uten en mastergrad, så blir jeg litt lei meg.

Da Nellie startet studiene, tenkte hun at hun kunne gå veien mens den ble dannet. Hun ble overlykkelig da hun fant ut at det er så mye man ennå ikke vet om botanikk og at mose er såpass åpent felt at hun kan kose seg og gjøre hva hun vil.

Viktigheten av å dyrke egeninteresser

Før hun begynte på biologi, tenkte hun bare at mose var mose. Og det er det jo ikke. Det å være på feltkurs og få hjelp til å stikke hånden ned i jorda og finne forskjellig type mose, det har vært viktig. Én type mose ser ut som en palme, den heter palmemose, en annen ser ut som en fjær og heter fjærmose.

Det å få en god introduksjon trenger ikke være så vanskelig, mener hun og skryter av lab- og feltkurs som en god arena for å finne ut av hva en liker.

Entusiastisk programleder på BBC Earth

I sommer startet BBC jakten på en ny programleder med engasjement for planeten vår og alt det fantastiske som lever på den. Blant 2800 mulige kandidater vant Nellie Nilsen konkurransen. Det var hennes entusiasme, og en kort video om torvmosen Spagnum, som overbeviste juryen om at hun var rett person for jobben. På bare 58 sekunder klarte hun å forklare noe vitenskapelig på en lett måte og putte nok fag i det til at det ble interessant.

Det var nesten så Nellie endte opp med ikke å lage videoen, fordi venninnen som skulle filme henne, måtte avlyse. I stedet ble det en bitteliten bjørk ute på en myr som ble kameramann. Og så ringte BBC.

Da jeg fikk vite at jeg hadde vunnet konkurransen, eksploderte hjertet av lykke. For det hadde jeg aldri forventet.

Nå går ferden videre til London, hvor hun skal diskutere ideer til videoer med BBC Earth. Hun begynte å lage en liste over ideer allerede etter at hun hadde sendt inn den første. Nå er listen over videoideer blitt lang.

Jeg skal legge fram mine ideer, og så skal vi finne ut hva som blir best, og jeg gleder meg sånn, sier Nellie.

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Dagens islandshester nedstammer antakelig fra hestene som ble gravlagt sammen med vikinger på Island.

Mektige islandske vikinger fikk hingster med seg i graven

Eldgammelt DNA fra 19 hester i vikinggraver er undersøkt, og det viste seg at alle unntatt én var av hankjønn. Det tyder på at de virile og til dels aggressive dyrene ble slaktet som ledd i et gravferdsritual som skulle markere den avdøde vikingens status.

Else-Ragnhild Neumann

Et forskerliv i stein og vulkaner

Hun ble Norges første kvinnelige professor i geologi og er ikke minst kjent for sine funn om det vulkanske Oslofeltet. På hennes 80-årsdag, 7. desember, deles den første prisen ut i Else-Ragnhild Neumanns navn.