Artikkel

Større ulemper for kvinner enn menn i akademia, viser undersøkelser

Morten Dæhlen
– For meg har FRONT-prosjektet vært en viktig kunnskapsreise, både personlig og som leder, sier dekan Morten Dæhlen ved MN-fakultetet. Her innleder han konferansen om forskningsfunnene fra FRONT. Foto: Julie Kalveland/UiO Bruk bildet.

Større ulemper for kvinner enn menn i akademia, viser undersøkelser

Trakassering, uønsket seksuell oppmerksomhet og lange arbeidsdager trekkes fram som problematisk av kvinner ved UiOs matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Men tiltak for å samle kvinner, gir resultater.

Flertallet av norske studenter er kvinner, likevel er det mennene som dominerer på toppen i akademia. Det gjelder også innen fagene på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN-fakultetet) på UiO.

– Vi opplever frafall av kvinner inn i høyere vitenskapelige stillinger og lederstillinger. Dette er en sterkt uønsket situasjon som vi må ta på alvor og arbeide systematisk med for å få endret, sier dekan Morten Dæhlen.

FRont

Female Researchers on Track (FRONT) er et samarbeid på UiO mellom MN-fakultetet og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet som en del av BALANSE-programmet.

Det er det utført tiltak innen tre områder:

  1. Kulturendring gjennom ledelsesutvikling.
  2. Støttetiltak rettet mot utvalgte kvinnelige forskere.
  3. Bygging av ny kunnskap gjennom forskningen.

Det er blant annet blitt gjennomført workshops for toppledelsen ved fakultetet og opprettet et program for kvinnelige toppforskningsledere og et karriereprogram for kvinnelige postdoktorer, forskere og førsteamanuenser. Det er også blitt gitt mulighet til å søke midler om målrettet og fleksibel skrivefri for kvinnelige førsteamanuenser.

Det er gjennomført spørreundersøkelser blant studenter og ansatte, samt dybdeintervjuer.

De siste tre årene har derfor likestilling og kjønnsbalanse stått på agendaen på fakultetet. Nå er forskningfunnene fra prosjektet Female Researchers On Track (FRONT) presentert. Prosjektet har hatt som mål å skape en langsiktig kulturendring for økt likestilling og kjønnsbalanse ved MN-fakultetet.

– Vi har oppnådd økt kunnskap om og bedre forståelse for de mekanismer som ligger bak den kjønnsskjevheten som eksisterer innen våre fagområder, sier Dæhlen.

– For meg har FRONT-prosjektet vært en viktig kunnskapsreise, både personlig og som leder. Jeg vil takke dyktige og engasjerte medarbeidere som har satt kjønns-ubalanse på dagsorden og gjennomført et prosjektet som har løftet vår bevissthet og skapt positive resultater for fakultetet og hele universitetet.

Flere negative opplevelser

FRONT er gjennomført i samarbeid med Senter for tverrfaglig kjønnsforskning og finansiert av Forskningsrådet som en del av BALANSE-programmet. Som et ledd i prosjektet er det blitt gjennomført surveyundersøkelser blant 1056 mannlige og kvinnelige masterstudenter og forskere.

Kvinnelige studenter oppgir at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet fire ganger så ofte som mannlige studenter (12 prosent for kvinner mot 3 prosent for menn).

Kvinner opplever trakassering noe oftere enn menn (14 prosent for kvinner, 10 prosent for menn).

Kvinner opplever lange arbeidsdager som negativt i større grad enn menn (29 prosent for kvinner, 19 prosent for menn).

– Overrasket

Øystein Gullvåg Holter, Lotta Snickare
Forsker Øystein Gullvåg Holter diskuterer med prosjektkoordinator og forsker Lotta Snickare. De fant store ulikheter mellom kvinner og menn i sine undersøkelser. Foto: Julie Kalveland/UiO Bruk bildet.

– Surveyundersøkelsene viser at det er flere ulemper for kvinner enn menn i akademia. Vi er overrasket over at det er såpass store forskjeller mellom kjønnene. Vi ser et mønster hvor kvinnene på mange punkter presenterer flere dårlige erfaringer enn mennene både i student- og forskermiljøet, sier professor Øystein Gullvåg Holter.

Han jobber til vanlig ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning og har bidratt som forsker i FRONT-prosjektet. I prosjektet er det også blitt gjennomført tiltak, som for eksempel seminar om kulturendring for ledelsen for fakultetet.

– På egenhånd har flere tenkt at det kanskje er de selv som har gjort noe feil, men når de går sammen, ser de mønstrene i erfaringene. Dette får man kun fram når man tar det opp i fellesskap, sier prosjektkoordinator og forsker Lotta Snickare.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

– Viktig med fora for kvinner

Gjennom FRONT er det også blitt opprettet et nytt nettverk for kvinnelige toppforskere. Et av resultatene er ifølge fakultetet at antallet forskningssøknader til EU og Norges forskningsråd har økt. Førsteamanuensis Marianne Fyhn ved Institutt for biovitenskap har deltatt i nettverket og mener forumet har vært helt unikt:

– Jeg ble med fordi jeg tenkte at det ville være god nettverksbygging. Det er få fora hvor du blir kjent med forskere fra hele fakultetet, og det har vært fint å lære mer om hvordan prosessene på de ulike instituttene, sier Fyhn.

Marianne Fyhn
Førsteamanuensis Marianne Fyhn har deltatt i et nettverk for kvinnelige forskere ved MN-fakultetet. – Jeg tror man opplever at man har noen felles erfaringer og utfordringer, sier hun. Foto: Julie Kalveland/UiO Bruk bildet.

Nettverket har hatt workshoper med temaer som har vært ønsket av gruppen.

– Vi har for eksempel invitert inn forskere som er der vi ønsker å komme, som senterledere som har lykkes med store forskningssøknader.

Fyhn tror det har vært viktig med en egen arena for kvinner.

– Jeg tror man opplever at man har noen felles erfaringer og utfordringer. De er kanskje ikke direkte kjønnsrelaterte, men kan oppleves sånn. For eksempel er hersketeknikker noe menn kanskje ikke opplever i like stor grad. Jeg tror det er viktig å ha et forum for utveksling blant kvinner, sier forskeren.

MN-fakultetet oppgir at nettverket for kvinnelige forskere vil videreføres og utvides.

Positive menn

Prosjektet har også sett på menns opplevelse av likestilling. Forsker Øystein Gullvåg Holter har gjennomført dybdeintervjuer med mannlige forskere.

– Mennene var opptatt av å diskutere likestilling, og noen sa at dette er viktig for UiO. En god del av mennene sa at de for eksempel prøvde å framheve kvinnelige doktorander og få til en bedre kjønnsbalanse. Men det var også noen som sa at forskningsløpet er blitt «maskulint» og at kvinner dankes ut. De kritiserte dagens tendenser hvor det er om å gjøre å publisere mye og at internasjonale kandidater, som ofte er menn, utkonkurrerer kvinnene, sier forskeren.

Han mener forskningen viser at det er vilje til endring.

– Mange av mennene vil gjerne diskutere hva man kan gjøre for å skape et bedre miljø. Alt i alt vil jeg si at undersøkelsene viser et system som fungerer skjevere enn vi hadde trodd, at det er et stort potensial for å gjøre noe med dette og at det er viktig å gjøre noe med det, sier Gullvåg Holter.

Resultatene fra prosjektet er under bearbeidelse for publisering.

Mer på Titan.uio.no:

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Jan Tore Sanner

Ut med pugging – inn med programmering

Om et og et halvt år skal programmering inn i en rekke skolefag. Hva betyr det, og hvordan skal det gjøres? Kunnskapsministeren slo et slag for både digital skaperkraft og digital dømmekraft da han deltok på et seminar om veien fram mot skolestart 2020.