Artikkel

Hun er bestevenn med dyr som er 150 millioner år gamle

Lene Liebe Delsett, Svalbard
De 800 knoklene som Lene Liebe Delsett har undersøkt, ble gravd ut på Svalbard i perioden 2004-12 – her fra feltarbeidet. Foto: Spitsbergen Mesozoic Research Group

Hun er bestevenn med dyr som er 150 millioner år gamle

Når vi mennesker kanskje har eksistert i 300.000 år, er det mildt sagt imponerende at fiskeøglene holdt det gående i 150 millioner år. Det utviklet seg en lang rekke familier og arter, med stor variasjon i størrelse og livsform. Så ble de plutselig borte.

Når vi mennesker kanskje har eksistert i 300.000 år, er det mildt sagt imponerende at fiskeøglene holdt det gående i 150 millioner år. Gjennom periodene trias, jura og kritt utviklet det seg en lang rekke familier og arter, med stor variasjon i størrelse, kroppsfasong og livsform.

Få kjenner fiskeøglene bedre enn paleontologen Lene Liebe Delsett. I mer enn fem år har hun levd tett på dem; først som fossilgraver i felt, detter som fossilforsker på museum.

Fiskeøgler - ichthyosaurer

Fiskeøgler var rovdyr som levde i havet i hele jordas mellomalder.

De hadde langstrakt, strømlinjeformet kropp og fødte levende unger. De hadde større øyne enn noe annet kjent dyr og kunne ha mer enn 120 tenner.

I trias, for 252 – 200 millioner år siden, var de opptil 25 meter lange og dominerte livet i havet. Fiskeøglene funnet på Svalbard varierer i størrelse mellom 1 og 6 meter.

Keilhauia nui er en fiskeøgleart fra kritt, som i 2017 ble beskrevet for første gang av Lene Liebe Delsett og hennes kolleger. Den er oppkalt etter geologen Baltazar Mathias Keilhau og miljøorganisasjonen Natur og Ungdom.

Keilhauia nui, fiskeøgle
Slik mener forskerne og kunstneren Esther van Hulsen at fiskeøglen Keilhauia nui så ut. 

Hun har i detalj beskrevet ni skjeletter av fiskeøgler. Tilsammen har hun studert over 800 enkeltknokler fra sein jura til tidlig kritt – alt funnet i det samme området nord for Longyearbyen.

I sin doktoravhandling leverer Delsett en omfattende førstegangsbeskrivelse av Svalbard-fiskeøglene, som stammer fra siste del av jura og første del av kritt. Hun har identifisert og klassifisert 26 fiskeøgleskjeletter. Hun gir en grundig innføring i hvordan fiskeøglene så ut og hvor stor variasjonen var. Hun har til og med en forklaring på hvorfor skjelettene er så godt bevart.

Dermed har hun ikke bare utvidet kunnskapsgrunnlaget om den aktuelle dyregruppen, men også bidratt til økt forståelse av økosystemet i havet for omkring 150 millioner år siden.

Ny art oppkalt etter Natur og Ungdom

– Noe av det morsomste jeg har gjort, er å beskrive en ny fiskeøgleart; Keilhauia nui (se faktaboks). Det har også vært gøy å undersøke deler av skjelettet som har vært lite kjent fra før. Vi ser variasjoner i kroppsfasong som forskerne tidligere ikke var klar over, forteller Lene Liebe Delsett, som i oktober disputerte ved Naturhistorisk museum ved UiO.

En av verdens ledende eksperter på fiskeøgler, professor emeritus Judy Massare fra the State Universityof New York, var førsteopponent ved disputasen. Hun fremhever tre aspekter ved Delsetts forskning:

  • Det er den første beskrivelsen av fiskeøgler fra nordlige breddegrader.
  • Arbeidet bidrar til økt forståelse av livet på jorda i overgangen jura – kritt, en periode med få funn av fossiler av havlevende dyr.
  • Avhandlingen tar for seg flere kroppsdeler som tidligere var ukjent og bidrar dermed til et mer helhetlig bilde og økt forståelse av hvordan fiskeøglene må ha utviklet seg.

Hofter på land og i vann

Lene Liebe Delsett, Svalbard
Dårlig vær og gjørmete forhold satte sitt preg på sommeroppholdene på Svalbard for Lene Liebe Delsett.  Foto: Spitsbergen Mesozoic Research Group

En del av Delsetts forskning handler om fiskeøglens hofter. Det var også temaet da hun deltok i Forsker Grand Prix høsten 2015.

– Det begynte med at vi fant en fiskeøgle med en hofte som var liten og rar. Den stemte ikke med det vi trodde vi skulle finne. Derfor undersøkte jeg hva som fantes av kunnskap om hoften på fiskeøgler. Det viste seg at det nesten ikke fantes informasjon. For meg som forsker representerte dette kunnskapshullet en morsom utfordring. Og med vårt omfattende materiale har vi vært i stand til å levere masse ny kunnskap – både om hoftene og resten av fiskeøglekroppen, sier hun.

Gjennom millioner av år utviklet fiskeøglenes hofter seg fra å være store og brede til å bli små og smale. Det store spørsmålet er selvsagt hvorfor?

– Forfedrene til fiskeøglene var landlevende dyr. For dyr på land er hoftene viktige for å holde kroppen oppe. I vann trengs ikke denne funksjonen. Spørsmålet blir da om reduksjonen i hoftestørrelse bare er et resultat av overgangen til livet i vann. Jeg tror at det må ha vært også andre årsaker. Enten var det en tilpasning som gjorde dem til bedre svømmere og jegere – eller det handlet om sex og forplantning.

Globale eller lokale fiskeøgler?

Et av spørsmålene Delsett og resten av gruppen stilte seg, var om «deres» fiskeøgler hadde kontakt med artsfrender i andre havområder eller om det dreier seg om stedegne arter.

– Helt siden begynnelsen av utgravningene har vi funnet dyr som er forskjellige fra dem som er funnet andre steder i verden. Vi har sett nye skjelettvariasjoner og vi har beskrevet nye arter, både av fiskeøgler og svaneøgler, forteller Delsett.

Delsetts forskning

Gjennom analyse av slektskapet mellom fiskeøgler viser Lene Liebe Delsett at det sannsynligvis var kontakt mellom fiskeøgler fra ulike havområder for ca. 150 millioner år siden.

Delsett har deltatt i Spitsbergen Mesozoic Research Group, som gjorde utgravninger i det såkalte Slottsmøya-leddet på Svalbard i perioden 2004-12. Dette er et svært fossilrikt område, med nesten 60 skjeletter av marine reptiler. Noen av fiskeøgleskjelettene er nesten komplette.

Funnene herfra har bidratt til en sterk økning i den samlede kunnskapen om marine reptiler de siste 10-15 årene.

Delsetts doktorgrad, «Ichthyosaurs from the Jurassic – Creatceaous boundary on Spitsbergen», er den femte som har sitt utspring i Spitsbergen Mesozoic Research Group.

– Samtidig har jeg sett mange likheter med fiskeøgler andre steder. Og jeg har gjort slektskapsanalyser som tyder på at det ikke var en egen gruppe som bare fantes på Svalbard. Vi må gå ut fra at det var utstrakt kontakt med fiskeøgler i det som i dag er Russland, Europa og Sør-Amerika. Det fantes mye åpent hav, og fiskeøglene svømte fort og langt.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

«Men er det ikke en delfin?»

Alle som ser en tegning av en fiskeøgle for første gang, legger merke til to ting: De enorme øynene og at dyret ser ut som en delfin.

Forskerne tror at det store øyet er en tilpasning som gjør det mulig å dykke dypt og utnytte det lille lyset der nede.

At delfin og fiskeøgle har lik kroppsfasong, har ingenting med slektskap å gjøre. Det handler om konvergent evolusjon, som betyr at ulike arter har utviklet samme tilpasning uavhengig av hverandre. Likevel kan likheten med delfiner, og også noen hai-arter, danne utgangspunkt for nyttige spørsmål.

– For eksempel vet vi at hørsel og lyd er viktig for delfiner. Derfor er det relevant å forsøke å finne ut om det samme gjaldt for fiskeøgler, uten at vi har noe godt svar. Generelt i paleontologien bruker vi ofte levende dyr for å forstå utdødde dyr.

Mens delfiner og hvaler har eksistert i 50 til 60 millioner år, fantes det fiskeøgler på jorda i 150 millioner år. Når de hadde suksess med å tilpasse seg gjennom et så enormt tidsspenn, må det være noe vi kan lære av dem, mener Delsett.

– Jeg har tenkt mye på dette de fem årene jeg har holdt på med doktorgraden. Jeg forsker på en dyregruppe som forsvant helt og ikke har etterkommere. Likevel kan vi kanskje bruke kunnskap om evolusjonen hos fiskeøgler til å forstå mer av hva som skjer i dag og hva vi kan vente av framtida. Generelt vet vi lite om havet som dekker det meste av planeten vår. Og for å lære mer om havet, er det viktig å forstå havets historie.

Døde ut lenge før dinosaurene

Fiskeøglene eksisterte i omtrent den samme tidsepoken som dinosaurene på land, men forsvant omkring 34 millioner år før dem. Vi vet ikke årsaken til at de døde ut.

Øglegravergruppen, Lene Liebe Delsett, Svalbard
Den såkalte øglegravergruppen besto av forskere fra ulike fagfelt pluss frivillige. Delsett bak til venstre. Foto: Spitsbergen Mesozoic Research Group

– Jeg har ikke bidratt til noe svar på hvorfor de døde ut, siden mine fiskeøgler er fra lenge før de ble utryddet. Det rare er at fiskeøglene forsvant så lenge før den store masseutryddelsen som tok knekken på svaneøglene i havet og de fleste dinosaurer og andre landlevende dyr. Det finnes ingen klar, entydig hendelse som kan forklare at hele dyregruppen forsvant. Noen mener det hadde med klimaendringer å gjøre. Det kan også ha en sammenheng med konkurranse og tilgangen på mat.

Vi vet at det skjedde store endringer i havets økosystem etter at fiskeøglene forsvant. En av de andre doktoravhandlingene fra Svalbard-gruppen, skrevet av Maayke Koevoets , handler for øvrig om det totale miljøet i havet, med fisk, muslinger og blekksprutlignende dyr. 

Les mer om Koevoets forskning her: Fossiler forteller om et livlig hav for 100 millioner år siden

Overlevde de en masseutryddelse?

Det er heller ikke klart når fiskeøglene trådte inn på arenaen første gang.  De eldste fossilene identifisert som fiskeøgler stammer fra noen få millioner år etter den største av masseutryddelsene, nemlig den som skjedde i overgangen perm – trias, da over 90 prosent av artene forsvant.

Da er vi 250 millioner år tilbake i tid. Til sammenligning kravlet de første dyrene opp fra havet og ble landdyr for 375 millioner år siden.

– Når det er funnet fossiler av fiskeøglelignende dyr fra bare noen få millioner år etter den største masseutryddelsen, kan det ha to forklaringer. Årsaken kan enten være at evolusjonen har gått ekstra fort etter utryddelsen, eller fiskeøgler kan ha overlevd masseutryddelsen. Uansett er det jo veldig spennende, fremholder Delsett.

En paleontologisk aha-opplevelse

For Delsetts del startet interessen da da hun som syvåring kom til Naturhistorisk museum i Oslo, der det var satt opp store telt med bevegelige dinosaurer.

– Jeg hadde jo lest dinosaurbøker, men her fikk jeg oppleve dem. De så rare og kule ut. Det var fascinerende at dette var dyr som faktisk hadde eksistert og at det var mulig å studere dem. Jeg syntes også det var spennende med tidsperioder, systemer og artsnavn.

Da hun gikk på Ringebu ungdomsskole, fikk Delsett tilbringe en arbeidsuke på det som da het Paleontologisk museum. Der ble hun kjent med Jørn Hurum, Hans Arne Nakrem og de andre paleontologene.

fiskeøgleskjelett
Fiskeøgleskjelett av arten Palvennia hoybergeti tegnet av Lene Liebe Delsett.

– Jeg fikk en aha-opplevelse. Her var det voksne, seriøse forskere som hadde som jobb å studere utdødde dyr. Det ble avgjørende for mitt karrierevalg. I dag møter jeg barn og unge som tenker på samme måte, at det ikke går an å jobbe med dinosaurer. Mitt råd er å begynne med geologi eller biologi hvis man har som mål å bli paleontolog.

Paleontologi handler om fortidens livsformer. Så kan man spørre seg hvorfor temaet er relevant i dag. 

– Gjennom å studere fossiler kan vi lære mye om hvordan evolusjon foregår, hvordan arter og slekter og familier utvikler seg – og ikke minst om hvordan økosystemet henger sammen. Vi kan også finne forklaringer på det biomangfoldet vi ser i verden i dag, sier Lene Liebe Delsett, som nå vikarierer som politisk rådgiver i miljøorganisasjonen Sabima.

Vitenskapelige artikler basert på doktorgraden:

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Dagens islandshester nedstammer antakelig fra hestene som ble gravlagt sammen med vikinger på Island.

Mektige islandske vikinger fikk hingster med seg i graven

Eldgammelt DNA fra 19 hester i vikinggraver er undersøkt, og det viste seg at alle unntatt én var av hankjønn. Det tyder på at de virile og til dels aggressive dyrene ble slaktet som ledd i et gravferdsritual som skulle markere den avdøde vikingens status.

Else-Ragnhild Neumann

Et forskerliv i stein og vulkaner

Hun ble Norges første kvinnelige professor i geologi og er ikke minst kjent for sine funn om det vulkanske Oslofeltet. På hennes 80-årsdag, 7. desember, deles den første prisen ut i Else-Ragnhild Neumanns navn.