Artikkel

Finner ukjente mikroalger i Oslofjorden

Carina Rose
Når Carina Rose undersøker vannprøver fra Oslofjorden i elektronmikroskop, dukker det opp et helt spesielt kosmos med mikroalger. Foto: Yngve Vogt/Apollon

Finner ukjente mikroalger i Oslofjorden

Algene produserer halvparten av oksygenet du puster inn. Likevel vet ikke forskerne nok om algene i havet. Nå jakter de på de aller minste av dem i Oslofjorden.

Hvis du trodde at mesteparten av livet i havet er fisk, tar du grundig feil. Vel 90 prosent av biomassen i havet er bakterier, 5 prosent er virus, og 5 prosent er alger. Og det er nettopp alger denne reportasjen handler om.

Algene er selve grunnpilaren i næringsnettet i havet. De er like viktige for livet i havet som plantene er for livet på landjorda. De encellete mikroalgene, planteplanktonet, som flyter fritt i vannmassene, produserer dessuten halvparten av alt oksygenet du puster inn.

Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) har i en årrekke forsket på alger.

– Artsmangfoldet er stort. For å bevare mangfoldet må vi vite mer om hvilke arter vi har og hva som påvirker algebestanden, poengterer professor Bente Edvardsen på Institutt for biovitenskap.

De siste årene har marinbiologene kartlagt algebestanden i ytre Oslofjord.

– Her er det mange ubeskrevne arter. Det gjelder særlig de minste algene og de algene som lever av bakterier. Disse algene vet vi lite om, poengterer Wenche Eikrem, som både er forsker på Norsk institutt for vannforskning og førsteamanuensis ved UiO.

Alt planteplankton skiftes ut hver uke. Det betyr at det i løpet av kort tid kan skje store endringer. Det kan også tenkes at klimaendringene påvirker algene. Når det regner mer, blir elvene som renner ut i fjorden, brunere. Hvis fjordvannet blir brunere, må algene høyere opp i vannsøylen for å holde den livsviktige fotosyntesen i gang.

– Det er derfor viktig å følge med. Vi ser nå flere sydlige arter langs kysten. Hvis det skjer endringer i algesamfunnet, kan det påvirke næringskjeden oppover, påpeker Eikrem.

Giftalgetiden

Bente Edvardsen
Når Bente Edvardsen skal undersøke algene i havet, trekker hun
enten en finmasket håv gjennom vannet eller tar vannprøver fra ulike dyp. Foto: Yngve Vogt/Apollon

Bente Edvardsen ble ført inn i algeforskningen under den store algekatastrofen for 30 år siden. Giftalgen Chrysochromulina polylepis drepte fisk langs hele kysten i Sør-Norge og langs den nordvestlige delen av svenskekysten. Alarmen gikk. Store mengder oppdrettsfisk døde. Årets torskeyngelbestand strøk også med. Hun fryktet det verste.

– Det tok likevel bare to til tre år før livet i havet ble nesten som før, forteller Edvardsen, som skrev en doktorgrad om giftalgen.

Året etter katastrofen dukket det opp en annen giftalge, denne gang i fjordene i Ryfylke. Ti år senere blomstret det opp en alge som drepte oppdrettsfisk. Den var ny for vitenskapen.

– Vi ga den navnet Pseudochattonella farcimen, beretter Wenche Eikrem.

– Det er likevel viktig å påpeke at alger først og fremst er vennene våre. Livet i havet er helt avhengig av dem, påpeker Bente Edvardsen.

Vennene våre

Carina Rose er masterstudent hos de to marinbiologene. Hver måned reiser hun på tokt med universitetets forskningsfartøy, Trygve Braarud. Hun tar algeprøver i noen bestemte områder i Oslofjorden for å kunne følge med på endringene i algesammensetningen gjennom hele året. Et av stoppestedene hennes er ved Bastøy, rett syd for Hurumlandet.

Trygve Braarud
Carina Rose drar hver måned ut med universitetets eget
forskningsfartøy, Trygve Braarud, for å sjekke algebestanden på bestemte steder i Ytre Oslofjord. Foto: Yngve Vogt/Apollon

Algene samles inn ved å trekke en finmasket håv gjennom vannet og ved å ta vannprøver fra ulike dyp. Hun leter etter de minste mikroalgene.

– Det er fortsatt et stort mangfold av mikroalger i Oslofjorden som er ukjente for vitenskapen. Jeg ser etter de mikroalgene som er mindre enn 45 mikrometer, forteller Carina Rose.

45 mikrometer er lite. En mikrometer er en tusendels millimeter.

Elektronmikroskop

De største algene kan observeres i et vanlig lysmikroskop. Når biologene skal studere de minste algeskapningene, må de ty til et elektronmikroskop. I elektronmikroskopet kan de studere detaljer helt ned til en femtedels mikrometer.

I elektronmikroskopet ser noen av algene ut som fryktinngytende romvesener.

Mange av algene er bekledd med små skallbiter. Arten bestemmes ved å se på skallet. Hvis det ikke lar seg gjøre, kan de genteste algen.

Løsningen er å sammenligne algens DNA med hva som allerede er registrert i gendatabankene. Hvis de ikke får treff, er det likevel ikke sikkert at de har funnet en ny art.

– Vi kunne ikke sette navn på 85 prosent av svepeflagellatene i Oslofjorden. Hvis ingen har klart å dyrke dem, er de ikke kartlagt genetisk. Noen av dem er likevel nye for vitenskapen, poengterer Edvardsen.

Solfylte vannmasser

mikroalger
Noen av de minste algene i havet ser ut som fryktinngytende romvesener. Disse er samlet inn fra Oslofjorden og avfotografert gjennom et elektronmikroskop. Mikroalgene skal nå artsbestemmes. Foto: Carina Rose

Brorparten av algene i Oslofjorden befinner seg i de øvre ti meterne i vannmassene. Her får algene mest glede av sollyset. De som er for nær overflaten, kan bli skadet av UV-strålingen. Lenger nede i vannet er det for mørkt.

Ikke alle algene driver med fotosyntese. Noen av dem har mistet evnen gjennom evolusjonen. De lever i stedet av bakterier og andre alger. En skikkelig sleiping er algen Dinophysis, som stjeler kloroplaster – celleorganeller som absorberer sollys –  fra andre alger. Når den har spist offeret sitt, fordøyer den ikke kloroplastene, men beholder dem for selv å kunne bruke dem til fotosyntese.

Møysommelig jobb

Hver gang Carina Rose leter etter alger, tar hun opp ti liter vann. Hun filtrerer bort vannet inntil hun sitter igjen med 20 milliliter.

Bunnrasket fikseres med stoffet glutaraldehyd. Da dør algene og synker til bunns i glasset. Nå kan hun studere fangsten i vanlig mikroskop. For at hun skal kunne studere algene i elektronmikroskop, må hun fjerne alt vannet samtidig som algene beholder formen sin. Jobben er møysommelig. Trikset er å legge en dråpe av fangsten på en glassplate og skylle med alkohol. Alkoholen byttes ut med flytende karbondioksid. Når karbondioksidet varmes opp under høyt trykk, fordamper det sakte ut av algene.

Simsalabim: Hun har nå beholdt formen på alle algene, samtidig som vannet er fjernet.

Som en siste finish dekker hun til algene med et nanotynt lag med platina. Nå er hun klar for det som er selve poenget for enhver spirende algeforsker: Studere algene i elektronmikroskopet for å gruppere og artsbestemme mikroalgene.

– Det er ikke umulig at jeg finner nye arter, forteller Carina Rose og legger til at det er utrolig morsomt å se hvor mye rart som finnes i havet, selv om hun ikke er noe glad i saltvann.

Artikkelen ble først publisert i Apollon

Mer på Titan.uio.no:

Kommentarer

Skulle gjerne visst litt mer om organismene i havet, er det ikke en forskjell på mikrober og bakterier? I boken "Mikrobemangel" står det at den største organiske massen i haver er mikrober. Her er det nevnt bakterier som den største massen, er det det samme?

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Storjoen er  en høyarktisk art som forsvarer sitt reirområde hvis du kommer for nær.

Urovekkende mye miljøgifter i storjo

Storjoer som hekker i Nord-Atlanteren inneholder store mengder miljøgifter, og de hardest rammede fuglene kan inneholde nesten 200 ganger mer enn andre individer. Forskerne har nå funnet forklaringen.

Hver hoppekreps vokste opp i sitt eget lille kammer i laboratoriet.

Faren for å bli spist forsterker virkningen av miljøgift

Forskere ved UiO har, som de første i verden, vist at en naturlig stressfaktor (faren for å bli spist) kan forsterke effekten av en miljøgift i et marint miljø. Forskerne hadde egentlig ventet at de to faktorene ville motvirke hverandre.