Artikkel

BepiColombo drar til Merkur med norsk teknologi

BepiColombo, Merkur
BepiColombo er festet til et Ariane 5 oppskytningsfartøy og nærmer seg klart til avreise. Foto: S. Corvaja/ESA

BepiColombo drar til Merkur med norsk teknologi

En viktig sensor om bord i romsonden BepiColombo er utviklet blant annet ved UiO. Nå settes kursen mot Merkur, og forskerne gleder seg til å få data i retur.

Grytidlig 20. oktober skytes ESA-JAXAs BepiColombo ut i verdensrommet fra Fransk Guyana i Sør-Amerika.

Om bord er den elektriske felt-sensoren MEFISTO (Mercury Electric Field In-Situ Tool). Den har  forskere ved Fysisk institutt på UiO vært med på å utvikle.

Wojciech Jacek Miloch
Wojciech Jacek Miloch forbereder seg på å få masse data fra BepiColombos reise. Foto: UiO

- Vi skal jobbe med dataene når vi får dem, men allerede nå begynner vi å jobbe med simuleringer, sier Wojciech J. Miloh, som er førsteamanuensis ved Fysisk institutt.

- Vi skal simulere hvordan BepiColombo vil påvirke plasmaen rundt seg, slik at vi bedre kan forstå resultater fra målingene som gjøres. Vi ser også på simuleringer av interaksjonen mellom Merkur og solvind.

Dette arbeidet skjer i samarbeid med Japan, noe som passer fint, siden BepiColombo er japansk-europeisk samarbeid, påpeker Miloch.

Flere norske firmaer har også deltatt med romteknologi om bord, lær mer om det på bloggen til AstroMaria.

Steinplanet med metallkjerne

Merkur er den innerste av planetene i solsystemet og bare litt større enn Månen. Planeten har trolig en metallkjerne som fyller halve planeten, men kalles i likhet med Venus, Jorden og Mars for en steinplanet, eller en terrestrisk planet, skriver Store norske leksikon.

I likhet med de andre planetene i solsystemet, ble Merkur dannet for rundt 4,5 milliarder år siden. Den har ingen måner og er oppkalt etter den romerske guden Mercurius. Merkur bruker 87,97 jorddøgn på en runde rundt Solen.

Hett møte

BepiColombo er Europas første tokt til Merkur, som er den minst undersøkte planeten i det indre solsystemet. BepiColombo skal ankomme Merkur i slutten av 2025 og blir møtt av en temperatur på over 350 grader celcius. Planen er at den skal samle data i ett år, med en mulig forlengelse i ett år til.

Dette er et samarbeid mellom den europeiske romfartsorganisasjonenen ESA og japanske JAXA (Japan Aerospace Exploration Agency). Du kan følge oppskytningen fra klokken 03.15 i natt.

BepiColombo legger ut på en lang og tidkrevende reise - her kan du se hvordan de neste årene vil bli:

BepiColombo, Merkur

Illustrasjon: ESA

Mer på Titan.uio.no:

Les også

elementaerpartikler

Hvilken elementærpartikkel er du?

Ingvild Garmo Nilsson er antimyon. Hun jobber ved skolelaboratoriet på Cern, der de har laget en quiz som forteller deg hvilken elementærpartikkel du ligner mest på.

Professor Nils Christian Stenseth blar andektig i Mendels gamle manuskript

– Fantastisk opplevelse å få bla i Mendels manuskript

Professor Nils Chr. Stenseth har opplevd mye i løpet av en lang forskerkarriere, men besøket i St. Thomas-klosteret i den tsjekkiske byen Brno ble likevel noe utenom det vanlige. Der fikk Stenseth nemlig lov til å bla i et av biologiens aller viktigste verk: Munken Gregor Mendels håndskrevne originalmanuskript fra 1865.

Eva Lena Fjeld Estensmo undersøker hvor mye støv som har samlet seg på Kristine Bonnevie

Enkle støvprøver avslører hvem andre som bor i huset ditt

Eva Lena Fjeld Estensmo undersøker støvprøver fra barnehager og private hjem, for å kartlegge hva slags mikroskopiske sopper – både skadelige og harmløse – som vokser innendørs i Norge. Men analysemetodene er så fintfølende at støvprøvene til og med kan avsløre hva folk har i kjøleskapet.