Artikkel

Kan vi bruke loddtrekning mer?

Kan vi bruke loddtrekning mer?

"Promoting people at random makes companies more efficient." skriver Lucy Kellaway (med et glimt i øyet) i Financial times den 15. November 2010. Hun referere blant annet til et arbeid utført av tre italienere ved Universitetet i Catania som ved hjelp av spill-teori og simulering kan påvise at det å trekke tilfeldig fra en søkerbunke (over tid) gir minst like gode resultater som å la mennesker velge blant søkere basert på mer eller mindre subjektive kriterier. En forutsetning, slik jeg har forstått dette, er at det ikke finnes kandidater i søkerbunken som er uegnet for den jobben som skal gjøres.

Vil jeg, som leder, benytte denne metoden ved ansettelser eller forfremmelser? Neppe (med et glimt i øyet)! Men, kan loddtrekning brukes på andre områder der vi i dag gjennomfører tunge prosesser i forkant av vanskelige (eller tilnærmet umulige) valg?

[BAD IMAGE  LINK]

Norges forskningsråd deler ut midler til forskningsprosjekter basert på søknader fra forskere og forskningsmiljøer. En gitt utlysning av midler har en økonomisk ramme som tilsier at en viss prosentandel av søknadene får tilslag og det er ikke uvanlig at andelen som får tilslag er under 5%.  Omfanget av søknader som er sterkt støtteverdige varierer, men den er som regel (alltid) betydelig høyere enn andelen som får tilslag. En søknad kategoriseres som støtteverdig dersom den oppnår en viss karakter på en passende skala. Karakterene er igjen basert på vurderinger gjort av et antall uavhengige fageksperter. En variant av følgende situasjon opptår svært ofte (nesten alltid): I bunken ligger M meget gode søknader med samme karakter. Hvordan velge N søknader fra bunken med M søknader? (N er selvfølgelig mindre enn M.) Metoden som i all hovedsak brukes er at noen mennesker diskuteres seg frem til de N søknadene som skal få støtte. Dette virker, men kunne vi ikke like gjerne ha benyttet loddtrekning?   Bruk av loddtrekning blant gode søknader med samme karakter, f.eks. innen området fri prosjektstøtte i Norges forskningsråd, vil trolig være både rettferdig og ikke minst kostnadseffektivt. Det fordrer selvfølgelig at loddtrekningen brukes systematisk og over lang tid. Det hadde i det minste vært morsomt å prøve!

Det er heller ikke så rent sjelden at jeg står overfor valg som litt karikert kan beskrives som følger: Skal jeg velge "gummistøvler" av høy kvalitet eller "leverpostei" av høy kvalitet? (Dette er egentlig mye vanskeligere enn å velge mellom "epler" og "pærer". Begge deler er jo frukt!) Jeg har aldri, som leder, brukt loddtrekning for å velge mellom to svært ulike goder eller ting som er vanskelig (eller tilnærmet umulig) å sammenligne, men jeg må innrømme at jeg har tenkt tanken.

Migration: 

Kommentarer

Håvard Kolle Riis

Hei
Anbefalt litteratur i denne sammenheng er Terningmannen av Luke Rhinehart:
http://www.amazon.com/Dice-Man-Luke-Rhinehart/dp/0879518642/ref=sr_1_1?i...

Omfattende bruk av terning i valgsituasjoner med blandet suksess og konsekvenser! :)

-Håvard

Hei Håvard,

Takk for nytt tips.

Morten

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)