Artikkel

Fikk aha-opplevelse da de eldre sto og svaiet

pensjonister, dans
Forsker Rune Rosseland har laget et system som gir eldre med en stillesittende hverdag muligheten til å nyte musikk og røre på kroppen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Fikk aha-opplevelse da de eldre sto og svaiet

Forsker Rune Rosseland mener man må fokusere mindre på ulempene ved å bli gammel. Derfor har han utviklet et system som oppmuntrer eldre til å bevege seg til rytmen av Elvis Presley.

– Det produseres mye velferdsteknologi for eldre i dag – alt fra geolokatorer for å finne eldre som går seg bort til pilledispensere – men mange av hjelpemidlene fokuserer på at det å bli gammel er en utfordring eller et problem. Det ville jeg snu på. Jeg ville produsere noe som er positivt og skaper glede og entusiasme, sier Rune Rosseland.

Han forsker på interaksjonsdesign og har utviklet et nytt system for å få eldre i bevegelse. Den konkrete ideen om systemet oppsto etter at designeren tilbragte tid på et aktivitets- og bosenter. Her hjalp han beboerne med tekniske utfordringer og observerte hva de tok seg til.

– De eldre satt mye stille, og flere sa at de skulle ønske at de kunne bevege seg mer. De har en fin treningssal med moderne utstyr, men inntrykket mitt var at den ble lite brukt.

Gyngende entusiasme

Rune Rosseland
Ikke alle kommer seg ut i parken for å mosjonere. Rune Rosseland har gjort det mulig å styre musikk med bevegelse. Foto: Julie Kalveland/UiO

Musikk var derimot et godt likt innslag i hverdagen og mye brukt i sosiale sammenhenger. En episode på senteret brant seg fast hos forskeren:

– En dag satte en av de ansatte seg ved flygelet som sto der og spilte og sang. Noen av de eldre ble så engasjert av å høre på at de begynte å gynge fram og tilbake. Etterhvert begynte de eldre å reise seg og sto og gynget og oppfordret andre til å gjøre det samme. Da tenkte jeg at «her er det noe spennende å ta tak i», sier han.

Med bakgrunn som lydtekniker tok doktorgradsstipendiaten ved Institutt for informatikk fatt på oppgaven med å lage en slags spesialtilpasset jukeboks for seniorer.

Slik virker det

– Kort forklart handler det om å gjøre en bevegelse om og om igjen. Bevegelsen du gjør, styrer tempoet i musikken, forklarer Rosseland og svinger armene fra side til side for å illustrere.

Selve systemet består av en liten, svart boks og en datamaskin. Den svarte boksen har en bevegelsessensor som bruker infrarødt lys til å fange opp bevegelse. Når en person står foran boksen og beveger seg på bestemte måter som er innkodet i systemet, som for eksempel å svinge med armene, spilles det musikk i takt med bevegelsen.

Elvis Presley, Jailhouse Rock
Det er ingen krav til å klare å følge Elvis' bevegelser. Her er han som 22-åring med "Jailhouse Rock". Foto: Metro-Goldwyn-Mayer

– Man kan velge hvilken musikk som skal spilles. Jeg har lagt inn Elvis, Glenn Miller og andre gamle slagere, forklarer Rosseland.

Etterhvert la designeren også til film. De eldre kan følge en sykkeltur i skogen i Norge eller en rusletur rundt i Venezias gater mens musikken spiller.

Danset videre uten lyd

Systemet har han testet ut på flere aktivitetsgrupper for eldre.

– Generelt sa mange av de eldre at det var veldig interessant å prøve systemet, sier Rosseland.

Både en gruppe «senior gamers» med stor forkjærlighet for å spille bowling på Xbox og to grupper for pasienter med Alzheimers, rundt 20 eldre tilsammen, har testet det.

– Med alzheimerspasientene observerte jeg dem mens de brukte systemet og så på ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Stort sett forsto de systemet og klarte å gjøre bevegelsene. Jeg kunne se at de ble inspirert. Du ser at de får kontakt med musikken og kommer i en «groove». Og når de var ferdige med å prøve systemet, nærmest danset de tilbake til sine vanlige aktiviteter, sier Rosseland.

Men han understreker at personlig smak og behag ga forskjeller i hvordan de eldre tok imot nyvinningen.

– Noen synes det er greit å se på at andre bruker systemet, men vil ikke prøve selv. Andre igjen synes ikke dette er noe for dem.

Vil du ha flere forskningsnyheter om teknologi og realfag? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Ser muligheter innen rehabilitering

Systemet Rosseland har prøvd ut, er kun en prototype, men det kan være gevinster i å ta i bruk lignende systemer for eldre, mener han.

– Sammenligner du dette med å hente inn musikere, er jo dette mer lavterskel. Med opplæring ville nok pleierne kunne bruke systemet, sier han.

Men han påpeker at det viktigste var på å forstå opplevelsen av at musikken automatisk tilpasser seg brukerens bevegelsestempo, ikke å lage et spesifikt produkt.

– Avhandlingen min handler om utforsking av dette mulighetsrommet gjennom design, prototyping, brukertesting, diskusjon, observasjon av bruk i kontekst. Den gir ikke svar på om ideen er bra eller bør utvikles.

Han ser likevel at det kan ligge muligheter i å kombinere systemet med medisinsk forskning.

– Jeg har hatt kontakt med en forskergruppe på New York University som forsker på slagpasienter som har mistet førlighet i en arm. Håpet er å kunne trene opp funksjonen i den lamme armen ved å bruke visuell feedback.

Opptreningen skjer ved at man får pasientene til å bevege på en spake med sin friske arm, samtidig som en spake beveger den lamme armen i samme takt. Rosseland koblet systemet sitt til bevegelsene til pasientene slik at de kunne høre musikk og styre takten, på samme måte som for de eldre.

– Musikken kan gjøre det mer motiverende å sitte og bevege seg for å trene opp armen, forklarer han.

Trenger mer positiv teknologi

Rosseland mener det er store muligheter innen velferdsteknologi for den som vil gjøre hverdagen mer spennende for de eldre. Men det er også viktig å forstå hvordan nye teknologier vil passe inn i og påvirke folks liv og menneskelig samhandling, påpeker han.

Selv om intensjonen med en gitt teknologi kan være bra, er det ikke gitt at den vil ha en positiv effekt i reelle brukssituasjoner eller over tid. Derfor er det ekstremt viktig å involvere faktiske og potensielle sluttbrukere i utviklingen, mener Rosseland.

– Det bør absolutt satses mer på velferdsteknologi for eldre. Da tenker jeg ikke spesielt på mitt system, men på tanken om å lage noe positivt, heller enn bare å behandle sykdommer.

Mer om helse og teknologi på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Storjoen er  en høyarktisk art som forsvarer sitt reirområde hvis du kommer for nær.

Urovekkende mye miljøgifter i storjo

Storjoer som hekker i Nord-Atlanteren inneholder store mengder miljøgifter, og de hardest rammede fuglene kan inneholde nesten 200 ganger mer enn andre individer. Forskerne har nå funnet forklaringen.

Hver hoppekreps vokste opp i sitt eget lille kammer i laboratoriet.

Faren for å bli spist forsterker virkningen av miljøgift

Forskere ved UiO har, som de første i verden, vist at en naturlig stressfaktor (faren for å bli spist) kan forsterke effekten av en miljøgift i et marint miljø. Forskerne hadde egentlig ventet at de to faktorene ville motvirke hverandre.