Artikkel

Nobelprisene i kjemi og medisin sett i sammenheng

Nobelprisene i kjemi og medisin sett i sammenheng

Målebeger
Illustrasjonsfoto: UiO

Det er uvanlig at to nobelpriser samme år går til forskere og temaer hvor en og samme UiO-professor er ekspert.  Men professor Inger Sandlie ved Institutt for biovitenskap arbeider innen begge områdene for disse to prisene.

– Jeg synes at nobelprisene som er gitt i år – i kjemi og i medisin og fysiologi – står så nydelig ved siden av hverandre. Det er totalt fem mennesker som får de to prisene. De har noe felles, og det er at alle har arbeidet med fundamentale grunnforskningsproblemstillinger, sier Sandlie.

Først kom nobelprisen i medisin og fysiologi. Tasuku Honjo og James Allison har arbeidet med T-celler og T-cellebiologi. T-celler er hvite blodlegemer og en viktig del av immunsystemet. Immunsystemet har det til felles at det først må aktiveres, og så må det dempes, for at det ikke skal bli farlig eller for mye. Det de har arbeidet med er hvordan immunsystemet dempes.

Stor betydning for kreftterapi

Inger Sandlie
Det er snakk om kompromissløs grunnforskning som viser seg å få så stor praktisk betydning, sier Inger Sandlie. Foto: Terje Heiestad/UiO

Nå viser det seg at disse funnene, som er kjempeinteressante fra et grunnforskningsperspektiv, får stor betydning for kreftterapi. Det er mulig å få T-cellene til å gå løs på kreftceller, ikke bare på infiserte celler, hvis man tar bremsene fra T-cellene.

Allison og Honjo oppdaget disse bremsene og fant ut hvordan de virker. Da fant de også ut hvordan det er mulig å ta bremsene fra dem, noe som gjør at T-cellene går løs på kreftsvulster. T-cellene er fantastisk effektive drepere, og det gjør at vi for første gang kan se for oss at en del pasienter faktisk blir helbredet for kreft. Annen type behandling kan først og fremst være livsforlengende, eller gi mindre smerter og ubehag, men nå er det mulig å se for seg helbredelse av kreft.

Legemidler og antistoffteknologi

– Mens jeg satt og hørte på, og tenkte igjennom nobelpris nummer én, så tenkte jeg at det var veldig synd at dette skulle komme mens antistoff-teknologi ikke skulle få nobelpris. For det er jo faktisk like viktig, og en forutsetning for at dette skal fungere, sier Sandlie.

– Og så gikk det noen dager, og så kom nobelprisen i antistoffteknologi. Og den var rigget på en fantastisk måte fra komiteen, fordi de har satt sammen elementer som passer veldig godt sammen, forklarer hun.

De har satt sammen ny kunnskap om biologien til virus som infiserer tarmbakterier (phage) og basalvitenskapelige studier (Smith) og vist hvordan det får betydning for utvikling av nye biologiske legemidler, som er proteinfragmenter (peptider) eller antistoffer (Winter). Proteinene klones som del av et av virusets kappeproteiner og uttrykkes på overflaten (display). Millioner av varianter produseres, og så selekteres den beste (dirigert evolusjon). Det som brukes for å ta bremsene av T-celler, er nettopp antistoffer.

Gamle bragder – nye resultater

Forskergruppen til Inger Sandlie jobber med phage display og bruker det til utvikling av antistoffer og også andre molekyler som er viktige for aktivering av T-celler.  Det siste er utgangspunktet for bioteknologiselskapet Nextera, som er opprettet av Sandlie og hennes medarbeider Geir Åge Løset, som har en førsteamanuensisstilling ved IBV og Kjemisk institutt.

– Både Smith og Winter har fått prisen for gamle bragder. Det er lenge siden de gjorde studiene som de nå har fått nobelprisen for, men i løpet av de årene som har gått, har vi fått se hvor ekstremt nyttig det er blitt og hvilken betydning det har fått for ny medisin.

Positivt for grunnforskningen

– Jeg synes det er viktige priser. Det som er spesielt stort for meg, er at det er snakk om kompromissløs grunnforskning som viser seg å få så stor praktisk betydning, sier Sandlie.

Mer på Titan.uio.no: