Artikkel

– Kunstnerne har mye å lære av journalistene om teknologi

Joakim Karlsen
Joakim Karlsen har forsket på digitaliseringen i journalistikk og dokumentarfilm. Han ser store forskjeller. Foto: Bård Halvorsen/HiØ

– Kunstnerne har mye å lære av journalistene om teknologi

Nyhetsmediene har kommet mye lengre med digitaliseringen enn dokumentarfilmskaperne, viser fersk doktorgrad. Men innovasjonen i nyhetsmediene kan hemmes hvis man ikke stadig trekker til seg teknologinerder og lar dem gløde.

– Ja, det er store forskjeller. Det er langt mer trykk i nyhetsredaksjonene enn innen dokumentarfilm, sier Joakim Karlsen – som nylig tok doktorgraden  ”Reinventing Journalism” ved Institutt for informatikk på UiO.

Mediebransjen var blant de første som for alvor merket digitaliseringsbølgen, som ble skapt i kjølvannet av at internett ble folkeliggjort på midten av 90-tallet.

Nettaviser, nye fortellerteknikker, nye metoder for gravejournalistikk, massive kutt i tradisjonelle medier og oppblomstring av nye medier er noen av resultatene.

Besøkte de største redaksjonene

Joakim Karlsen har sammen med Erik Stavelin besøkt de største nyhetsredaksjonene i landet: VG, NRK, Aftenposten, TV2, Dagbladet og Bergens Tidende. Målet var å se og høre hvordan de jobbet med datajournalistikk                               

Han opplevde at dette var høyt prioritert i alle redaksjonene.

– Det ble satt av mye ressurser og tid til gravejournalistikk med analyse av store mengder åpne data, men også til å utforske nye digitale fortellerteknikker. Det handler blant annet om nettbasert langlesing med skrolling og multimedia. Multimediasuksessen Snow Fall, laget av New York Times, har i stor grad satt standarden for denne typen nyhetsformidling de siste årene.

Karlsen har selv en sjelden bakgrunn med en blanding av humaniorafag som film og idehistorie samt en IT-master i fortellerteknikk og teknologidesign.

Rett etter at internett ble født, var han med på å lage en dokumentarfilm med Tron Øgrim som handlet om hvordan internett ville utfordre og forandre de tradisjonelle mediene. Filmen hadde tittelen Når ord blir gratis og ble vist på NRK i 1997.

– Man kan vel si at Øgrim traff veldig godt med spådommene, konstaterer Karlsen.

Ånund Austenå, Min butikk

Joakim Karlsen var med på utprøvingen av prototypen "Min butikk" i forbindelse med TV-dokumentaren Vårt daglige brød. Her er regissøren Ånund Austenå på vei inn i butikken på Holmsbu under innspillingen. Foto: Joakim Karlsen

Dokumentarfilmskapere manglet finansiering   

I sitt doktorgradsarbeid fulgte han et uavhengig dokumentarfilmteam og var deltaker i et såkalt transmedia-prosjekt basert på TV-dokumentaren Vårt daglige brød.

Her erfarte han at de store finansieringskildene innen film, NFI (Norsk Filminstitutt) og NRK, hadde mange ideer rundt bruk av ny teknologi og transmedia, som handler om historiefortelling på flere plattformer, herunder også mobiltelefon og PC.

Men de klarte ikke å mobilisere nok penger til utvikling.

– Dermed hadde ikke dokumentarfilmskaperne nødvending finansering til å eksperimentere med nye fortellerteknikker på nye teknologiske plattformer.

Karlsen påpeker at NFI i 2011 tok initiativ til å bevilge penger til transmedia-produksjoner. Det første prosjektet, som fikk støtte, handlet om kystfolket Moken, som lever utenfor Myanmar og Thailand.

Senere fikk også et eksperimentelt prosjekt, hvor folk kunne klippe og lime nye filmer selv på en nettside, midler fra NFI.

Doktorgrad, Joakim Karlsen
"Min butikk" var et transmedia-prosjekt hvor også mobiltelefon ble tatt i bruk.

– Men det ene ble for ambisiøst og lot seg ikke gjennomføre, og det andre slapp opp for penger. Siden har det vært svært laber aktivitet innen utvikling av fortellinger på nye teknologiske plattformer i den norske dokumentar-verdenen. Man har blant annet prøvd seg med hackaton-festivaler i håp om å legge til rette for endring, men alt fortsetter som før. TV-dokumentarer er stabile og endre seg ikke, det er ”business as usual”. Det er synd, for potensialet er stort, mener Karlsen.

Er du interessert i forskningsnyheter om teknologi og realfag, følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Nyhetsmediene ble nødt til å satse på nett

– Hvorfor er det så store forskjeller mellom miljøene?

– Det kan være flere årsaker til det. Men en av grunnene til at nyhetsmediene er såpass frampå, er nok fordi man så at papiropplaget falt, inntektene ble mindre og stadig flere leste nyheter på nett. Mediene innså at det var der framtiden lå, og de var også nødt til å satse tyngre på nett av økonomiske årsaker. Dokumentarfilmskaperne har nok ikke hatt det samme økonomiske presset, sier han.

Men Karlsen mener det også handler om kulturforskjeller.

– Dessverre er en del jåleri i filmbransjen. Flere tenker på dokumentarfilm som kunst og mener blant annet at NRKs Brennpunkt ikke er dokumentar. De ser ikke at dokumentarfilm har mange likheter med nyhetsmedienes feature-journalistikk og langformat-fortellinger. Innen disse genrene har nyhetsmediene fått til mye spennende med nye medieteknologier. Her har dokumentar-kunstnerne mye å lære av journalistene. Disse miljøene burde nærme seg hverandre.

– Sterk journalistikk kan hemme innovasjon

Han har også noen råd til nyhetsredaksjonene.

– Redaksjonene har ansatt flere teknologer. Mange av disse tok raskt på seg journalisthatten. Det vil si at de i stor grad adopterte det journalistiske verdigrunnlaget. Journalistikk har sterke idealer, som å være forkjemper for demokratiet, være kritisk til makta og å få fram de svakes stemmer. Det er bra, men samtidig kan det hemme innovasjonen ved at den løpende utviklingen av ny teknologi og design ikke blir prioritert. Nerdene som gløder for utvikling av ny teknologi, kan bli oversett og ikke premiert, sier Karlsen.

Joakim Karlsen
– Teknologien vil bidra til at nye møteplasser skapes, sier Joakim Karlsen. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Han mener det derfor er viktig at redaksjonene kontinuerlig fyller på med ny teknologisk kompetanse – for å henge med på den raske utviklingen.

– Slipp nerdene til og la dem være nerder, de er avgjørende for nyskapning. De kan bidra på langt flere områder enn i dag. Mange teknologer er vant til å jobbe med interaktiv design som kommuniserer med brukerne, det vil si at de kan programmere og fortelle, designe og formidle. Teknologer har mye å fare med, sier Karlsen, som selv er tilknyttet Høgskolen i Østfold, hvor han underviser i kommunikasjonsdesign.

– Hva ser du i krystallkula de neste årene?

– Teknologien vil bidra til at nye møteplasser skapes, og jeg tror det kan gi de store og sentrale nyhetsmediene store utfordringer. Vi vil nok se ytterligere avskalling og konsolidering her. Samtidig tror jeg lokale medier og nisjemedier går spennende tider i møte. På mindre steder betyr det at flere kan delta, noe som fører til mer åpenhet. Et eksempel på dette er Kandusi.no i min hjemby Halden.

Kamp om annonsekroner og idealer

Han spår også en enda sterkere kamp om annonsekronene.

– De tradisjonelle mediene må ikke bare kjempe mot aktører som Facebook og Google, også små og nye medier vil trolig ta en større bit av kaka.

– Hva med de redaksjonelle idealene i den nye tiden?

– Jeg må innrømme at jeg er noe pessimistisk når det gjelder det journalistiske samfunnsoppdraget i en tid hvor informasjon flyter friere over nett og ”fake news” blir et stadig et større problem, sier han.

– Samtidig får de store mediene trangere kår, noe som gir et stadig sterkere fokus på klikk. Det kan gå på bekostning av kvalitetsjournalistikk. Noen må fortsette å hegne om samfunnsoppdraget, men det må ikke nødvendigvis være de gamle mediene. Med nye teknologiske plattformer stokkes kortene på nytt. Det er viktig framover at både gamle og nye aktører får pressestøtte, momsfritak og andre midler som kan stimulere dem til å utføre samfunnsoppdraget.

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Viktoria Stray

Åtte tips for å unngå møtefellene

Det er mye du kan gjøre for å få det beste ut av møtene på arbeidsplassen, mener forsker Viktoria Stray. Som for eksempel å «dra en Elon Musk».

– Alle er i møter og alle har en mening om møter.

pensjonister, dans

Fikk aha-opplevelse da de eldre sto og svaiet

Forsker Rune Rosseland mener man må fokusere mindre på ulempene ved å bli gammel. Derfor har han utviklet et system som oppmuntrer eldre til å bevege seg til rytmen av Elvis Presley.