Artikkel

Kreering i Aulaen - 20. september 2018

Munch solen

Kreering i Aulaen - 20. september 2018

Nok en gang har jeg hatt gleden av å holde tale til våre ferske doktorgradskandidater. Denne gangen med en innledning om utfordringer og muligheter knyttet til de klimaendringer vi opplever og ser komme i årene som kommer.

----------------------------

Utfordringene innen naturvitenskap og teknologi står i kø, mulighetene er minst like mange, og svært ofte er det slik at utfordringer og muligheter er to sider av samme sak. De oppstår samtidig. La meg illustrere dette med et stort eksempel.

Jorda blir stadig varmere og vi opplever en alarmerende temperaturøkning. Nesten hvert år, de siste 5 årene, har blitt målt til å være det varmeste året siden disse globale temperaturmålingene startet for nesten 140 år siden. 2018 ser ut til å bli et nytt rekordår.  Arktis er bokstavelig talt i ferd med å smelte. Vi vet hvorfor!

Vi har i løpet av de siste 400 årene gravd opp, satt fyr på og pøst ut avgasser, primært CO2, til atmosfæren fra kull, olje og gass som har vært lagret i jordskorpa gjennom en periode på 400 millioner år. Dette tilsvarer at et bål på anslagsvis 3000 milliarder tonn er svidd av på én milliondel av den tiden det tok naturen å fange dette karbonet. Vi vet at vi må gjøre noe med dette.

Det forskes derfor på solceller, vindkraft, utslippsfrie transportløsninger, energieffektive løsninger for oppvarming, kjøling og belysning, metoder for å fange, lagre og bruke CO2, osv. Dette siste er viktig fordi vi i mange år enda vil være avhengig av olje og gass.

Vi vet at en time med sollys på jordas overflate inneholder omtrent like mye energi som hele verdens forbruk av energi gjennom et helt år. Bygger man solcelle-parker på det som defineres som steinørkener (”wasteland”) i Brasil, vil Brasil på disse relativt begrensede områdene kunne produsere anslagvis 64 petawatt-timer per år. Dette tilsvarer omtrent fem hundre ganger mer energi enn det alle norske vannkraftverk produserer til sammen på ett år. I Brasil bor det 40 ganger så mange mennesker som i Norge. Det er mange ting som må løses for å kunne utnytte solenergi på denne måten, men det illustrerer at muligheten er der.

Løsningene ligger i utvikling og bruk av ny kunnskap. Vi må stadig øke vår naturvitenskapelige kunnskapsbase, vi må finne nye teknologiske løsninger, og vi må forstå hvordan vi skal og bør endre vår adferd.

Jeg tror vi klarere det, rett og slett fordi det blir for smertefullt å leve på en veldig mye varmere klode enn den vi lever på i dag.

Men nå til dagens oppgave! Jeg har den glede å presentere for Universitetets rektor våre kandidater som i løpet av de siste månedene har forsvart sine doktorgrader ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Jeg vil be kandidatene komme opp i  to puljer.

Første pulje består av kandidater med avhandlinger innen IKT-feltet og innen geofag. Jeg ber følgende 10 kandidater komme opp til podiet:

  • Lars Kristian Roland
  • Dimitra Chasanidou
  • Siri Fagernes
  • Hai Ngoc Pham
  • Lucas Provensi
  • Torkel Andreas Haufmann
  • Bas Altena
  • Irfan Baig
  • Viktória Baranyi
  • Beyene Girma Haile

Åpne økosystemer eller plattformkonsepter blir stadig mer vanlig når nye IKT-systemer utvikles.  Lars Kristian Roland har i sin avhandling studert hvordan plattformkonsepter kan introduseres på bred front i helsesektoren, herunder hvordan mobile teknologier og ulike app-er kan utvikles for å gjøre hverdagen mer effektiv for helsearbeidere. På mange områder har helseinformasjonsystemer i utviklingsland kommet lengre enn hva som er tilfelle i Norge.

Dimitra Chasanidou har i sin avhandling studert brukermedvirkning i utvikling av plattformkonsepter hos bedrifter. Avhandlingen peker på de viktigste effektene ved denne medvirkningen og at brukermedvirkningen gir mer effektive plattformer når disse er i aktiv produksjon.

Forvaltning av ressurser i datasystemer og nettverk handler også om at denne forvaltningen ikke skal gå på bekostning av ytelse og pålitelighet. I sin avhandling har Siri Fagernes studert desentralisert koordinering av autonome enheter i systemer som er distribuert over flere steder.  Formålet er å oppnå større effektivitet i tidskritiske operasjoner, som nå finnes tilnærmet overalt i vårt gjennomdigitaliserte samfunn.

Datasystemer og kommunikasjon av data bruker energi, stadig mer energi ettersom det blir stadig flere og større datasystemer i produksjon verden over. Hai Ngoc Pham har i sin avhandling arbeidet med metoder for å redusere energiforbruket i komplekse nettverk av datamaskiner med tilhørende systemer uten at nettverkenes samlede kapasitet eller effektivitet reduseres.

Strømming av data, for eksempel filmer og direkte opptak, har vokst kraftig de siste årene og det forventes en eksplosiv vekst også de neste årene. Lucas Provensi foreslår i sin avhandling bruk av nye metoder som kan bidra til å redusere forsinkelser, gir bedre bildekvalitet og er mer kost-effektive en de løsninger vi  bruker i dag.

Matematisk optimering handler om å finne den beste av mange løsninger, for eksempel finn den billigste måten å transportere X pakker til Y adresser med Z biler innen kl. T. Torkel Andreas Haufmann har i sin avhandling studert nettverksstrukturer som brukes i optimering og avdekket ny kunnskap om de matematiske ligninger som oppstår når man søker etter optimale løsningene på den type problemer jeg nettopp nevnte.

Ved hjelp av satellitter og ny teknologi kan hastigheten og bevegelsesmønstre til isbreer måles automatisk fra verdensrommet. Bas Altena har i sin avhandlingen utviklet løsninger for å kunne sammenligne forskyvninger av isbreer over tid og over store områder, for eksempel over en hel fjellkjede.

Kunnskap om historien til sedimenter er viktig for å kunne anslå sannsynlige petroleumsressurser. I sin avhandling har Irfan Baig undersøkt områder i Barentshavet og Nordsjøen, og studien viser hvordan sedimenter er deponert i disse bassengene  gjennom de siste 23 millioner årene.

Kunnskap om fortiden hjelper oss til å forstå mer av fremtidens klimaendringer. Viktória Baranyi har i sin avhandling analysert pollen og sporer fra Trias, dvs. i perioden for 250 til 200 millioner år siden. Formålet har vært å fremskaffe informasjon om vegetasjonsutvikling og klimaforhold på den tiden. Analysene viser bl.a. at klimaet i Trias i hovedsak var tørt og kun avbrutt av korte perioder med økt fuktighet.

Sedimentære bergarter kan inneholde organisk materiale. I sin avhandling har  Beyene Girma Haile undersøkt hvorvidt sedimentære bergarter fra Trias og Jura på Svalbard kan si noe om muligheten for å finne bergarter med gode reservoaregenskaper på sokkelen i det nordvestlige Barentshavet.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Andre pulje består av kandidater som har arbeidet med ulike aspekter ved naturen, med hjernen, med fornybar energi og om det er mulig å etterape fotosyntesen. Jeg ber følgende 9 kandidater komme opp til podiet:

  • Vincent Manzanilla
  • Heidrun Asgeirsdatter Ullerud
  • Karina Stensland Hornslien
  • Ida E.J. Aasebø
  • Ole Kristian Merkesvik Brandtzæg
  • Xin Liu
  • Eirini Zacharaki
  • Heine Nygard Riise
  • Glenn Bruce Sangolt Miller

Vincent Manzanilla har i sin avhandling studert bruken av DNA-strekkoder i internasjonal handel av planter, herunder utviklet ny teknologi for å overvåke slik handel. Forskningen har bl.a. gitt nye muligheter for å stanse ulovlig handel med truede arter, samt nye metoder for å avdekke svindel i handel med mat. Er det samsvar mellom det som står at en pakke med mat inneholder og det som faktisk finnes i denne pakken? 

Kart over natur og vegetasjon brukes som beslutningsgrunnlag for hvor og hvordan naturen skal brukes eller vernes. Heidrun Asgeirsdatter Ullerud har sin avhandling utviklet metoder for automatisk kartlegging av natur basert på tolkning av flybilder og datamodellering. Presis feltkartlegging over mindre områder er brukt som læringsgrunnlag for metodene.

Mer enn 70 % av karbohydratene vi mennesker inntar kommer fra frøprodukter. Karina Stensland Hornslien har i sin avhandling identifisert og undersøkt faktorer og mekanismer som er med på å bestemme frøets utvikling og størrelse, som igjen kan bidra til å forstå hvordan vi kan produsere mer karbohydrater på mindre areal. Viktig når verdens befolkning øker!

En prisbelønt hjerneforsker sa fra denne talerstolen for noen måneder siden følgende: “Vi kan alt om hjernen, men vi har ingen anelse om hvordan den virker!” Hun la imidlertid til, “men vi er på vei”!

For å opprettholde et stabilt synsinntrykk under bevegelse kreves det mekanismer i hjernen som kompenserer for endringer av synsfeltet. Ida E.J. Aasebø har i sin avhandling beskrevet en uutforsket celletype i synshjernebarken som bidrar til å stabilisere det visuelle bildet når hodet er i bevegelse. Dette bidrar til økt forståelse av hjernen og hvordan den fungerer.

Ole Kristian Merkesvik Brandtzæg har i sin avhandling utviklet ny teknologi for effektivisering og automatisering av utvalgte analyser av blodprøver. Formålet med oppgaven har vært å redusere tiden det tar fra prøvetakning til resultat foreligger. Det som nå tar dager skal ta minutter. Et annet formål med arbeidet er at det i prøvetakningen skal brukes så små mengder blodprøver som mulig for å få gjennomført analysen.

Grunnleggende forståelse av materialers funksjonelle egenskaper er avgjørende i utviklingen av nye og bedre produkter, for eksempel batterier eller solceller. Såkalte oxyhydrider er viktig når denne type produkter skal utvikles. Xin Liu har i sin avhandling studert grunnleggende egenskaper hos oxyhydrider, og særlig hvordan mikrodefekter eller feil i slik komponenter påvirker materialenes makroskopiske egenskaper, f.eks. hvordan en bitte-liten feil i en solcelle kan påvirke solcellens samlede produktivitet.

En katalysator er et stoff eller et materiale som øker hastigheten til en kjemisk reaksjon uten selv å være en del av reaksjonen. Eirini Zacharaki har i sin avhandling  arbeidet med metoder for forbedring av katalysematerialer på nano-skala nivå. Arbeidet har gitt grunnleggende ny forståelse i det kommersielt viktige katalysefeltet.

Solceller produserer stadig mer energi. Det skjer over hele verden. Heine Nygard Riise har i sin avhandling bygget en ny type solceller der oxider legges på toppen av silisium. Eksperimenter viser at dette gir mer effektive solceller, dvs. solceller som utnytter en større del av lyset som treffer overflaten til solcellene.

I fotosyntesen danner CO2 og vann energirike sukkermolekyler. Prosessen er energikrevende og komplisert og den foregår naturlig i en sinnrik prosess drevet av solenergi. Glenn Bruce Sangolt Miller har i sin avhandling forsøkt å etterape fotosyntesen og viser bl.a. at små, negativt ladde, reaktive forbindelser med magnesium har evnen til å fange CO2, for deretter å binde CO2 til et sukkerlignende molekyl – ikke ulikt fotosyntesen.

Dette kan være en, av flere, veier å gå for å bidra til å løse den store utfordringen jeg innledet dagens tale med.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)