Artikkel

Ryktet om SUSYs død er sterkt overdrevet

CMS-detektoren på CERN
UiO-forskere har funnet signatur som kan passe med supersymmetri i data fra CERN. Her CMS-detektoren. Foto: CERN.

Ryktet om SUSYs død er sterkt overdrevet

Ser vi de første sporene av supersymmetri? UiO-forskere med oppsiktsvekkende resultater etter meta-analyse av data fra LHC.

En internasjonal gruppe forskere med UiO-fysikere i spissen har brukt dataverktøyet GAMBIT til å analysere en mengde resultater fra Atlas- og CMS-eksperimentene ved CERNs Large Hadron Collider (LHC).

Resultatet viser et overskudd av data som stemmer med supersymmetriske teorier og mørk materie.

 Står dette resultatet seg når vi får mer data, er det en virkelig sensasjon, sier Are Raklev, en av forskerne bak studien.

Super-hvafornoe?

Siden oppdagelsen av Higgs-bosonet i 2012 har det vært smått med sensasjonelle oppdagelser på partikkelfronten.

Naturlig nok, vil mange partikkelfysikere si. Slike oppdagelser skjer ikke hvert tiår. Jo mer grunnleggende sammenhenger en forsøker å avdekke, jo vanskeligere blir de også å påvise eksperimentelt.

SUSY, CERN
Harde fronter i SUSY-diskusjonen: Bildet er fra kontoret til John Ellis, CERN-teoretiker og glødende SUSY-tilhenger. Foto: M. Brice/CERN

En populær, men også omstridt teori er supersymmetri, SUSY. Supersymmetri har potensial til å forklare en hel rekke uløste problemer i fysikken. Mørk materie, en ukjent ingrediens som utgjør størsteparten av massen i universet, er ett av dem. SUSY åpner også for en felles teori for alle krefter i universet – Stephen Hawkings drøm om en theory of everything.

SUSY har pasjonerte tilhengere og innbitte motstandere. De «ikke-troende» mener teorien er en blindvei og at vi allerede burde sett tegn på supersymmetriske partikler dersom de finnes.

Supersymmetri forutsier at alle elementærpartiklene har en tung partner som vi ikke har sett ennå. Partiklene kan finnes i data fra Large Hadron Collider på CERN, bare en samler nok data.

Langfra død

 De fleste vil hevde at de letteste supersymmetriske partiklene allerede er utelukket, forteller Are Raklev.

Men teorien, eller egentlig teorirammeverket, har veldig mange parametre, noe som gjør det til en enorm jobb å lete etter og utelukke, eller bekrefte, alle de ulike variantene av teoriene.

 Med denne studien viser vi at SUSY på ingen måte «er død», mener Anders Kvellestad, som som har ledet analysen i samarbeid med UiO-kollega Tomás Gonzalo. Teoriene er langt mindre begrenset av LHC-data enn de fleste tror, og faktisk ser SUSY ut til å kunne forklare en rekke nye LHC-data.

Dataene stemmer også godt overens med observasjoner som er gjort av mørk materie. Men noen oppdagelse er det ikke, til det trengs mer data.

Studien er gjennomført av UiO-forskerne Tomás Gonzalo, Anders Kvellestad og Are Raklev i samarbeid med kolleger i GAMBIT-kollaborasjonen og publisert på arXiv 7. september.

 

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.