Artikkel

Ryktet om SUSYs død er sterkt overdrevet

CMS-detektoren på CERN
UiO-forskere har funnet signatur som kan passe med supersymmetri i data fra CERN. Her CMS-detektoren. Foto: CERN.

Ryktet om SUSYs død er sterkt overdrevet

Ser vi de første sporene av supersymmetri? UiO-forskere med oppsiktsvekkende resultater etter meta-analyse av data fra LHC.

En internasjonal gruppe forskere med UiO-fysikere i spissen har brukt dataverktøyet GAMBIT til å analysere en mengde resultater fra Atlas- og CMS-eksperimentene ved CERNs Large Hadron Collider (LHC).

Resultatet viser et overskudd av data som stemmer med supersymmetriske teorier og mørk materie.

 Står dette resultatet seg når vi får mer data, er det en virkelig sensasjon, sier Are Raklev, en av forskerne bak studien.

Super-hvafornoe?

Siden oppdagelsen av Higgs-bosonet i 2012 har det vært smått med sensasjonelle oppdagelser på partikkelfronten.

Naturlig nok, vil mange partikkelfysikere si. Slike oppdagelser skjer ikke hvert tiår. Jo mer grunnleggende sammenhenger en forsøker å avdekke, jo vanskeligere blir de også å påvise eksperimentelt.

SUSY, CERN
Harde fronter i SUSY-diskusjonen: Bildet er fra kontoret til John Ellis, CERN-teoretiker og glødende SUSY-tilhenger. Foto: M. Brice/CERN

En populær, men også omstridt teori er supersymmetri, SUSY. Supersymmetri har potensial til å forklare en hel rekke uløste problemer i fysikken. Mørk materie, en ukjent ingrediens som utgjør størsteparten av massen i universet, er ett av dem. SUSY åpner også for en felles teori for alle krefter i universet – Stephen Hawkings drøm om en theory of everything.

SUSY har pasjonerte tilhengere og innbitte motstandere. De «ikke-troende» mener teorien er en blindvei og at vi allerede burde sett tegn på supersymmetriske partikler dersom de finnes.

Supersymmetri forutsier at alle elementærpartiklene har en tung partner som vi ikke har sett ennå. Partiklene kan finnes i data fra Large Hadron Collider på CERN, bare en samler nok data.

Langfra død

 De fleste vil hevde at de letteste supersymmetriske partiklene allerede er utelukket, forteller Are Raklev.

Men teorien, eller egentlig teorirammeverket, har veldig mange parametre, noe som gjør det til en enorm jobb å lete etter og utelukke, eller bekrefte, alle de ulike variantene av teoriene.

 Med denne studien viser vi at SUSY på ingen måte «er død», mener Anders Kvellestad, som som har ledet analysen i samarbeid med UiO-kollega Tomás Gonzalo. Teoriene er langt mindre begrenset av LHC-data enn de fleste tror, og faktisk ser SUSY ut til å kunne forklare en rekke nye LHC-data.

Dataene stemmer også godt overens med observasjoner som er gjort av mørk materie. Men noen oppdagelse er det ikke, til det trengs mer data.

Studien er gjennomført av UiO-forskerne Tomás Gonzalo, Anders Kvellestad og Are Raklev i samarbeid med kolleger i GAMBIT-kollaborasjonen og publisert på arXiv 7. september.

 

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Storjoen er  en høyarktisk art som forsvarer sitt reirområde hvis du kommer for nær.

Urovekkende mye miljøgifter i storjo

Storjoer som hekker i Nord-Atlanteren inneholder store mengder miljøgifter, og de hardest rammede fuglene kan inneholde nesten 200 ganger mer enn andre individer. Forskerne har nå funnet forklaringen.

Hver hoppekreps vokste opp i sitt eget lille kammer i laboratoriet.

Faren for å bli spist forsterker virkningen av miljøgift

Forskere ved UiO har, som de første i verden, vist at en naturlig stressfaktor (faren for å bli spist) kan forsterke effekten av en miljøgift i et marint miljø. Forskerne hadde egentlig ventet at de to faktorene ville motvirke hverandre.