Artikkel

Menneskets jordbruk skapte gråspurven

Cassandra Trier slipper løs en bactrianus-spurv i Kasakhstan
Cassandra Trier, en av forskerne bak den nye undersøkelsen, slipper løs en bactrianus-spurv som ble fanget under feltarbeid i Kasakhstan. Bruk bildet.

Menneskets jordbruk skapte gråspurven

Gråspurven finnes over hele verden og er nært tilknyttet oss mennesker, men det har vært uvisst hvordan dette nære forholdet oppstod. Forklaringen er 11 000 år gammel.
The house sparrows are closely associated with humans
Gråspurven har vært nært knyttet til menneskene helt siden landbruksrevolusjonen for ca. 11 000 år siden. Foto: Colourbox

Gråspurven (Passer domesticus) er en kjent og kjær fugleart. Går du rundt i gatene i en hvilken som helst storby eller landsby i Europa, vil du kunne se spurvene mens de hopper rundt på bakken, plukker opp matrester og lager reder i bygningene rundt oss.

Gråspurvene er også ofte å se på landet, der de «tippar korn og ribbar strå» i tunet. Arten er også nevnt i Bibelen, i Chaucers Canterbury Tales og i Shakespeares Hamlet1. Hvordan ble disse små, karismatiske fuglene så nært tilknyttet oss?

Forskere ved CEES (Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis) på Universitetet i Oslo har forsøkt å gi et svar på dette spørsmålet ved å undersøke DNA fra spurver i Europa og Midtøsten.

Forskningsprosjektet ble utført i samarbeid med kolleger fra Iran og Kasakhstan og inkluderte Bactrianus-spurven, en underart som kun finnes i disse regionene. Bactrianus-spurven ser ut som en vanlig gråspurv, men er vill, unngår mennesker og har en veldig annerledes diett. Ved å sammenligne DNA fra disse to spurvene, hadde teamet med forskere et håp om å få mer innsikt i hvorfor den ene underarten har fått et så nært forhold til mennesker.

Gråspurven oppstod med landbruket

Picture from the steppes in Kazakhstan
Feltarbeid på steppene i Kasakhstan er  en opplevelse som sent blir glemt. Foto: CEES

– Oppdagelsene våre kan tyde på at gråspurven og Bactrianus-spurven utviklet seg til ulike arter for rundt 11 000 år siden, omtrent på den tiden da mennesker utviklet jordbruket i Midtøsten, sier forsker Mark Ravinet ved CEES.

– Vi har også funnet bevis for at antallet gråspurver økte kraftig for rundt 6000 år siden, tilføyer han. 

Forskerteamet publiserte nylig disse funnene i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the Royal Society of London B. Dette stemmer godt overens med tidligere antakelser om at gråspurvens utbredelse fulgte spredningen av jordbruket.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Tilpasninger til en jordbruksbasert diett

Gråspurvens nære tilknytning til mennesker har hatt stor effekt på arten. CEES-forskernes tidligere undersøkelser har vist at hybridisering og genutveksling mellom gråspurven og middelhavsspurven (Passer hispaniolensis) resulterte i den hybride arten romerspurv (Passer italiae), som holder til rundt Middelhavet.

Dette skjedde mest sannsynlig da gråspurven kom til Europa sammen med tidlige jordbrukere. Men nå har forskerne også bevis for at gråspurven har utviklet spesifikke tilpasninger til et liv nært mennesker

Mark Ravinet is a researcher at the Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis
Vi har fremdeles en del å gjøre, sier forskeren Mark Ravinet. Foto: Privat  Bruk bildet.

– Vi fant nemlig flere gener som nylig har gjennomgått sterk seleksjon hos gråspurv, forteller Ravinet.

– Blant dem er det to gener som sitter like ved siden av hverandre. Det ene er involvert iutvikling av hodeskallen, og det andre er assosiert til fordøyelsen av stivelse. Hodeskalle-genet er interessant fordi vi vet at skallene har forskjellig form hos gråspurven og Bactrianus-spurven, men det var veldig overraskende å se fordøyelsesgenet der også, tilføyer han.

Dette genet tilhører en gen-familie som hjelper både mennesker og hunder med å fordøye stivelse, og det er antatt å ha hjulpet begge arter til å tilpasse seg en jordbruksbasert diett. Samtidig som gråspurven har hatt en innflytelse på kulturen vår, har vi altså spilt en rolle i å forme den lille fuglens biologi.

– Vi har fremdeles mye å gjøre for å finne ut av dette, sier Ravinet. – Men det er spennende å tenke på at evolusjonen av arter som er så kjente for oss, også er tett knyttet til en stor hendelse i utviklingen av den moderne menneskelige sivilisasjonen!

Fotnote 1: Gråspurven er nevnt i Bibelen: Matteusevangeliet 10: 29-31; i The Canterbury Tales: The Summoner’s Tale, linje 140; og i Hamlet: Act 5, Scene 2.

Kontakt:

Forsker Mark Ravinet, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis. Twitter: @Mark_Ravinet

Vitenskapelig publisering:

Ravinet, M, Elgvin, T.O, Trier, C, Aliabadian, M, Gavrilov, A & Sætre, G.P (2018): Signatures of human commensalism in the house sparrow genome. Proceedings of the Royal Society of London, B, 20181246.

Les mer om fugler på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Storjoen er  en høyarktisk art som forsvarer sitt reirområde hvis du kommer for nær.

Urovekkende mye miljøgifter i storjo

Storjoer som hekker i Nord-Atlanteren inneholder store mengder miljøgifter, og de hardest rammede fuglene kan inneholde nesten 200 ganger mer enn andre individer. Forskerne har nå funnet forklaringen.

Hver hoppekreps vokste opp i sitt eget lille kammer i laboratoriet.

Faren for å bli spist forsterker virkningen av miljøgift

Forskere ved UiO har, som de første i verden, vist at en naturlig stressfaktor (faren for å bli spist) kan forsterke effekten av en miljøgift i et marint miljø. Forskerne hadde egentlig ventet at de to faktorene ville motvirke hverandre.