Artikkel

Lengre linjer i forskningspolitikken

Makrofag fotografert med kryoelektronmikroskopi
Elektronmikroskopibilde av en makrofag, en av celletypene i immunforsvaret.

Lengre linjer i forskningspolitikken

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er under revisjon og ny versjon forventes å komme i løpet av høsten. Jeg spekulerer litt her om hva vi kan forvente oss av endringer i forhold til den opprinnelige planen.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

I 2014 fikk Norge sin første langtidsplan for forskning og høyere utdanning - en plan med en horisont på 10 år, altså frem til 2024. Dette var etter mitt skjønn et veldig bra grep fra Regjeringens side, ikke minst fordi forskning og utdanning er aktiviteter som krever langsiktighet.

Min vurdering er at denne langtidsplanen har gitt noe større forutsigbarhet i forskningspolitikken i Norge, som i sin tur gjør det litt enklere for oss å planlegge. Det finnes flere gode eksempler på dette. Et eksempel er prosjektet "Arven etter Nansen", som nå er i gang med sitt først tokt med det nye forskningsfartøyet Kronprins Haakon. Et annet godt eksempel på dette er det store infrastrukturprogrammet i Forskningsrådet som synes å få stabile bevilgninger i overskuelig fremtid. At disse bevilgningen til forskningsinfrastruktur ikke strekker til er en annen sak, men tilstanden er mye bedre i dag enn for kun få år siden.

Koblingen forskning og høyere utdanning

Denne langtidsplanen hadde imidlertid noen svakheter og Regjeringen vedtok å revidere planen. Innspill fra institusjonene ble sendt Kunnskapsdepartementet i fjor høst og det forventes at den nye planen kommer i løpet av høsten 2018.

Av vesentlige endringer som i særlig grad angår universitets- og høyskolesektoren er at den reviderte planen ganske sikkert vil vektlegge koblingen mellom forskning og høyere utdanning betydelig sterkere. Jeg håper videre at dette vil bli reflektert i Forskningsrådets og EUs virkemidler slik at en større andel av forskningsmidler kanaliseres til miljøer der det også er studenter på alle nivåer, dvs. til universiteter og høyskoler.  Det er selvfølgelig vanskelig å argumentere for at egen sektor bør få en større andel av ressursene, men jeg er overbevist om at det, både for samfunnet generelt og for næringslivet spesielt, er lønnsomt å satse enda sterkere på kombinasjonen forskning og utdanning. Forskning og resultater fra forskningen har mange kanaler ut i samfunnet, men den mest effektive kanalen for transport av forskningresultater ut i samfunnet er gjennom kandidater som har gjennomført en forskningsnær/forskningsbasert utdanning. 

Digitalisering

Den reviderte langtidsplanen vil høyst sannsynlig også bli tydeligere eller mer omfattende rundt muligheter og utfordringer knyttet til digitalisering, ikke minst få frem at digitalisering angår alle fag og tema, og selvfølgelig er mye mer enn IKT/informatikk. Det er imidlertid viktig å peke på at IKT/informatikk er en vesentlig komponent i det store digitaliseringsbildet og det må satses også her, jmf. en kronikk jeg var med på tidligere i sommer.  

Det er selvfølgelig ingen stor overraskelse at digitalisering får større plass i den reviderte langtidsplanen. I løpet av de 5 årene som har gått siden den første langtidsplanen ble skrevet har det skjedd mye, særlig knyttet til veksten i tilgangen på data og økt oppmerksomheten rundt cybersikkerhet. Når det gjelder digitalisering vil det overraske meg om det ikke kommer forslag til tiltak i langtidsplanen som er gunstige for universitets- og høyskolesektoren. Førstkommende fredag kommer også DIGITAL21-rapporten. Denne rapporten er også viktig for universitets- og høyskolesektoren, selv om den primært skal adressere næringslivets behov for digital kompetanse og nye IKT-løsninger.

Humaniora og samfunnsvitenskap

Et tredje aspekt jeg vil nevne i forhold til den reviderte langtidsplanen er at i fjor kom den såkalte Humaniora-meldingen. Dette er en melding som også er interessant for realister og teknologier, blant annet fordi mange av de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene etter hvert begynner å bli data- og beregningsintensive, dog ikke på nivå med realfag og teknologi.

Humaniora-meldingen pluss andre innspill fra institusjonene vil klart medføre at humanistiske og samfunnsvitenskapelige aspekter får en større plass i langtidsplanen. Hvordan dette vil fremstå gjenstår å se. En umiddelbar reaksjon er at dette vil skape større konkurranse om forskningsressursene, og i en eller annen form kunne redusere ressurstilgangen til realfaglig og teknologisk forskning. Jeg tror ikke det.

Min klare mening er at det er riktig at humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag får større oppmerksom i den nye planen. Det vil gi en mer helhetlig plan for den samlede forskningsinnsatsen som kreves for å realisere målsettingene i langtidsplanen. Det vil også ytterligere underbygge behovet for at forskningspolitikken drives langs lange linjer, som i sin tur vil måtte styrke de virkemidler som er innrettet mot grunnleggende langsiktig forskning.

Konvergens, litt enkelt definert som samling og/eller sammenfall, vil trolig også bli løftet frem i den reviderte langtidsplanen. Dette betyr ganske sikkert at vi i fremtiden vil få enda flere prosjekter som involverer forskere på tvers av fagområder, også på tvers av områder vi aldri har vært før og på områder vi enda ikke vet hva er. Forskning handler om å søke det ukjente; krysse grenser, og av og til være grensesprengende. 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)