Artikkel

Klimaforskerne tar temperaturen på tropesommeren

temperatur, klima
Mange av oss har i sommer kunnet nyte mange lange, varme og solrike dager på stranden. Foto: Colourbox

Klimaforskerne tar temperaturen på tropesommeren

Reagerer mennesker for sent, eller blir vi reddet at ny teknologi og innovasjon? Sjekk hva noen av Norges fremste klimaforskere mener om vår tids store utfordring.

Vi har lagt en glohet sommer bak oss både i Norge og en rekke andre land - en drømmesommer for ferierende, men et mareritt for mange bønder. Mange av oss har nok gledet oss over været med en bismak i munnen. I tillegg var sist vinter uvanlig lang, kald og snørik. Det har også vært mye kraftig vind og regn de siste månedene.

Er dette vår skyld, det vil si konsekvenser av menneskeskapte klimaendringer, og vil det bli enda verre framover?

Den internasjonale Paris-avtalen i 2015 skapte optimisme i forskermiljøene på vegne av klimaet. Men er forskerne fortsatt optimister? Og hva tenker de om framtiden?

Titan.uio.no har stilt fire aktuelle spørsmål om klimaet til et utvalg UiO-forskere med ulike faglige synsvinkler.

Les svarene og bli klokere om klima!

  1. I hvilken grad er ekstremværet, ikke minst den glohete sommeren, en følge av menneskeskapte klimaendringer?
  2. Er du mer optimist eller pessimist nå enn etter Paris-avtalen i desember 2015? Hvorfor?
  3. Hva er de viktigste utfordringene innen ditt fagfelt, sett med klimaøyne?
  4. Hvilke grep bør tas? Andre kommentarer?

– Det må bli dyrere å forurense, og grønne løsninger må gis større insentiver

Lena Merete Tallaksen, professor i hydrologi ved Institutt for geofag

Lena Tallaksen
Lena M. Tallaksen. Foto: UiO
  1. Man kan generelt ikke koble én spesifikk, ekstrem hendelse til klimaendringer. Men ettersom global oppvarming betyr generelt høyere lufttemperaturer, vil hetebølger bli mer ekstreme jo større oppvarmingen blir. I tillegg betyr et varmere klima mer fordampning, noe som igjen kan bidra til en forsterket oppvarming under tørre forhold – en større andel av energien fra sola brukes til oppvarming ettersom jorda tørker ut og fordampningen avtar.
  2. Både og. Mer optimist på grunn av tro på teknologien – det kommer stadig ny, spennende forskning og innovative løsninger som bidrar til det grønne skiftet. Mer pessimist fordi vi som samfunn og enkeltmennesker ikke ser ut til å ta alvoret i klimakrisen innover oss. Vi reiser mer enn noen gang, kjøttforbruket øker, og det er lite bevissthet om hva som må til – og det ansvar vi alle har for å gjøre en forskjell, både myndighetene og den enkelte.
  3. Vi hydrologer forsker på konsekvensene av klimaendringene, som endringer i ekstremer – flom og tørke. Endringer som det er utfordrende å tilpasse seg, både fordi infrastruktur og vannforvaltningen er basert på klimaet som var. Man må nå omstille seg til et klima i endring, med de usikkerheter det innebærer, noe som betyr både kostbare løsninger og vanskelige prioriteringer.
  4. Vi må først og fremst gjøre noe med utslippene av klimagasser også på hjemmebane. Det må bli dyrere å forurense, og grønne løsninger må gis større insentiver. Dernest må vi forske på gode tilpasninger til et klima i stadig endring. Tørken denne sommeren har vist oss hvilke alvorlige konsekvenser en slik langvarig tørke kan ha på blant annet jordbruk, vannkraft og økosystemer. Vi bør ta lærdom av denne og andre ekstreme hendelser, som det å ta med tørkerisiko når vi planlegger vannforsyning.

– Kinas enorme satsing på fornybare energikilder gir også grunnlag for håp

Rolf David Vogt, professor i miljøvitenskap ved Kjemisk institutt

Professor Rolf David Vogt, Kjemisk institutt
Rolf David Vogt. Foto UiO
  1. Det er i økningen i frekvensen og grad av disse ekstremene at vi ser effekten av de menneskeskapte klimaendringene. Siden årlige variasjoner i været er mye større enn endringene i klima, kan en ikke påpeke en direkte sammenheng mellom den varme sommeren og klimaendringer. Men siden variasjonen er rundt et snitt, vil en kunne se endringen som en økning i det ekstreme været.
  2. Jeg er en optimistisk pessimist. Det er betryggende å se at effekten av Trumps politikk blir motvirket av andre i USAs administrasjon. Kinas enorme satsing på fornybare energikilder gir også grunnlag for håp. Jeg tror i tillegg at den ekstreme sommeren har vært en øyeåpner for folk flest om hva vi vil oppleve om vi ikke reduserer klimagassutslippene.
  3. En stor usikkerhet i våre klimamodeller ligger i manglende kunnskap om de biogeokjemiske prosessene som styrer tilbakekoblinger i karbonkretsløpet. Dette er spesielt viktig i vårt boreale område, siden det inneholder Jordas største lager av organisk karbon i kretsløpet. Å forstå samspillet mellom klima, de biogeokjemiske prosessene og økosystemresponser i vårt område, er derfor en av de største oppgaver vi står overfor.
  4. Omfattende avbøtende miljøtiltak er nødvendig for at vi skal klare å unngå at temperaturen øker mer enn 2 grader. Ethvert tiltak har imidlertid en rekke sideeffekter som må vurderes før handlingene gjennomføres. En kan ikke kun tenke klima og ignorere andre miljøeffekter hvis vi skal klare å velge bærekraftige løsninger. Her er det derfor nødvendig å se sammenhengene i miljøet – for alt i miljøet henger sammen i et nettverk av biogeokjemiske prosesser og sykluser.

– Nå trenger vi sårt et gjennombrudd

Trude Storelvmo, forsker i meteorologi og oseanografi ved Institutt for geofag

Trude Storelvmo
Trude Storelvmo
  1. Sannsynligheten for ekstremt varme somre som den vi nå har hatt, øker med global oppvarming. Så selv om vi også har hatt uvanlig varme somre tidligere, er de ventet å øke i hyppighet, og det er jo akkurat det vi nå ser konturene av.
  2. Jeg er helt klart mer optimistisk etter Paris-avtalen. Selv om jeg tviler på at vi faktisk klarer å begrense global oppvarming til 1,5 grader, tror jeg studiene som har vært publisert siden Paris-avtalen har synliggjort hvor tøffe utslippskutt som faktisk kreves for å nå de mest ambisiøse klimamålene. Selv om vi ikke lykkes helt, er det veldig viktig at vi prøver, for konsekvensene vil sannsynligvis gradvis bli mer alvorlige med økende oppvarming. Og til syvende og sist vil all global oppvarming som avverges gjøre tilpasningen lettere.
  3. Jeg er kanskje ikke nøytral her, men jeg mener at det som haster mest nå, er å redusere usikkerheten relatert til klimafølsomheten, med andre ord hvor mye oppvarming vi får for en gitt økning i klimagasser i atmosfæren. Klimaforskere har kjempet lenge med denne usikkerheten, og vi har gjort fremskritt, men nå trenger vi sårt et gjennombrudd. Dette er selvsagt en avgjørende faktor for hvor mye olje, gass og kull som må forbli under bakken hvis vi for eksempel skal nå målene som ble satt i Paris-avtalen. Ellers tenker jeg at det også er viktig å øke forståelsen av prosesser som kan akselerere issmelting fra Grønland og Antarktis og dermed resultere i rask økning i havnivå.  Det har kommet ut noen ganske skremmende artikler angående dette de siste par årene, så her trenger vi definitivt mer kunnskap. Skulle havnivåøkningen bli så dramatisk som noen av studiene tyder på, trenger vi så mye tid som mulig på å forberede oss.
  4. Det er viktig å sette inn forskningsinnsats nå for å redusere usikkerheten i beregninger av fremtidige klimaendringer, for det er nå informasjonen vil ha mest verdi for oss. Hvis vi skal nå målene som ble satt i Paris-avtalen, må det tas store og viktige politiske beslutninger i løpet av relativt kort tid. Og jo bedre forståelse vi da har av konsekvensene av klimagassutslipp, jo bedre. 

– Tiden er over for kosmetisk klimapolitikk

Dag Olav Hessen, professor ved Institutt for biovitenskap

Dag Hessen
Dag Hessen. Foto: Francesco Saggio/UiO
  1. I den grad man kan være sikker når det gjelder vær og klima, er jeg overbevist om at denne sommeren, og mange ekstremer, kommer på toppen av de mer gradvise klimaendringene. Det er snakk om en global ekstremsommer. Klimaendringene forsterker derfor effektene, slik at en ellers varm og tørr sommer blir en ekstremt varm og tørr sommer. 
  2. Jeg er nok mer pessimist fordi det går for langsomt i riktig retning. Vi ser sterkere utslag i ekstreme retninger, og mye tyder på at de mye omtalte tilbakekoblingseffektene forsterker effekter både på land og i hav.
  3. Ved vårt senter Biogeochemistry of the Anthropocene ser vi spesielt på de nevnte tilbakekoblingsmekanismene. Å forstå samspillet mellom klima og karbonsyklus der vi kobler atmosfære, land og vann, er avgjørende for å forstå hvordan selvforsterkende mekanismer vil slå ut på klimasystemer og økosystemer.
  4. Vi må innse hvor kort tid vi har til rådighet og innse at kostnader ved å ta skikkelig grep nå blir veldig små i forhold til kostnader senere. Tiden er over for kosmetisk klimapolitikk både nasjonalt og globalt. Dette budskapet må tas inn politisk, av næringsliv og av enkeltmennesket som forbruker.

– Vegetasjonen er en slags joker i klimaspillet

Frode Stordal, professor i meteorologi og oseanografi ved Institutt for geofag

Frode Stordal
Frode Stordal. Foto: UiO
  1. Én enkelthendelse kan sjelden entydig tilskrives menneskelig aktivitet. Men det vi har opplevd i sommer er en situasjon vi tror vil opptre oftere som følge av menneskeskapt global oppvarming.  Vi ser at det har vært en selvforsterkende mekanisme i sving hos oss i sommer: Varmen og tørken har redusert fordamping av vann fra bakken og fra plantene, med det resultat at bakken går glipp av en del naturlig avkjøling. Det har satt ekstra fart i oppvarmingen.
  2. Jeg er akkurat nå veldig spent på hva reaksjonen blir i Norge og andre land som har opplevd hetebølge i sommer. Kan det ha vært en vekker for hver av oss som individer og for oss som samfunn? Det er positivt at det skjer mye på utvikling av grønn energi for tiden, noe som er løfterikt for det grønne skiftet. Tenk om det snart blir mer lønnsomt å produsere og forbruke grønn enn sort energi!
  3. Vegetasjonen er en slags joker i klimaspillet. Den flytter på seg på grunn av klimaendringene, og den svarer med å påvirke klimaet. Mest kjent er at vegetasjonen binder karbon. Men på våre breddegrader er det vel så viktig at den påvirker hvor mye av solstrålingen som absorberes på bakken og hvor mye vann som fordamper gjennom bladverket. Det finnes mekanismer som gjør at vegetasjonen forsterker oppvarmingen, og det finnes mekanismer som bremser den. Vi er opptatt av å forstå hvilke krefter som vil få overtaket.  Det er ikke så godt kjent på våre breddegrader.
  4. Jeg håper menneskeheten kan forholde seg rasjonelt til dette problemet og se at vi nå må intensivere kampen mot klimaendringene. Vi bør ikke vente med effektive reduksjoner av klimautslipp, for da sender vi en stor regning til kommende generasjoner.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

– Langsomme økninger kan mange arter tilpasse seg

Sjannie Lefevre, forsker og dyrefysiolog ved Institutt for biovitenskap

Sjannie Lefevre
Sjannie Lefevre. Foto: UiO
  1. Jeg er overbevist om at både de gradvise økningene i temperaturen og den økende forekomsten av ekstreme værforhold – som varmebølger, tørke, stormer og oversvømmelser – er menneskeskapte, selv om klimaendringer i seg ikke er noe unaturlig. Fra et biologisk perspektiv mener jeg det er de ekstreme, raske og kortvarige fenomenene som er den største faren. Langsomme økninger kan mange arter tilpasse seg, men det er nok ekstremene som er den umiddelbare utfordringen og det som kan påvirke mennesker mest.
  2. Jeg er ennå optimist, da jeg mener at felles mål og det å ta felles ansvar er nødvendig hvis det skal lykkes å bremse eller minske den nåværende økningen i CO2 og temperatur. Samtidig mener jeg at de største landene, med de største industriene, kanskje har et enda større ansvar, da det etter min oppfatning er de som virkelig kan gjøre en forskjell globalt sett. Derfor er jeg fornøyd med at Kina ble med og veldig skuffet over at USA har trukket seg.
  3. Fysiologer har drevet med forskning på artsnivå en del år nå og finner at arter varierer veldig mye seg imellom. Så det går ikke an å si noe overordnet ut fra studier på noen få. Det er mye vi ikke vet om evne og kapasitet til å tilpasse seg og hvordan hele økosystemer påvirkes. Det er klart viktig å kunne si noe om hvordan naturen vår kommer å se ut i fremtiden. Samtidig tror jeg det er innen teknologi og innovasjon man vil finne løsninger på problemer her og nå.
  4. Vi kan ikke bare vente og håpe på at vi klarer å holde temperatur og CO2 innenfor målsetningene. Det er fint at man som privatperson vet at man påvirker klimaet med sine valg, men det er minst like viktig at de store industriene gjør mer for å minske CO2-utslippene sine om det skal lykkes. Men de ekstreme værforholdene er her nå, og det er viktig at man jobber for å håndtere og hjelpe med de humanitære utfordringene, ikke minst i u-land, som forventes å rammes mest av mer varierende temperatur og ekstremer i fremtiden.

– En liten forandring av temperaturen kan ha en stor effekt

Andreas Max Kääb, professor ved Institutt for geofag og hovedforfatter i FNs klimapanel

Andreas Kääb
Andreas Kääb. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO
  1. Det er veldig vanskelig å knytte ett enkelt ekstremvær direkte til menneskeskapte klimaendringer. Været og klimasystemet er for komplekst i tid og rom til at man kan trekke en linje direkte fra et værfenomen til dets årsaker. Det er et stort dilemma for klimaforskningen. De ville være mye lettere å overbevise samfunnet om klimaendringer og følgene av det hvis klimaforskerne kunne bevise direkte sammenhenger mellom menneskeskapte endringer og ekstremvær. Da ville sikkert noen stater, som lavtliggende øyer, som lider mest under stigning av havnivået, ha nådd fram mot industrinasjonene, som slipper ut mest drivhusgasser. Men selv om det er vanskelig å bevise direkte sammenheng mellom ekstremvær og menneskeskapte klimaendringer er det viktig å merke seg at klimaforskerne lenge har forutsett at en økning i antall ekstremvær er en følge av klimaendringene. For å si det forenklet: En økning i en snitttemperatur på 1,5 grader i Norge betyr ikke at hver dag i året blir 1,5 grader varmere. Økningen i gjennomsnittet kommer i stor grad som følge av en økning i antall rekordvarme dager.
  2.  
  3. Jeg jobber med breer, permafrost og naturfarer fra dem, som fjellskred og flom fra breinnsjøer. Siden jeg jobbet med dette som stipendiat, har jeg konstant opplevd at forandringer har gått raskere enn det jeg og mine kolleger trodde. Og hvis vi trodde at vi nå forsto det, gikk det enda raskere. Og så videre… Vitenskapelig sett er grunnen til det at is (breer, is i permafrost, havis) på Jorden inkluderer mange forsterkningseffekter. Det har å gjøre med isens spesielle fysikalske egenskaper – som at den smelter på 0 grader, som er en typisk temperatur vi finner i mange strøk. Det betyr at en liten forandring av temperaturen kan ha en stor effekt. Is blir da raskt til vann, som har helt andre egenskaper, og kan for eksempel flyte raskt inn i breer og til havet. En viktig utfordring på mitt fagfelt er at vi bedre må klare å forutsi hvordan breene og permafrost vil oppføre seg under klimaforandringer. Det er dessverre ofte ikke så enkelt som at breene bare smelter sakte hvis temperaturen øker. Og det er enda mer komplisert med permafrost, som inneholder mye drivhusgass – som kan slippes ut i atmosfæren hvis den tiner. Ett av de store spørsmålene er om og hvordan brebevegelsen øker som følge av klimaendringer, for eksempel på Grønland eller Antarktis. Det finnes noen voldsomme økninger i brebevegelsen, for eksempel på Svalbard, som transporter mye mer breis i løpet av mye kortere tid til havet enn det overflatesmelting av breene kan gjøre. FNs klimapanel ser derfor nå spesielt på slike vippepunkter («tipping points») i klimasystemet og på om de kan være irreversible.

– Jeg tror ikke alle vil sette klima og miljø foran egen økonomisk trygghet

Professor Einar Uggerud, professor fysikalsk kjemi ved Kjemisk institutt

Einar Uggerud
Einar Uggerud. Foto: UiO
  1. En kan ikke med sikkerhet si at været denne sommeren i seg selv er et bevis på klimaendringene. Klima er gjennomsnittsværet målt over en lengre tidsperiode, og været denne sommeren gir i så måte bare et lite bidrag til økningen av gjennomsnittstemperaturen. Både menneskelig virksomhet og naturlige forhold bidrar til klimaendringer.
  2. Jeg prøver å være realist, ikke optimist eller pessimist. Vi påvirker alt rundt oss, ikke bare klimaet. Menneskene setter sine spor overalt og tærer stadig mer på ressursene etterhvert som vi blir stadig flere, samtidig som hver av oss krever og fortjener gode og trygge materielle kår. Industri, samferdsel, skogbruk, fiske, gruvedrift og matproduksjon drives i dag ut fra enkle økonomiske lønnsomhetskriterier som i liten grad tar hensyn til de naturgitte rammene for vår eksistens. Økende populasjon og tiltakende urbanisering truer balansen mellom eksistensgrunnlaget vårt og velstanden vår. Jeg tror ikke alle vil sette klima og miljø foran egen økonomisk trygghet.
  3. Kjemien griper inn i alle deler av dagliglivet. Vi kjemikere bidrar hele tiden med gode ideer til forbedring av prosesser for fremstilling av drivstoff, gjødsel, medisiner, klær, bygningsmaterialer og elektronikk for å utnytte ressursene bedre og skåne naturen. På universitetene må vi gis større spillerom til å arbeide med problemstillinger vi selv definerer. De offentlige forskningsprogrammene er definert for snevert og hemmer kreativiteten på dette området.
  4. En global CO2-skatt i alle produksjons og -transportledd er den mest logiske måten å håndtere CO2-utslippene på, men vil bli ytterst krevende å gjennomføre på grunn av maktpolitikken og den utbredte korrupsjonen som dominerer dagens internasjonale arena. Implementeringen av Paris-avtalen i Norge har gitt flere utilsiktede utslag, som subsidiering av matolje til transport. Jeg synes hydrogen- og elbilteknologi er veldig spennende, men tviler på om denne vil slå an internasjonalt før en får innført CO2-deponering i kraftverkene. Husk at mesteparten av elektrisiteten i verden fremstilles fra gass, olje og kull.

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Storjoen er  en høyarktisk art som forsvarer sitt reirområde hvis du kommer for nær.

Urovekkende mye miljøgifter i storjo

Storjoer som hekker i Nord-Atlanteren inneholder store mengder miljøgifter, og de hardest rammede fuglene kan inneholde nesten 200 ganger mer enn andre individer. Forskerne har nå funnet forklaringen.

Hver hoppekreps vokste opp i sitt eget lille kammer i laboratoriet.

Faren for å bli spist forsterker virkningen av miljøgift

Forskere ved UiO har, som de første i verden, vist at en naturlig stressfaktor (faren for å bli spist) kan forsterke effekten av en miljøgift i et marint miljø. Forskerne hadde egentlig ventet at de to faktorene ville motvirke hverandre.