Artikkel

Teknologien som kan gjøre kreftmedisin mer effektiv

Simone Mester
Simone Mester tilbringer mye tid i laboratoriet ved Avdeling for farmakologi, som har fostret mange innovasjoner. Nå kombinerer hun arbeidet med doktorgraden med å være prosjektleder for eget SPARK-prosjekt. Foto: Gunhild Haugnes/UiO Bruk bildet.

Teknologien som kan gjøre kreftmedisin mer effektiv

En mer effektiv kreftmedisin som også gir færre bivirkninger. Et drømmescenario? Neida, med avansert protein-design er det mulig.

Nye biologiske medisiner viser gode resultater i behandling av flere krefttyper. Men hele potensialet er ikke tatt ut.

– Noen legemiddelkandidater dreper kreftceller supereffektivt. Problemet er imidlertid at de fjernes raskt fra kroppen og derfor ikke er effektive nok gitt ved forsvarlig dosering, sier Simone Mester.

Medisinen holder seg lenger i blodet

I sin masteroppgave fra Institutt for Biovitenskap ved UiO har Mester banet vei for utvikling av en ny molekylærbiologisk teknologi som kan benyttes til å forbedre de lovende antistoffene slik at de forblir lenger i blodbanen.

Det betyr lengre virkningstid og at mer av medisinen kan nå sitt mål, kreftcellene.

– Det gjør også at en mindre dose av medisinen kan gis sjeldnere, noe som i sin tur kan gi færre bivirkninger hos pasientene, sier Mester.

Jan Terje Andersen, Simone Mester, Inger Sandlie
Simone Mester (i midten) med sine to veiledere Jan Terje Andersen og Inger Sandlie. Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Etter et år med innovasjonsstipend fra UiO, starter hun nå på sitt doktorgradsprosjekt hvor hun vil videreutvikle teknologien. Prosjektet er et samarbeid mellom UiO og OUS/Rikshospitalet.

– Det er tid for omfattende uttesting og optimalisering av den lovende teknologiplattformen. Det vil skje i nært samarbeid med anerkjente internasjonale kreftforskere i Tyskland og Nederland, sier hun.

Lab for design av proteiner

Simone forsker i Laboratoriet for adaptiv immunitet og homeostase tilknyttet Avdeling for immunologi (OUS, Rikshospitalet), Avdeling for farmakologi (UiO) og Institutt for Biovitenskap (UiO).

Laben har gjennom en årrekke studert sammenhengen mellom struktur og funksjon av proteiner som er helt sentrale aktører i immunsystemet. Dyptpløyende kunnskap har ført fram til design av proteiner med forbedrede egenskaper som kan utnyttes terapeutisk.

– Det vil si at man endrer og forbedrer naturlige proteiner slik at de får de egenskapene vi ønsker, sier Mester.

FCRN
TEKNOLOGIEN: : Den neonatale Fc reseptoren (FcRn) er et sentralt protein i Inger Sandlie og Jan Terje Andersen sin forskningsgruppe. Denne reseptoren finner vi blant annet i blodåreveggen hvor den binder albumin og IgG og beskytter disse naturlige proteinene fra degradering. De utgjør en av flere verdensledende forskningsmiljøer med fokus på FcRn. Grunnforskningen har ført frem til utvikling av en serie med innovasjoner, hvor plattformteknologien som Simone Mester arbeider med nå er sentral.

Professor Inger Sandlie og gruppeleder Jan Terje Andersen (begge UiO/OUS) er Mesters veiledere. De er brennende opptatt av mulighetene som ligger i solid grunnforskning, og er de forskerne ved UiO/OUS med flest registrerte innovasjoner hos Inven2.

Inven2 er Norges største aktør innen kommersialisering av forskning, og eies av UiO og OUS. Mester poengterer at hennes forskning ikke hadde vært mulig uten den erfaringen og kompetansen som er bygd opp over tid i laben.

– Det ligger utrolig mye tung og langsiktig forskning og kompetanse i bunn, som jeg har dratt nytte av. Jeg setter stor pris på å få jobbe med så flinke og dedikerte folk. Samtidig er det et veldig generøst miljø, med sterk delingskultur, sier hun.

SPARKer i gang innovasjon

Mesters forskning har ført til utvikling av en helt ny teknologi som nå beskyttes i samarbeid med Inven2.  Hun har derfor blitt prosjektleder for et av seks nøye utvalgte innovasjonsprosjekter i regi av SPARK Norway.

SPARK er et toårig innovasjonsprogram innen helserelatert livsvitenskap – hvor Mester og de andre deltakerne får veiledning fra mentorer, opplæring i å videreutvikle konseptet samt finansiering basert på milepæler.

Simone Mester
Simone Mester gleder seg til å SPARKe igang innovasjonen. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

– Programmet er veldig læringsrikt. Jeg ble fra første stund utfordret til å tenke på en helt ny måte. Det er fokus på å definere produkt ut fra konsept, samt å forstå veien man må gå for å ta et produkt til markedet. Jeg er sikker på at jeg vil bli mer reflektert og lære mye mer i tiden fremover - kunnskap jeg vil ta med meg og dele med mitt forskningsmiljø, sier Mester.

Simone kom nettopp hjem fra et innovasjon og entrepenørkurs i Berlin, som ble arrangert av SPARK Berlin. Her var 25 studenter fra 16 ulike land samlet for å lære om hvordan det er å være entreprenør.

– Hva tenker du selv om innovasjonsmulighetene, er du klar til å starte selskap?

– Jeg har stor tro på konseptet, og jeg ønsker å ta det så langt som overhode mulig sammen med mine støttespillere. Lykkes vi fullt ut kan teknologien ikke bare brukes på antistoffbaserte kreftmedisiner men i prinsippet til et hvilket som helst biologisk legemiddel. Derav er potensialet stort, og kan bane vei for selskapsetablering eller lisensiering til legemiddelselskaper, sier Mester som synes det er motiverende å tenke anvendbarhet som en del av forskningen.

Mer på Titan.uio.no:

Lær mer på Arendalsuka:

Simone Mester presenterer SPARK-prosjektet på Arendalsuka onsdag kveld

Kontakt, følg med på forskningen:

The Lab of Adaptive Immunity and Homeostasis

Facebook

Twitter

 

 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.