Artikkel

Studentoppgaver til himmels med NASA-rakett

Fredrik Winje med elektronikk som skal fly på NASA-raketten G-Chaser
Fredrik L. Winje med elektronikk som skal fly med NASA-raketten G-Chaser. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO Bruk bildet.

Studentoppgaver til himmels med NASA-rakett

En fullskala forskningsrakett lastet med elektronikk utviklet av studenter i Norge, USA og Japan skal skytes opp fra Andøya i januar. Men først skal studentene teste raketten G-Chaser hos NASA i Virginia.

NASA, Andøya Space Center, Japans romorganisasjon JAXA og UiO samarbeider om Grand Challenge Initiative (Cusp), et prosjekt som inkluderer 12 forskningsraketter.

En viktig del av prosjektet er å involvere studenter i arbeidet. En egen forskningsrakett av full NASA-størrelse brukes til studentsamarbeid og blir fullpakket av måleinstrumenter laget av studenter.

— Det er kjempespennende å være med på et så virkelighetsnært prosjekt, sier Fredrik L. Winje. Han er bachelorstudent og prosjektleder for UiO-studentene som deltar i G-Chaser, som er navnet studentraketten har fått.

I august samles studentene og ingeniørene på NASAs Wallops Flight Facility i Virginia for en ukes integrasjon og testing av raketten. Oppskytingen skal foregå fra Andøya Space Center i januar 2019.

— Alle instrumentene er pakket og klare for å sendes av gårde til USA. Nå er jeg på vei for å presentere det vi har gjort for NASA på et videomøte, en såkalt Full Mission Simulation Review, forteller Winje.

G-Chaser

  • Studentraketten G-Chaser er en del av prosjektet Grand Challenge Initiative (Cusp), et samarbeid mellom Andøya Space Center, UiO, NASA og den japanske romorganisasjonen Jaxa.
  • Ni studentlag fra USA, Japan og Norge deltar:
    • Capital Tech University
    • University of Tokyo
    • Pennsylvania State University
    • University of Oslo
    • Arctic University of Norway – Tromsø
    • University of New Hampshire
    • University of Puerto Rico
    • Virginia Tech
    • West Virginia University
  • Norsk deltakelse i raketten er finansiert av Norsk Romsenter.
  • På UiOs lag deltar bachelorstudent Fredrik Lindseth Winje, masterstudent Eirik Nobuki Kosaka og phd-stipendiat Huy Hoang
  • UiO-studentene har samarbeidet med elektronikk- og instrumentlaboratoriene ved UiO og med Andøya Space Center i arbeidet med instrumentene.
  • G-Chaser gjennomføres av Colorado Space Grant Consortium under navnet RockSat-XN. Norsk koordinator er Kolbjørn Blix ved Andøya Space Center.

Gjennom å være med på G-Chaser har han lært mye om samarbeid med ulike aktører, både i NASA, på Andøya og med forskere og ingeniører på UiOs egne laboratorier.

Selv ble han romfrelst etter å ha deltatt på CaNoRock på Andøya, et ukelangt rakettkurs for studenter fra Norge og Canada.

Se video nederst i saken, der Winje og medstudent Eirik Nobuki Kosaka forteller om erfaringer med å delta i G-Chaser-prosjektet.

— G-Chaser-prosjektet gir studentene en unik mulighet til å være med på hele rakettprosjektet, fra spesifisering av instrumenter, via bygging til integrering og oppskyting, sier Ketil Røed, som er fagansvarlig for prosjektet hos UiO.

Studentene får også erfaring med NASAs arbeidsmåter, både gjennom ukesoppholdet hos NASA Wallops og ved at alt materialet de har laget, er godkjent av NASA-ingeniører.

«Mission based master»

— Ved UiO jobber vi med å utvikle en Mission based master, en oppdragsbasert mastergrad, hvor studentene er med i hele prosjektet, enten det er snakk om en satellitt, en rakett eller et instrument til CERN. G-Chaser gir oss verdifull erfaring i en slik organisering av utdanningen, sier Røed.

Også teknologisk er studentraketten viktig for UiO.

— Studentprosjektene er direkte knyttet til forskningsprosjektene våre, vi har ikke råd til at studentene feiler, mener Røed.

G-Chaser innebærer også en verdifull testing av teknologien før den skal fly på UiOs egen forskningsrakett ICI-5, som skal skytes opp fra Andøya i desember 2019.

Se intervju med UiO-studentene i G-Chaser:

Need more space? Les mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Gard Thomassen

Forskningsdataenes sikre hule

IT-revolusjonen har gitt forskerne nye, slagkraftige verktøy og har ført til store gjennombrudd. Manglende tilgang på sikre datasystemer har imidlertid vært en bremsekloss.
Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.