Artikkel

Studentoppgaver til himmels med NASA-rakett

Fredrik Winje med elektronikk som skal fly på NASA-raketten G-Chaser
Fredrik L. Winje med elektronikk som skal fly med NASA-raketten G-Chaser. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO Bruk bildet.

Studentoppgaver til himmels med NASA-rakett

En fullskala forskningsrakett lastet med elektronikk utviklet av studenter i Norge, USA og Japan skal skytes opp fra Andøya i januar. Men først skal studentene teste raketten G-Chaser hos NASA i Virginia.

NASA, Andøya Space Center, Japans romorganisasjon JAXA og UiO samarbeider om Grand Challenge Initiative (Cusp), et prosjekt som inkluderer 12 forskningsraketter.

En viktig del av prosjektet er å involvere studenter i arbeidet. En egen forskningsrakett av full NASA-størrelse brukes til studentsamarbeid og blir fullpakket av måleinstrumenter laget av studenter.

— Det er kjempespennende å være med på et så virkelighetsnært prosjekt, sier Fredrik L. Winje. Han er bachelorstudent og prosjektleder for UiO-studentene som deltar i G-Chaser, som er navnet studentraketten har fått.

I august samles studentene og ingeniørene på NASAs Wallops Flight Facility i Virginia for en ukes integrasjon og testing av raketten. Oppskytingen skal foregå fra Andøya Space Center i januar 2019.

— Alle instrumentene er pakket og klare for å sendes av gårde til USA. Nå er jeg på vei for å presentere det vi har gjort for NASA på et videomøte, en såkalt Full Mission Simulation Review, forteller Winje.

G-Chaser

  • Studentraketten G-Chaser er en del av prosjektet Grand Challenge Initiative (Cusp), et samarbeid mellom Andøya Space Center, UiO, NASA og den japanske romorganisasjonen Jaxa.
  • Ni studentlag fra USA, Japan og Norge deltar:
    • Capital Tech University
    • University of Tokyo
    • Pennsylvania State University
    • University of Oslo
    • Arctic University of Norway – Tromsø
    • University of New Hampshire
    • University of Puerto Rico
    • Virginia Tech
    • West Virginia University
  • Norsk deltakelse i raketten er finansiert av Norsk Romsenter.
  • På UiOs lag deltar bachelorstudent Fredrik Lindseth Winje, masterstudent Eirik Nobuki Kosaka og phd-stipendiat Huy Hoang
  • UiO-studentene har samarbeidet med elektronikk- og instrumentlaboratoriene ved UiO og med Andøya Space Center i arbeidet med instrumentene.
  • G-Chaser gjennomføres av Colorado Space Grant Consortium under navnet RockSat-XN. Norsk koordinator er Kolbjørn Blix ved Andøya Space Center.

Gjennom å være med på G-Chaser har han lært mye om samarbeid med ulike aktører, både i NASA, på Andøya og med forskere og ingeniører på UiOs egne laboratorier.

Selv ble han romfrelst etter å ha deltatt på CaNoRock på Andøya, et ukelangt rakettkurs for studenter fra Norge og Canada.

Se video nederst i saken, der Winje og medstudent Eirik Nobuki Kosaka forteller om erfaringer med å delta i G-Chaser-prosjektet.

— G-Chaser-prosjektet gir studentene en unik mulighet til å være med på hele rakettprosjektet, fra spesifisering av instrumenter, via bygging til integrering og oppskyting, sier Ketil Røed, som er fagansvarlig for prosjektet hos UiO.

Studentene får også erfaring med NASAs arbeidsmåter, både gjennom ukesoppholdet hos NASA Wallops og ved at alt materialet de har laget, er godkjent av NASA-ingeniører.

«Mission based master»

— Ved UiO jobber vi med å utvikle en Mission based master, en oppdragsbasert mastergrad, hvor studentene er med i hele prosjektet, enten det er snakk om en satellitt, en rakett eller et instrument til CERN. G-Chaser gir oss verdifull erfaring i en slik organisering av utdanningen, sier Røed.

Også teknologisk er studentraketten viktig for UiO.

— Studentprosjektene er direkte knyttet til forskningsprosjektene våre, vi har ikke råd til at studentene feiler, mener Røed.

G-Chaser innebærer også en verdifull testing av teknologien før den skal fly på UiOs egen forskningsrakett ICI-5, som skal skytes opp fra Andøya i desember 2019.

Se intervju med UiO-studentene i G-Chaser:

Need more space? Les mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Storjoen er  en høyarktisk art som forsvarer sitt reirområde hvis du kommer for nær.

Urovekkende mye miljøgifter i storjo

Storjoer som hekker i Nord-Atlanteren inneholder store mengder miljøgifter, og de hardest rammede fuglene kan inneholde nesten 200 ganger mer enn andre individer. Forskerne har nå funnet forklaringen.

Hver hoppekreps vokste opp i sitt eget lille kammer i laboratoriet.

Faren for å bli spist forsterker virkningen av miljøgift

Forskere ved UiO har, som de første i verden, vist at en naturlig stressfaktor (faren for å bli spist) kan forsterke effekten av en miljøgift i et marint miljø. Forskerne hadde egentlig ventet at de to faktorene ville motvirke hverandre. 

Nyheter fra andre