Artikkel

Nei da, italienske kvinner lever ikke lenger enn norske

Aldrende italienske kvinner på shoppingtur
Det stemmer ikke at italienske kvinner, som disse på fire på shoppingtur i Roma, har lengre forventet levetid enn norske kvinner. Foto: Colourbox.

Nei da, italienske kvinner lever ikke lenger enn norske

Det har vært gjentatt både titt og ofte at italienske kvinner kan regne med å leve lenger enn kvinnene i Norden. Dette har igjen vært brukt som argument for at den såkalte middelhavsdietten, med blant annet mye frukt og grønnsaker, er veldig sunn. Det er bare ett problem: Kvinner i Italia lever IKKE lenger enn kvinner i Norge eller Sverige.
Ørnulf Borgan (t.v.) og Nico Keilman
Professorene Ørnulf Borgan (t.v.) og Nico Keilman slår et hull i argumentasjonen om at middelhavsdietten påvirker levetiden: Italienske kvinner lever ikke lenger enn de norske. Foto: Bjarne Røsjø Bruk bildet.

Du skal ikke lese mange ukeblader eller weekend-magasiner før du får vite at kvinner i Italia har en høyere forventet levealder enn kvinner i Norden. Italienske kvinner som ble født i 2014 hadde en forventet levealder på 85,2 år, mens kvinner som ble født i Norge samme år måtte nøye seg med 84,1 år – det samme som i Sverige, forøvrig.

Det er ikke bare italienske kvinner som har en høyere forventet levealder enn kvinnene i Norge og Sverige. Kvinner født i Japan i 2014 hadde nemlig en forventet levealder på 86,9 år. Det har med andre ord skjedd en stor omveltning siden 1950, da den forventede levealderen for kvinner var henholdsvis 60,9 år i Japan, 67,4 år i Italia, 72,4 år i Sverige, og 73,3 år i Norge.

De svenske og norske kvinnene levde altså vesentlig lenger enn de japanske og italienske i 1950. Men nå er det de italienske og japanske kvinnene som lever lengst, i alle fall tilsynelatende. Nordiske guttebarn havner lenger ned på statistikken; det kommer vi tilbake til.

Livsstil og levealder

Mange forskere har studert sammenhengen mellom livsstil og levealder. Det finnes for eksempel undersøkelser som tyder på at middelhavsdietten med mye frukt, grønnsaker, olivenolje og nøtter kan redusere faren for hjerteinfarkt og hjerneslag. Også den japanske dietten med mye ris, soyaprodukter og fisk, men med lite sukker og kjøtt, regnes for å være sunn. Det er bare ett problem med denne argumentasjonen for middelhavsdietten og den japanske dietten:

– Det er ikke riktig at kvinner i Italia og Japan kan forvente å leve lenger enn kvinner i Norge og Sverige. Det bare ser sånn ut, påpeker statistikk-professoren Ørnulf Borgan ved Matematisk institutt og demografi-ekspert og professor Nico Keilman ved Økonomisk institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

De to forskernes funn er presentert i det internasjonale tidsskriftet European Journal of Population. Der påpeker de blant annet at forventet levealder, slik vi omtaler den i mediene og ellers, avspeiler hvor gamle folk kan forvente å bli under forutsetning av at dødelighet er konstant. Men dødeligheten er ikke konstant – den faller hele tiden. Professor Borgan presenterte også resultatene da han holdt et innlegg på FocuStat-konferansen "Vårens Vakreste Variabler" i Oslo i mai 2018.

Statistiker, ikke kostholdsrådgiver

Caprese-salat
Det kan godt hende at middelhavsdietten, her representert ved en caprese-salat, er sunn. Men italienske kvinner lever ikke lenger av den grunn, det ser bare sånn ut. Foto: Colourbox

– Jeg har ikke kompetanse til å være kostholdsrådgiver, så jeg vil ikke si noe om hvilke dietter som er mer eller mindre sunne. Men jeg er statistiker og kan si noe om hvor lenge folk lever i ulike land. Når vi går grundigere inn i problemstillingen, finner vi at begrepet «Forventet levetid ved fødsel» er mye mer komplekst enn mange tror, sier Borgan.

– Etter å ha studert dødeligheten for kvinner som er født etter andre verdenskrig, ser vi ingen tegn på at dagens italienske kvinner kommer til å leve lenger enn norske kvinner. Når det gjelder Japan er situasjonen litt mer usikker, men vi kan i alle fall si at det ikke finnes empiriske bevis på at japanske kvinner lever lenger enn skandinaviske, tilføyer Keilman.

Forventet levealder kan beregnes på ulike måter

– Men hvorfor går da folk rundt og tror at italienske og japanske kvinner har høyere forventet levealder?

– Vi som driver med statistikk og demografi har ikke trodd på det, ikke på lenge. De tror ikke på det i Statistisk sentralbyrå heller. Og de som steller med pensjonene våre i Finansdepartementet, vet hvordan det ligger an. Dette handler egentlig om at størrelsen «Forventet levealder» ikke tolkes på riktig måte, svarer Nico Keilman.

Ørnulf Borgan og Nico Keilman poengterer at folk som har levd i for eksempel de siste 100 årene, er blitt påvirket av mange ulike ting som også har påvirket hvor lenge de var i live. Derfor skal man være forsiktig med å bruke informasjon om fortiden til å si noe om fremtiden, for da kan det skje helt andre ting. Dessuten har land som Norge, Italia og Japan gått gjennom helt ulike historiske utviklinger i løpet av de siste 50 til 100 årene.

– Den forventede levealderen vil være et resultat av beregninger på grunnlag av data i en dødelighetstabell. De beregningene vi ser i mediene, er som regel lagd etter at man har sett på data fra et bestemt år om menneskers alder når de dør. Men disse menneskene kan ha helt ulik alder, og de har levd helt ulike liv. Vi mener at den forventede levealderen heller bør beregnes ved å ta utgangspunkt i de som blir født hvert år, og så ser vi etter hvor lenge de lever. Da får vi det som kalles en kohort-dødelighetstabell eller fødselskulltabell istedenfor en periode-tabell, forklarer Borgan.

Vil du ha flere forskningsnyheter om statistikk, teknologi og realfag? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Forvridd bilde av virkeligheten

– Det er nemlig slik at en periodedødelighetstabell gir et forvridd bilde av virkeligheten, fordi dødelighet endrer seg over tid. Den forventede dødeligheten for et barn som blir født i 2018 er jo ikke et faktum, men basert på en beregning. Periode-beregningene og fødselskull-beregningene vil bare gi samme resultat hvis dødeligheten er konstant, men slik er det jo ikke, tilføyer Keilman.

Dødeligheten har altså forandret seg både i Norge, Italia og Japan i løpet av de siste 100 årene, men endringene har skjedd til ulike tider.

– Alle de landene vi snakker om i denne undersøkelsen har vært gjennom en liknende utvikling med økende levestandard, men i Norge og Sverige økte levestandarden før den begynte å øke i Italia og Japan. Levestandarder har også hatt innvirkning på hva folk dør av, forteller Keilman og utdyper:

– Tidlig på 1900-tallet var det infeksjonssykdommer som var den store dødsårsaken i alle de fire landene. Da antibiotikaene ble tatt i bruk, overtok hjerte- og karsykdommene som en viktig dødsårsak, og nå er det kreft som er blitt den store dødsårsaken. Det er vanskelig å tallfeste akkurat når disse overgangene skjedde, men vi vet i alle fall at overgangen fra å dø av smittsomme sykdommer til å dø av hjerte- og karsykdommer skjedde tidligere i Norge enn i Italia eller Japan.

Resultatet av disse store endringene er at det er ganske vanlig å bli både 80 og 90 år gammel i Norge, men det er fortsatt sjeldent i Italia og Japan. Til gjengjeld er dødeligheten blant de riktig gamle i Italia og Japan lavere enn i Norge. Det kan skyldes at de gamle i Italia og Japan er en selektert gruppe av «hardhauser» som har overlevd vanskelige tider med lav levestandard, antyder de to forskerne. Hvis disse menneskene først har klart å bli for eksempel 70 år gamle, kan de også fortsette i mange år til. De eldste i Norge er ikke lenger en selektert gruppe.

Kan vi bli 150 år gamle?

Demografene ser forøvrig at forventet levealder i Norge og andre vestlige land øker med ca. to aldersår i løpet av en tiårsperiode. Denne økningen kommer fram ved å studere periodetabeller, mens de såkalte kohort-tabellene antyder en enda raskere økning.

Norsk par ved utsikten over Lysefjorden
Den forventede levealderen for norske menn og kvinner øker jevnt og trutt. Kanskje vi kan bli 150 år gamle? Foto: Colourbox

– Det mest interessante med dette er imidlertid at økningen i forventet levealder ikke viser noen tegn til å flate ut. Den forventede levealderen øker jevnt og trutt, påpeker Nico Keilman.

– Men det kan vel ikke fortsette i det uendelige. Vi kan jo ikke bli 150 eller 200 år gamle?

– Tja, hvorfor ikke? svarer Keilman med et smil. – Det eneste vi kan si sikkert nå, er altså at den forventede levealderen fortsatt øker jevnt, vi ser ingen tegn til at økningen dabber av. Kanskje den dabber av om 30-40 år, men det vet vi ikke ennå.

Det er også slik at norske menns levealder nå øker fortere enn kvinnenes. På 1990-tallet kunne en norsk kvinne regne med å bli seks-sju år eldre enn en jevnaldrende mann (forutsatt konstant dødelighet), men nå er forskjellen redusert til ca. fire år. Denne reduserte forskjellen kan skyldes at mange menn begynte å røyke – og økte sin egen dødelighet – rundt første verdenskrig, mens kvinner begynte å røyke etter andre verdenskrig. Og så begynte menn å stumpe røyken tidligere enn kvinner.

– Både Statistisk sentralbyrå og jeg tror at de to kjønnenes levealder vil konvergere mot en forskjell på ca. 2-2,5 år rundt 2050. Man kan heller ikke utelukke at mennenes levealder kan komme til å overstige kvinnenes. Men det er jo fortsatt slik at verdens hittil eldste menneske var den franske kvinnen Jeanne Calment, som ble 122 år gammel, påpeker Keilman.

På Wikipedias liste over verdens eldste personer er det kun kvinner på de 15 første plassene. Den eldste mannen er japanske Jiroemon Kimura (1897-2013), den eneste mannen som har oppnådd å bli 116 år gammel.

Kontakt:

Professor Ørnulf Borgan, Matematisk institutt
Professor Nico Keilman, Økonomisk institutt ved SV-fakultetet

Vitenskapelig artikkel:

Ørnulf Borgan & Nico Keilman: Do Japanese and Italian women live longer than women in Scandinavia? European Journal of Population, ISSN 0168-6577

Les mer på Titan.uio.no:

Artikler fra andre kilder:

Why do the Italians live longer than us? BBC, 7 March 2013

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Storjoen er  en høyarktisk art som forsvarer sitt reirområde hvis du kommer for nær.

Urovekkende mye miljøgifter i storjo

Storjoer som hekker i Nord-Atlanteren inneholder store mengder miljøgifter, og de hardest rammede fuglene kan inneholde nesten 200 ganger mer enn andre individer. Forskerne har nå funnet forklaringen.

Hver hoppekreps vokste opp i sitt eget lille kammer i laboratoriet.

Faren for å bli spist forsterker virkningen av miljøgift

Forskere ved UiO har, som de første i verden, vist at en naturlig stressfaktor (faren for å bli spist) kan forsterke effekten av en miljøgift i et marint miljø. Forskerne hadde egentlig ventet at de to faktorene ville motvirke hverandre. 

Carina Rose

Finner ukjente mikroalger i Oslofjorden

Algene produserer halvparten av oksygenet du puster inn. Likevel vet ikke forskerne nok om algene i havet. Nå jakter de på de aller minste av dem i Oslofjorden.
Nyheter fra andre