Artikkel

Forener krefter for klimaet

Frode Stordal, Dag Hessen, Rolf Vogt
BioGeoKjemi er i vinden. Frode Stordal, Dag Hessen og Rolf Vogt er spydspisser innen hvert sitt forskningsfelt. Nå skal de forske sammen, i en treenighet, for klima og miljø. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Forener krefter for klimaet

Klimaendringene regnes for å være den største utfordringen menneskene står overfor. Et nytt senter som forener biologi, geofag og kjemi tar opp kampen.

– Kunnskapshullene om klimaendringene er store. Naturen er kompleks med ulike prosesser, det er mange tannhjul som griper inn i hverandre, sier biologiprofessor Dag Hessen.

Han mener en bedre forståelse av kretsløpene til karbon og andre grunnstoffer er sentralt for å kunne sette i verk de riktige tiltakene.

– Mer kunnskap, flere ideer

Sammen med geofagprofessor Frode Stordal og kjemiprofessor Rolf D. Vogt leder han et nytt senter som skal forene tre naturvitenskapelige fagfelt innen klima. Det dreier seg om biologi, geofag og kjemi – til sammen biogeokjemi. Trioen er enig om at tverrfaglig samarbeid vil føre til mer kunnskap og nye ideer.

­– Flere kloke hoder tenker bedre sammen og vi lærer noe nytt hver dag. Våre fagfelt overlapper også på flere områder, sier Stordal som påpeker viktigheten av å stille de vanskelige spørsmålene og undre seg.

Å dekode naturens budskap

– Alt henger sammen med alt i naturen. Forbruksvekst legger press på miljøet, og fører til forurensing. Med mer kunnskap om årsak/virkning-prosessene vil vi også finne de beste løsningene, sier Vogt som mener at å forstå biogeokjemiske prosesser vil være en «Enigma-maskin» som vi må bruke for å dekode naturens budskap

Klima, Rolf Vogt
Alt henger sammen med alt, forklarer Rolf Vogt. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Senteret har fått navnet, BioGeoChemistry in the Anthropocene. Anthropocene er den nye geologiske epoken som vi er inne i nå. Menneskets tidsalder der vi selv står sentralt i endringen av atmosfærens sammensetning, klodens klima og overflate, samt dens diversitet og økosystemer. 

I denne perioden har blant annet klodens CO2-konsentrasjon økt dramatisk, verdens dyrebestander er halvert på 40 år mens verdens befolkning har økt kraftig.

Dagens mennesker lever over evne, og låner ressurser av kommende generasjoner.

Studier av naturens drivkrefter og effektene på økosystemet samt innføring av «grønn teknologi» kan være en del av løsningen.

Målet og visjonen for sentret er nettopp å forstå og forutsi hvordan menneskelig aktivitet påvirker jordens natur og miljø. Ambisjonen er å bygge et senter i både nasjonal og internasjonal toppklasse som integrerer disse tre forskningsmiljøene ved UiO.

Forskningen vil binde sammen et vidt spekter - alt fra cellenivå til de store økosystemene innen land, ferskvann og kyst, til atmosfære og klimasystemer.

Skogbeltet i nord

Senteret vil hovedsakelig jobbe med klimaspørsmål knyttet til skogbeltet på den nordlige delen av jordkloden – hvor også temperaturene har økt mest og hvor det er en betydelig transport av organisk karbon fra land til ferskvann og hav.  I tillegg vil subarktiske økosystemer bli et viktig forskningsfelt.

Planen er å trekke inn en rekke forskere fra de tre fagfeltet ved UiO, både fast ansatte og doktorgradsstipendiater. Anne Hope Jahrens isotop-lab blir sentralt. Det samme blir en ny fytotron – et avansert anlegg for kontrollert plantedyrkning.

På sikt håper initiativtakerne å få med flere aktører ved UiO og andre relevante miljøer - for på lengre sikt å bidra til at Universitetet Oslo kan utvikle et cluster innen forskning på bærekraftig utvikling.  

Mer på Titan.uio.no:

Kontakt:

Professor Dag Hessen, Institutt for biovitenskap

Professor Frode Stordal, Institutt for geofag

Professor Rolf Vogt, Kjemisk institutt

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.