Artikkel

Forener krefter for klimaet

Frode Stordal, Dag Hessen, Rolf Vogt
BioGeoKjemi er i vinden. Frode Stordal, Dag Hessen og Rolf Vogt er spydspisser innen hvert sitt forskningsfelt. Nå skal de forske sammen, i en treenighet, for klima og miljø. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Forener krefter for klimaet

Klimaendringene regnes for å være den største utfordringen menneskene står overfor. Et nytt senter som forener biologi, geofag og kjemi tar opp kampen.

– Kunnskapshullene om klimaendringene er store. Naturen er kompleks med ulike prosesser, det er mange tannhjul som griper inn i hverandre, sier biologiprofessor Dag Hessen.

Han mener en bedre forståelse av kretsløpene til karbon og andre grunnstoffer er sentralt for å kunne sette i verk de riktige tiltakene.

– Mer kunnskap, flere ideer

Sammen med geofagprofessor Frode Stordal og kjemiprofessor Rolf D. Vogt leder han et nytt senter som skal forene tre naturvitenskapelige fagfelt innen klima. Det dreier seg om biologi, geofag og kjemi – til sammen biogeokjemi. Trioen er enig om at tverrfaglig samarbeid vil føre til mer kunnskap og nye ideer.

­– Flere kloke hoder tenker bedre sammen og vi lærer noe nytt hver dag. Våre fagfelt overlapper også på flere områder, sier Stordal som påpeker viktigheten av å stille de vanskelige spørsmålene og undre seg.

Å dekode naturens budskap

– Alt henger sammen med alt i naturen. Forbruksvekst legger press på miljøet, og fører til forurensing. Med mer kunnskap om årsak/virkning-prosessene vil vi også finne de beste løsningene, sier Vogt som mener at å forstå biogeokjemiske prosesser vil være en «Enigma-maskin» som vi må bruke for å dekode naturens budskap

Klima, Rolf Vogt
Alt henger sammen med alt, forklarer Rolf Vogt. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Senteret har fått navnet, BioGeoChemistry in the Anthropocene. Anthropocene er den nye geologiske epoken som vi er inne i nå. Menneskets tidsalder der vi selv står sentralt i endringen av atmosfærens sammensetning, klodens klima og overflate, samt dens diversitet og økosystemer. 

I denne perioden har blant annet klodens CO2-konsentrasjon økt dramatisk, verdens dyrebestander er halvert på 40 år mens verdens befolkning har økt kraftig.

Dagens mennesker lever over evne, og låner ressurser av kommende generasjoner.

Studier av naturens drivkrefter og effektene på økosystemet samt innføring av «grønn teknologi» kan være en del av løsningen.

Målet og visjonen for sentret er nettopp å forstå og forutsi hvordan menneskelig aktivitet påvirker jordens natur og miljø. Ambisjonen er å bygge et senter i både nasjonal og internasjonal toppklasse som integrerer disse tre forskningsmiljøene ved UiO.

Forskningen vil binde sammen et vidt spekter - alt fra cellenivå til de store økosystemene innen land, ferskvann og kyst, til atmosfære og klimasystemer.

Skogbeltet i nord

Senteret vil hovedsakelig jobbe med klimaspørsmål knyttet til skogbeltet på den nordlige delen av jordkloden – hvor også temperaturene har økt mest og hvor det er en betydelig transport av organisk karbon fra land til ferskvann og hav.  I tillegg vil subarktiske økosystemer bli et viktig forskningsfelt.

Planen er å trekke inn en rekke forskere fra de tre fagfeltet ved UiO, både fast ansatte og doktorgradsstipendiater. Anne Hope Jahrens isotop-lab blir sentralt. Det samme blir en ny fytotron – et avansert anlegg for kontrollert plantedyrkning.

På sikt håper initiativtakerne å få med flere aktører ved UiO og andre relevante miljøer - for på lengre sikt å bidra til at Universitetet Oslo kan utvikle et cluster innen forskning på bærekraftig utvikling.  

Mer på Titan.uio.no:

Kontakt:

Professor Dag Hessen, Institutt for biovitenskap

Professor Frode Stordal, Institutt for geofag

Professor Rolf Vogt, Kjemisk institutt

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Kjetill S. Jakobsen er den nye lederen for CEES

Hopper etter Wirkola og vil ta CEES til nye suksesser

Kjetill S. Jakobsen fikk litt følelsen av å skulle «hoppe etter Wirkola» da han overtok som CEES-leder etter Nils Chr. Stenseth. Men skal du hoppe etter en vinner, er det bare én ting som nytter: Å satse for fullt.  – CEES skal videreføres som merkevare og prosjekt, men også utvikles videre, fastslår han.

Den svarthvite fluesnapperen er lett å kjenne på den karakteristiske fjærdrakten.

– Kom hit - og gå vekk!

Fuglene har i prinsippet bare to budskap når de synger for å tiltrekke seg en make eller forsvare et territorium, nemlig "Kom hit!" og "Gå vekk!" Det rare er at samme sang inneholder begge budskapene, slik at tolkningen avhenger av hvem som lytter. 

Denne mannen ble gravlagt i Oslo i 1348 eller 1349. Nå har forskere funnet spor etter pestbakteriene i skjelettets tannrøtter. Foto: NIKU.

Pesten ble importert til Europa flere ganger gjennom nye handelsruter

Forskere har for første gang funnet DNA-rester etter den dødelige pestbakterien Yersinia pestis i et skjelett fra middelalderens Oslo. Analyser av det eldgamle arvestoffet styrker teorien om at pestsykdommen ble importert østfra flere ganger under middelalderen, via handelsruter som ble kontrollert av Hansaforbundet og Den gylne horde.