Artikkel

Helsehjelp løftes til en ny liga

lege, barn, helse
Det samles inn veldig mye helsedata i mange land, men lite analyseres og brukes når beslutninger tas, ifølge senioringeniør Johan Ivar Sæbø i forskningsnettverket HISP. Foto: Colourbox

Helsehjelp løftes til en ny liga

Ved hjelp av en ny rangeringsapp satser informatikere ved UiO på å kunne bedre helsetjenestene i fattige land.

Allerede den dagen du ble født, ga du ditt første, lille bidrag til verdens helsedatabaser. Hver gang du oppsøker helsetjenester, lages data som skal brukes til å bedre helsetilbudet for både deg og andre.

HISP

I mars ble artikkelen «Promoting transparency and accountability with district league tables in Sierra Leone and Malawi» publisert i tidsskriftet Health Policy and Technology.

Artikkelen er forfattet av Johan Sæbø, Christon Mesheck Moyo og Petter Nielsen, som alle er tilknyttet forskningsnettverket Health Information Systems Programme (HISP) ved UiOs Institutt for informatikk.

HISP er et globalt nettverk som jobber med å styrke helseinformasjonssystemer i utviklingsland.

Sånn er det også i land med færre ressurser. Hvor mange som vaksineres hver måned på en gitt helsestasjon, hvor mange helsekontroller de gravide i et område har vært på og hvor mange som er blitt smittet med hiv det siste året, er eksempler på data som blir samlet inn fortløpende. Men all kunnskapen som samles inn, kan lett bli liggende i en skuff.

– Det er et kjent problem innen forskningen på helse i utviklingsland at det samles inn veldig mye data, men at veldig lite analyseres og brukes i beslutningsprosesser, sier senioringeniør Johan Ivar Sæbø i forskningsnettverket Health Information Systems Programme (HISP) ved Institutt for informatikk.

Denne utfordringen har Sæbø og hans forskningsmiljø tatt på alvor ved å bruke et konsept som kanskje er mest kjent fra fotballen.

– Ligatabeller fungerer i grunnen på samme måte som tippeligatabellen, forklarer Sæbø.

Prinsippet er enkelt: Helsedata gjøres tilgjengelige ved å lage en rangering av hvor godt helseklinikker og helsestasjoner gjør det på bestemte indikatorer. Indikatorene som brukes kan for eksempel være vaksinasjonsgrad eller svangerskapskontroller. Målgruppen er både ledere i distriktene – tilsvarende kommuneoverlege i Norge – og ledere på regionalt og nasjonalt nivå.

Petter Nilsen (t.v.), Johan Sæbø
Petter Nilsen (t.v.) og Johan Sæbø har sett gode resultater av å overføre et konsept som er kjent fra fotballen til helsevesenet. De har testet ut "ligatabeller" i Sierra Leone og Malawi. Foto:  Julie Kalveland/UiO Bruk bildet.

– Det er ofte vanskelig å vite hvordan man selv gjør det i forhold til andre. Man har vanligvis en viss oversikt over hva man gjør selv, men man vet ikke nødvendigvis om det er bra eller dårlig. En ligatabell er først og fremst en kjapp visualisering for å vise hvordan man gjør det sammenlignet med andre, sier Sæbø.

Entusiasme over Excel

Ligatabeller for helsedata ble først prøvd ut i Sierra Leone. I første omgang ble data fra helsemyndighetene innhentet og matet inn i Excel.

– Det var ikke så enkelt å lage oppsettet, men vi så veldig gode effekter da vi først hadde klart å lage en slik ligatabell, forteller Sæbø, som jobber både som utvikler og forsker.

– Ligatabellen førte til mye entusiasme, og folk begynte å spørre seg «Hvorfor skårer jeg ikke høyere?».

Sikrer datakvalitet

Ligatabellen viste seg ikke bare å løfte fram helsedata på en bedre måte, den ble også en måte å avdekke manglende rapportering på. Én grunn til at mange skåret dårlig på ligatabellen, var nemlig mangel på data.

Ligatabell
Utvikleren John Mukulu, som jobber for HISP i Tanzania, lager nå en ny app for ligatabeller som vil kunne brukes i flere land. Bildet viser ligatabellen som ligger til grunn for den videreutviklede versjonen av appen. Dataene er illustrasjonsdata.

– Man begynte å diskutere hvorfor noen gjorde det dårlig og så at det kom av dårlig datakvalitet, forklarer Sæbø.

– I nesten alle land er det lik struktur; hver helsestasjon rapporterer til en klinikk. Da kan se i  systemet om alle helsestasjonene har rapportert eller ikke. I «gode land» ser vi at nær 100 prosent av helsestasjoner rapporterer som de skal. Men i enkelte distrikter i Sierra Leone var  prosenten nede i 30-40. Da er det dårlig kvalitet på dataene.

Etter å ha fått se egne resultater, begynte flere helsestasjoner å bedre datakvaliteten, noe som igjen gjorde det mulig å jobbe med helsetilbudet, forklarer Sæbø:

– Da alle dataene var inne, begynte man å se på de reelle forskjellene, og folk begynte for eksempel å spørre seg om det var mulig å organisere seg bedre for å få bedre resultater eller om det var behov for mer ressurser.

Laget app med egen programvare

Forsøket i Sierra Leone viste gode resultater, men én utfordring var at det var liten fleksibilitet i systemet. De lokale kunne ikke selv sette opp egne ligatabeller hvor de selv bestemte hvilke indikatorer som skulle tas med. Da et nytt prosjekt ble igangsatt i Malawi, ble tabellene gjort tilgjengelige i en app.

– Vi laget appen fordi vi ville bygge ligatabellene på vår egen programvare, DHIS 2, forklarer Sæbø.

Programvaren er utviklet av HISP-nettverket og brukes i dag av helsemyndighetene i over 60 land verden over. Det er et generisk informasjonssystem for helsevesenet, forklarer Sæbø:

– Det er utviklet over lang tid og er spesifikt laget for å støtte beslutningstagning på ulike nivåer, fra beslutninger rundt pasienter til avgjørelser som gjøres på lokalt og regionalt nivå rundt allokering av ressurser, for å måle framdrift i ulike helseprogrammer og som et administrativt informasjonssystem for helsetjenesten som helhet.

Nå brukes også programvaren til å generere tabellene i ligatabell-appen.

Er du interessert i forskningsnyheter om teknologi og realfag? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Vil fokusere på det positive

 Sæbø peker på at det så klart kan være utfordringer ved å rangere helsetjenestene.

– Vi har eksempler på at de som havner langt nede på tabellen, er imot den. Det blir jo en slags «shaming». Dette må selvfølgelig gjøres på en måte som skaper minst mulig friksjon, sier han.

Det var tre masterstudenter ved UiO, Marte Frøyen, Kristoffer Tronerud og Martin Vassbotten, som utviklet og utformet appen. Studentene og Sæbø var bevisste på ikke å legge for mye vekt på dårlige resultater:

– For eksempel diskuterte vi fargekoding. De som er på topp, markeres i grønt. Det var det snakk om å sette de på bunnen i rødt, men dette valgte vi ikke å gjøre.

I senere versjoner ble det også mulig å vekte ulike indikatorer.

– Om du vet at det er noen indikatorer som varierer veldig og at det ikke er dette distriktets feil, kan du bestemme at den indikatoren skal telle lite. Når du så regner ut gjennomsnittsskåren, vil ikke den indikatoren telle så mye.

Utvikler app for flere

Lærdommene fra Sierra Leone og Malawi brukes nå til å lage en app som kan brukes i flere land.

– Nylig fikk jeg en mail fra Tanzania. En kollega der har laget en ny app for ligatabeller hvor han har brukt all kunnskapen vår fra Sierra Leone og Malawi og laget en app som er mer generisk og bedre støttet, sier Sæbø.

Målet er å utvikle nye verktøy som er nyttige på tvers av landegrenser for å bedre helsa for flest mulig. Sæbø er glad over å se nytten av å gjøre gamle data tilgjengelige på nye måter:

– Jeg er faktisk litt overrasket over at det å gjøre noe enkelt tilgjengelig, kan skape så stor entusiasme rundt helsedata.

Flere saker om det enorme HISP-prosjektet på Titan.uio.no:

 

 

 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.