Artikkel

Vil løfte digital bærekraft

Margunn Aanestad
Margunn Aanestad er svært opptatt av å få formildet ny kunnskap om ny teknologi og hva den bringer med seg til samfunnet. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Vil løfte digital bærekraft

Bak det litt beskjedne ytre skjuler det seg en brennende sjel. Miljøvern, fri tilgang på forskning, feminisme, lokalsamfunn og ikke minst teknologi er blant Margunn Aanestads kampsaker.

Livsløpet var egentlig staket ut. Margunn Aanestad var tiltenkt å overta familiegården på Jæren.

Men odelsjenta likte bedre å sitte inne og lese enn å arbeide på jordene.

– Hva leste du?

– Jeg var nærmest altetende, likte det meste. Men på den tiden var det var nok mest noveller og romaner – og da gjerne klassikere.

Forskerprofil

Navn: Margunn Aanestad.

Født: 1967 i Stavanger, oppvokst på Jæren.

Stilling: Professor ved Institutt for informatikk.

Aktuell: Leder for nysatsingen Digitalisering og Entreprenørskap (DIGENT).

Foreldrene godtok at hun valgte noe annet enn bondelivet. Samtidig var det en forventning om at hun skulle ut og jobbe, hun skulle ikke bare «sitte på et kontor». Noe som bidro til at hun valgte å bli ingeniør.

Påvirket av «Jenter kan»-kampanjer

– Ingeniørfag er jo både praktisk og teoretisk. Samtidig ble jeg interessert i IT i skolen da jeg jobbet ett år som lærervikar.

Dermed ble det sivilingeniørstudier ved Høgskolen i Stavanger med fokus på medisinsk teknologi og tekniske realfag.

– Dette var også en periode hvor det var mye fokus på å få flere jenter til å studere IT. Jeg ble påvirket av disse «Jenter kan»-kampanjene og bestemte meg for å lære meg digitale teknologier, sier hun.

I sin første jobb ved Rikshospitalet hadde hun som oppgave å støtte helsepersonellet som brukte medisinsk-teknisk utstyr og drive opplæring, reparasjoner og sikkerhetskontroller. Her ble hun fascinert av hva teknologien kunne brukes til.

Interessen for teknologi og helsevesenet førte henne til en doktorgrad i telemedisin ved Institutt for informatikk ved UiO. Siden har hun blitt.

– Telemedisin er nyttig å bruke når det er store geografiske avstander mellom lege og pasient, men muliggjør også at eksperter fra for eksempel Rikshospitalet og Ullevål kan samarbeide på tvers av både fag- og institusjonsgrenser.

Treg IT-utvikling i helsektoren

Etter doktorgraden har hun fortsatt å forske på IKT i helsesektoren. Dette er en sektor hvor digitaliseringen har gått langsomt. Et eksempel på det er at man har arbeidet med å innføre elektroniske pasientjournaler i 20-30 år. Fortsatt er man ikke kvitt papiret på sykehusene.  

Aanestad har sterke meninger om hva hun mener er årsaken til dette og har skrevet flere kronikker i aviser og fagpresse.

Hun mener at ledere, politikere, IT-bransjen og andre undervurderer sterkt hvor komplekst helsevesenet er og har derfor liten tro på at å innføre et felles system for hele helse-Norge vil bli noen suksess.

Det er også slik at innovasjon og ny teknologi skaper forstyrrelser i etablerte strukturer, noe som igjen kan føre til motstand.

– Vi ser for eksempel at det utløser en slags profesjonskamp mellom ulike legespesialister, men også mellom leger og andre grupper, som ingeniører, sykepleiere og andre helsearbeidere – som også er viktige teknologibrukere og -utviklere.

­– Teknologi og organisasjon må vokse sammen

Hun mener det tas for lite hensyn til lokale forhold, hva som er tilgjengelig av teknisk utstyr og personell.

– Ofte er det best å bygge på det man har. Vi må være mer oppmerksomme på at innføring av ny teknologi også medfører endrede arbeidsprosesser. Teknologi og organisasjon må vokse sammen, sier Aanestad, som tar til orde for å bruke mer tid på å studere de ansatte og pasientenes hverdag.

– Det er viktig å se hva de faktisk gjør før man setter i gang store teknologiske endringer, sier hun.

Aanestad har skrevet en bok i samarbeid med Irene Olaussen med den talende tittelen IKT og samhandling i helsesektoren – Digitalt lappeteppe eller sømløs integrasjon.

– Den sømløse integrasjonen mange snakker om er en utopi. Det er et digitalt lappeteppe som er mest realistisk å få til. Flere ulike systemer, noe gammelt og noe nytt som kan spille sammen. Dessuten må det tas høyde for at det vil komme endringer og utvikling hele tiden.

Digital bærekraft

Nylig ble Aanestad leder for nysatsingen Digitalisering og entreprenørskap (DIGENT). Den nye seksjonen består av forskere fra to forskningsseksjoner ved Institutt for informatikk: Informasjonssystemer og Design av informasjonssystemer – samt forskere fra Senter for entreprenørskap.

Miljøet skal forske på digitalisering, entreprenørskap og også det de kaller «digital bærekraft». Hvordan kan teknologien utvikles slik at den understøtter økologisk, økonomisk, sosial og kulturell bærekraft?

Målet er at disse miljøene skal søke sammen og utvikle nye, fremtidsrettede prosjekter. I tillegg til å videreføre de etablerte studietilbudene i entreprenørskap, informatikk, og ledelse, skal miljøet støtte opp under det nye studiet og forskningsfeltet digital økonomi og ledelse.

– Digitalisering setter i gang omfattende endringsprosesser. Nye modeller for hvordan organisere ting oppstår på mange områder og endrer måten vi lever på. For eksempel har delingsøkonomien ført til Uber og Airbnb, som utfordrer taxi- og hotellnæringen, sier Aanestad.

– Jeg har stor tro på at disse tre fagmiljøene har mye å tilføre hverandre og at vi ved å spille sammen skal få fram nye prosjekter.

– Når får du dine beste ideer?

– I kreative diskusjoner med andre kan det oppstå mye kult. Jeg kan også får ideer av å lese publikasjoner fra andre forskere.

Hun er også fascinert av den voldsomme kraften i den digitale teknologien.

– Det er på mange måter et gode, samtidig er det viktig å se problemene det kan medføre, infrastrukturen dette krever, de utilsiktede konsekvensene og risikoene.

– Har du en forskerdrøm?

– Å få formidlet hvor viktig teknologi er for samfunnsutviklingen og hvor viktig det er at vi søker innsikt om hvordan vi skal forme teknologien. Også i middelalderen bidro ny teknologi til store forandringer i måten man levde på. For eksempel førte stigbøylen og plogen til omfattende endringer innen samferdsel og jordbruket, sier Aanestad, som også er opptatt av at det utdannes engasjerte og ansvarlige studenter.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Tilbake på landet

I den første etableringsfasen bodde Aanestad med familien på Langhus i Ski kommune, men de flyttet til Tomter for 18 år siden. Jæren-jenta ville ut på landet.

– Det er viktig for balansen i livet mitt. Jeg har behov for å omgås vanlige folk og engasjere meg i lokalsamfunnet, sier hun.

Engasjementet handler om alt fra bevaring av verneverdige hus til verv i speideren og velforeninger. Hun står også på lokal-listen til Miljøpartiet de Grønne (MDG).

– Jeg er mest listefyll og ikke veldig politisk engasjert. Men miljø, klima og biologisk mangfold  er de absolutt viktigste sakene vi mennesker må håndtere, partivalget var derfor enkelt, sier Aanestad, som fortsatt har i blodet at man må være ute og holde seg i fysisk aktivitet.

Da blir det turer med familien og med en nylig anskaffet omplasseringshund av rasen Thai Ridgeback.

– Den må luftes flere ganger hver dag. Det tvinger meg vekk fra PC'en, smiler hun.

– Bok som har gjort inntrykk?

– En bok som åpnet øynene mine for hvor betydningsfull teknologi har vært, er Lynn Whites Medieval Technology and Social Change. Det er en gammel bok fra 1966, som gir en teknologi-historisk fremstilling av middelalderen. Jeg fant den da jeg jobbet som studentvakt ved Forskningsbiblioteket i Stavanger og slukte den med stor interesse. Den har nok formet interessen min for å se teknologisk utvikling i sammenheng med de effektene den får på samfunnet.

Master i burka

– Har du gjort noe sprøtt eller spesielt?

– I forbindelse med masteroppgaven min dro jeg til Peshawar i Pakistan. Jeg skulle undersøke hva som skjedde med utrangert medisinsk utstyr som vestlige helseinstitusjoner hadde sendt dit. Men jeg kunne ikke reise rundt i vestlige klær Jeg måtte ha på meg tradisjonelle klær, da dette var et område hvor kvinner stort sett bruker burka, sier Aanestad.

Det hjalp ikke at mannen hennes var med henne på reisen.

– Han måtte også ha på seg tradisjonelle lokale klær. Heldigvis gikk det greit å gjøre feltarbeid på sykehusene, selv om nesten alle jeg intervjuet var menn.

– Samfunnet bør få større del i vår kunnskap

Aanestad har også engasjert seg i å innføre såkalt open access innen forskningsformidling. Det handler om å gjøre forskningsartikler tilgjengelig for alle på internett og uten noen form for krav om vederlag.

Hun var med i et offentlig utvalg som foreslo nasjonale retningslinjer for open access/åpen tilgang for to år siden. Utvalget konkluderte med at det må innføres snarest – og påpekte at det er ekstremt viktig i et demokratisk samfunn at offentlig finansiert forskning gjøres tilgjengelig for alle.

– Jeg skulle ønsket en enda tøffere tone og en mer radikal omlegging. Noen store forlag tjener store penger på vitenskapelige artikler som ikke deles. Vi forskere må ikke være så opptatt av prestisjetidsskrifter, det er viktigst at forskningsresultatene er åpne og kommer ut til samfunnet, sier Aanestad, som mener både UiO og andre aktører i sektoren bør sette dette høyt på dagsordenen.

– Samfunnet bør i det hele tatt få større del i vår kompetanse gjennom formidling, samt etter- og videreutdanning. Vi må bygge ny kunnskap som gjør samfunnet bedre.

Mer på Titan.uio.no:

Kontakt:

Professor Margunn Aanestad ved Institutt for informatikk

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Simone Mester

Teknologien som kan gjøre kreftmedisin mer effektiv

Simone Mester har utviklet en teknologi som kan forbedre virkningstiden til biologiske kreftmedisiner ved at de holder seg lenger i blodet. Det gjør at medisinen kan drepe flere kreftceller og å gi mindre bivirkninger.

sykkel

Glad i fart?

Da kan du muligens takke nyoppdagede synsceller for at du klarer å holde oversikten neste gang du suser av gårde.