Artikkel

Internasjonalt samarbeid gir robotikk-løft

Robotikk, studenter
Brasilianske Rafael Garcia og Guilherme Camelo er i Norge. Sivert Frang Lunsæter, Per Antoine Carlsen, Magnus Thorstensen, Sadegh Hosseinpoor og Key Wong er snart på farten og håper å komme tilbake med en mastergrad i sekken. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Internasjonalt samarbeid gir robotikk-løft

Nevrale nettverk, smarte kart, klassifisering av terreng, roboter som hjelper eldre, bildeanalyse, dyp læring, roboter som går som mennesker. Robotikkstudenter på utveksling jobber med varierte oppgaver.

– Vi samarbeider med internasjonale partnere som er ledende innen robotikk og selvlærende systemer, sier professor Jim Tørresen, som leder ROBIN - robotikk-satsingen ved UiO.

Samarbeidet handler om forskning, utveksling av studenter og utvikling av forskningsdrevet undervisning samt å arrangere  internasjonale møter og seminarer sammen med partnere i Brasil, Japan og USA. Prosjektet heter COINMAC  og er i regi av Forskningsrådet og SIU og løper ut neste år. De har i tillegg et mindre prosjekt, ROCAIR, for samarbeid mellom Norge og Brasil, som er finansiert av SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning).

– Vi håper det fører til langvarige effekter og mer permanente utvekslingsavtaler, sier Tørresen, som har hatt kontakt med partnerne på e-post, Skype og gjennom fysiske møter.

Han forteller at fem norske rotobikkstudenter snart er på farten og skal ta mastergraden sin i land langt unna Norge.

Brasil, USA, Japan, Norge

Magnus Thorstensen skal til Brasil, hvor han blir med i en forskningsgruppe som jobber med intelligente systemer.

Robotikk, studenter, Jim Tørresen
Ivrige studenter på laben. Fra venstre Guilhermo Camleo, Rafael Garcia, professor Jim Tørresen, Magnus Thorstensen, Sivert Frang Lunsæter, Per Antoine Carlsen,  Sadegh Hosseinpoor og Key Wong. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

– Jeg jobber med nevrale nettverk. Det dreier seg om å gjenskape synsmekanismene, som er en del av det å forstå hvordan hjernen jobber med syn, sier Thorstensen, som gleder seg til å bli kjent med nye mennesker og smake spennende mat.

Sadegh Hosseinpoor gleder seg også til sol, sommer og kultursjokk i Brasil, hvor han skal jobbe med bildeanalyse og maskinlæring til utvikling av smarte kart.

– Ved å identifiserer en bil som kjører, vet vi at det må finnes en strekning som bilen kjører på. Selv om veien er tildekket, kan vi, med kunnskapen om biler i bevegelse, vite at det er en vei til stede bak gjenstanden. Denne informasjonen kan vi da bruke til å oppdatere kartet, sier han.

Militæret og helsesektoren

Sivert Frang Lunsæter har spesialisert seg på klassifisering av terreng. Det skal han jobbe med ved Jet Propulsion Laboratory i California, som blant annet står bak kjøretøyene som nå utforsker planeten Mars.

– Det handler om å planlegge en rute for en robot gjennom stein og sand, sier han.

Per Antoine Carlsen
Per Antoine Carlsen med roboten han bygger, forhåpentlig kan den brukes i eldreomsorgen.  Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Dette er koblet til militære formål, og Lunsæter måtte gjennom streng sikkerhetsklarering. Dette er nå i boks, og Lunsæter er klar for opplevelser i USA – ikke minst Disneyland.

Per Antoine Carlsen skal jobbe med robotikk i helsesektoren gjennom forskning ved University of California San Diego. Det handler om roboter som skal lære å orientere seg interaktivt ved hjelp av bilder og video av omgivelsene i en sosial setting.

– Jeg skal jobbe med utvikling av mobile roboter som forhåpentlig kan bidra til at eldre kan bo hjemme lenger. Jeg synes det er spennende å utvikle teknologi som hjelper andre, sier Carlsen, som også ser fram til kulturutvekslingen i USA.

Key Wong står på farten til Japan, hvor han skal arbeide med maskinlæring og bildegjenkjenning.

– Jeg har fått en veileder der, ellers vet jeg ikke så mye ennå. Jeg ser også fram til å oppleve en ny kultur.

Er du interessert i forskningsnyheter om teknologi og realfag? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

– Profesjonelle partnere

Tørresen opplever at samarbeidspartnerne er proffe til å få ting på plass.

samarbeidspartnere

Noen av universitetene UiO samarbeider med i robotikk-prosjektet:

  • Universidade Federal do Rio Grande do Sul (UFRGS), Porto Alegre, Brasil
  • Brazilian Institute of Robotics, Salvador, Brasil
  • Kyushu University, Japan
  • University of Wyoming, USA
  • Jet Propulsion Laboratory, USA

– På noen områder har de mer relevant utstyr enn vi har, sier han og påpeker at han har stor glede av å samarbeide med Guilherme Camelo og Rafael Garcia – de to utvekslingsstudentene fra Brasil som er sluttfasen av sitt opphold i Norge.

Garcia har jobbet med grafisk visualisering av modeller innen dyp læring.

– Jeg trives veldig godt her i Norge, selv om mye er annerledes. Og jeg har også prøvd meg på ski, men jeg fikk det ikke helt til, smiler han.

Camelo derimot, har både gått og stått mye på ski – og synes Norge er "koselig".

– Jeg forsker på nevrale nett. Blant annet ved å observere hvordan mennesker går, kan man ved hjelp av slike nett forutsi hvordan personer vil bevege seg frem i tid. Det er nyttig når roboter skal brukes sammen med mennesker.

Før han returnerer til Brasil, skal han i sommer ha et internship hos Equinor (tidligere Statoil) i Bergen innen dataanalyse.

Ambassadører og nettverk

Tørresen er godt fornøyd så langt. Han gjør seg nå klar til å ta imot én eller to nye brasilianske studenter og jobber også for på sikt å få inn noen fra Japan og USA.

– Vi har kommet godt i gang med prosjektet. Det er viktig at studentene får dra ut i verden ikke bare for sin egen faglige utvikling, men også for kulturutveksling og for å skaffe seg nettverk. De er også gode ambassadører både for UiO og Norge.

Mer på Titan.uio.no:

Kontakt:

Professor Jim Tørresen ved Institutt for informatikk

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Gard Thomassen

Forskningsdataenes sikre hule

IT-revolusjonen har gitt forskerne nye, slagkraftige verktøy og har ført til store gjennombrudd. Manglende tilgang på sikre datasystemer har imidlertid vært en bremsekloss.
Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Luftforurensning: Den første økokalypsen tok ikke knekken på oss

Miljøforsker tror ikke på økokalypsen

Professor Geir Hestmark var bare guttungen da han første gang hørte at verden kom til å gå «til helvete» om få år. – Men det skjedde ikke. Den gangen handlet det om miljøgifter og forurensning, senere handlet det om befolkningseksplosjon og hungersnød, og nå handler det om klimaendringer. Men heller ikke denne tredje økokalypsen kommer til å ta knekken på oss, sier han.