Artikkel

Svekket livsgrunnlag for fossekall og røye

Fossekall
Fossekallen er avhengig av kalsium for å legge egg. Men ettervirkningene av sur nedbør skaper problemer. Foto: Colourbox

Svekket livsgrunnlag for fossekall og røye

Nedgang i sur nedbør fører til endret vannkvalitet og går ut over det biologiske mangfoldet i vann og elver.

På 1970- og 80-tallet kunne man daglig lese dommedagsoverskrifter i avisene om hva som ville skje om vi ikke fikk bukt med den sure nedbøren som strømmet ned over landet.

Bare én ting kunne matche frykten for de svovelholdige skyene: bequerel – dette mystiske stoffet som egentlig ikke er et stoff, men måleenheten for radioaktiv stråling, og  som kom blåsende sørøstfra etter atomreaktorulykken i Tsjernobyl for 32 år siden.

Sur nedbør og eutrofiering

Sur nedbør

Sur nedbør, også kalt syreregn, er nedbør som har en lavere pH-verdi enn 5,6. 

Skyldes hovedsakelig forbrenning av fossile brensler, i første rekke kull og petroleumsprodukter. 

Har konsekvenser for vassdrag, skog og bygninger.

Eutrofiering

En prosess i innsjøer og annet overflatevann i innlandet, eller i havet, der planteproduksjonen øker på grunn av økt tilførsel av næringsstoffer.

Naturlig eutrofiering skyldes lagring av næringssalter i innsjøens sedimenter og en senere tilbakeføring av disse til vannet i innsjøen.

Kilde: snl.no

Den sure nedbøren skyldtes hovedsakelig forbrenning av fossile energikilder, i første rekke kull og petroleumsprodukter i Storbritannia, industriområdene i Tyskland og det tidligere Øst-Europa. 

Gjennom iherdig kamp fra forskere, etterhvert også politikere, ble imidlertid den sure nedbøren kraftig redusert. PH-verdiene steg, og konsentrasjonen av den giftige formen av aluminium sank til et nivå som er levelig for den norske fisken og de små dyrene som utgjør livsgrunnlaget deres.

Floraen og faunaen i våre elver og vassdrag var tilsynelatende reddet i overskuelig framtid.     

Utilsiktede, negative konsekvenser

Nå heller professorene Dag O. Hessen og Rolf D. Vogt ved Universitetet i Oslo malurt i begeret. Det viser seg nemlig at kampen mot sur nedbør byr på uventede sideeffekter. 

– Tiltakene mot sur nedbør har paradoksalt nok fått uheldige konsekvenser for flora og fauna i og ved norske elver og vassdrag, sier Hessen.    

Det er Hessen som tar for seg virkningene på plante- og dyrelivet når de to professorene samarbeider. Vogt uttaler seg om de kjemiske prosessene i naturen.

– Vi studerer blant annet variasjonen i humusen, sier Vogt og smeller et glass med noe brungult i bordet.

– Dette er ikke en tisseprøve, men vann fra Hellerudmyra i Lommedalen, som er en del av drikkevannskilden til Bærum, forteller Vogt.

Rolf Vogt (t.v.), Dag Hessen
Rolf Vogt (t.v.) og Dag Hessen. Foto: UiO

Humus, som ikke må forveksles med den populære matvaren hummus, er en blanding av organiske forbindelser som blir igjen etter delvis nedbryting av planterester. 

Av flere grunner har jorda begynt å avgi mer humus og mindre kalsium til vassdragene. Dette fører til brunere og mer kalsiumfattige elver.    

–  Nedgangen i sur nedbør fører til at det vaskes ut mer humus fra jordsmonnet. Hovedgrunnen er at jordsmonnet er blitt mer løselig. Dette kommer både av at vannet har fått lavere konsentrasjon av ioner og aluminium og litt fordi pH-verdien har økt, forteller Vogt.

Folk har en idé om at alt vann i Norge er klart og rent. 

– Men husk tilbake til sist vinter og hvordan isen som rant ut fra grunnen så ut. Den var brun og gul, ikke glassklar.  Hvis du gikk over en myr på ski i påskeferien, merket du kanskje at snøen var brun. Dette er ikke på grunn av jord, men på grunn av organisk materiale, minner Vogt om.

Det blir også fraktet til elver og vassdrag, hvilket gir den karakteristiske gulbrune fargen fra Vogts elveprøve.

Går ut over røye og ørret

Resultatet er mørkere vann. Dette vannet slipper gjennom mindre lys, som gir mindre produksjon av alger og andre planter. Dette forplanter seg oppover i næringskjeden. Dårligere sikt gjør det vanskeligere for fisk å finne mat.

Fossekall og røye

Fossekall

  • Fugleart i fossekallfamilien. Valgt til Norges nasjonalfugl i 1963. 
  • Hekker over hele landet fra kysten til snaufjellet. Det overbygde reiret ligger gjerne i selve fossespruten. De tre til seks hvite eggene legges oftest i april-mai og klekkes etter 16 til 17 dager.

Røye

  • Benfiskart i laksefamilien som i Norge forekommer i to hovedtyper: ferskvannsrøye og sjørøye. 
  • Formeringsevnen er stor, den har derfor lett for å danne overbefolkning, slik at den blir mager og lite attraktiv.

Kilde: snl.no

– Det blir mindre lys under vann og dårligere produksjon av både planter og dyr, også fisk. Særlig røya er svært avhengig av sikten i vannet for å finne mat. Vi ser dessuten at det blir brunere vann i kystområder der også fisken påvirkes negativt, forteller Dag O. Hessen.

– Var triumfen over sur nedbør ikke noe mer enn en pyrrhosseier? Et vunnet slag i en krig man i siste instans lider nederlag i?

– Nei, er det tydelige svaret fra Hessen.

– Sur nedbør har vært den kanskje største trusselen mot norsk biologisk mangfold de siste tiårene. Den førte til lokal utryddelse av fisk og bunndyr. At vi klarte å reversere denne trenden, er en av suksesshistoriene for norsk naturforvaltning og biologisk mangfold. En virkelig solskinnshistorie, men …, sier Hessen.  

– Det er likevel ofte et «men» når mennesker griper inn i naturen. Dette er en lærepenge, vi kommer ikke alltid tilbake til utgangspunktet. Vi har ikke fullstendig oversikt over konsekvensene av tiltakene og det oppstår utilsiktede bivirkninger.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

«Grønning og bruning»

Reduksjon i sur nedbør er ikke den eneste årsaken til brunere vann. Skogbiomassen og planteproduksjonen på land er sterkt økende i mange nordlige og alpine områder.  Det har også vært en stor økning i stående skogsmasse i nordlige tempererte områder de siste tiårene.

skog
Skog-biomassen er sterkt økende i mange nordlige og alpine områder. Denne trenden er nært knyttet til klimaoppvarming, avsetningen av nitrogen i jorda, minkende beiteaktivitet og redausert skogbruk. Foto: Yngve Vogt/Apollon

Denne trenden er nært knyttet til klimaoppvarming, avsetningen av nitrogen i jorda, minkende beiteaktivitet og redusert skogbruk.

Enkelt forklart: Global oppvarming og redusert beiting fører til «grønning».     

Økningen i «grønning» er korrelert til økningen i «bruning» i elver og vassdrag.

Korrelert betyr at fenomenene opptrer samtidig, uten at de nødvendigvis henger sammen.

– Men siden brunfargen i vannet stammer fra land, er det svært sannsynlig at det er en årsakssammenheng her, sier Hessen. 

Det har også vært en stor økning i stående skogmasse i nordlige, tempererte områder de siste tiårene.

– Det er det mulig å observere for alle. Der du som barn kunne gå i naturen og ha fin utsikt, er det i mange tilfeller grodd igjen i dag. Der du i dag går og har fin utsikt, vil ikke barna dine ha det når de blir voksne, sier Vogt.

Det er blitt våtere og varmere. Skoggrensen kryper oppover. 

– Der du før hadde snaufjell, vokser i dag dvergbjørka. Der det tidligere var bare dvergbjørk, er det i dag furu. Siden det brune vannet har sin opprinnelse i plantemateriale produsert på land, vil noe forenklet sagt grønnere land også bidra til brunere vann.

LES OGSÅ: Forskere trenger din hjelp til å finne ut om tregrensen kryper oppover

Fossekallen er truet

Alle har en gang fått høre at vi bør drikke melk for å holde kalsiumnivået i kroppen høyt nok til å holde benskjørheten på avstand. Dyrene i og ved Norges elver og vassdrag har ingen appetitt på kumelk. Men det de derimot ønsker seg i fullt monn, er kalsium. 

elv
Tiltakene mot sur nedbør har paradoksalt nok fått uheldige konsekvenser for flora og fauna i og ved norske elver og vassdrag. Foto: Yngve Vogt/Apollon

– Mange smådyr i vann, som krepsdyr, insekter og muslinger, er avhengige av en viss mengde kalsium for å bygge skall eller ytre skjelett, forteller Hessen.

Problemet er at jordsmonnet i nærheten av elver og vassdrag mistet nesten hele lageret sitt av fritt kalsium i perioden med sur nedbør. Nå som den sure nedbøren har avtatt, bygger jordsmonnet opp sine reserver. 

– Kalsiumet er derfor inne i steinmineraler i jordsmonnet. Dette holder igjen kalsium fra å bli vasket ut i elver og vassdrag, sier Vogt. 

Det dyrebare kalsiumet når derfor ikke smådyrene i elva. Fisken som har smådyrene som livrett, mister i sin tur sin gode kilde til kalsium.

– Vi risikerer en benskjør fauna. Dette har altså i utgangspunktet ingen direkte sammenheng med brunere vann, men det er mye av de samme drivkreftene som gir mer brunfarge og mindre kalk, sier Hessen.

Også fugler som spiser disse smådyrene er avhengige av kalsiumet til å lage sine livgivende små kapsler, eggene. En av disse fuglene er den lille karen som NRKs lyttere for 55 år siden fikk for seg å kåre til landets nasjonalfugl og som siden er blitt kjent som nettopp det: fossekallen.

– Det er altså ikke bare fisken i elvene som lever farlig. Også andre dyr er truet på grunn av kalsiummangel. Vi ser at i områder på Sørlandet der kalkinnholdet i vannet er ekstremt lavt, gir det problemer for fossekallens hekking, sier Hessen. 

Fossekallens rede er bygget av mose og kledd innvendig med løv og strå. Fuglen er avhengig av kalsium for å legge sine fire til seks hvite egg før sommeren.

Også ferskvannskrepsen får trangere livsvilkår i vann med dårlig tilfang av kalsium. Norge er en av få nasjoner som fortsatt har livskraftige bestander av denne krepsen.

– Også den norske edelkrepsen kan bli skadelidende, sier Hessen.

– Hvor store reduksjoner snakker vi om?

– Vi ser tilfeller av en halvering av kalkinnholdet over noen tiår, og vi vet ikke hvor lavt det kan gå, sier Hessen.

Hva kan vi gjøre?

Da gjenstår spørsmålet: Hva kan vi gjøre med dette?

– Det går an å tilføre kalk i elver og vassdrag. Det vil være et tiltak som kan fungere, sier Hessen. – Det er klart at det fins argumenter for og imot kalking, blant annet nettopp utilsiktede konsekvenser. Men i noen tilfeller er det ingen vei utenom.

Rolf Vogt har sine tvil om kalking er riktig løsning. 

– Det er klart at de lakseinteresserte vil være veldig fornøyd. Norske vann og elver er naturlig sure. Men vi må ikke glemme helheten. Kalking er ikke nødvendigvis klokt når vi ser på den store sammenhengen. 

– Finnes det andre tiltak?

– Trolig må vi bare ta tiden til hjelp, før eller siden vil dette «gå seg til», men det vil ta mange tiår, tror Vogt.

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Dagens islandshester nedstammer antakelig fra hestene som ble gravlagt sammen med vikinger på Island.

Mektige islandske vikinger fikk hingster med seg i graven

Eldgammelt DNA fra 19 hester i vikinggraver er undersøkt, og det viste seg at alle unntatt én var av hankjønn. Det tyder på at de virile og til dels aggressive dyrene ble slaktet som ledd i et gravferdsritual som skulle markere den avdøde vikingens status.

Else-Ragnhild Neumann

Et forskerliv i stein og vulkaner

Hun ble Norges første kvinnelige professor i geologi og er ikke minst kjent for sine funn om det vulkanske Oslofeltet. På hennes 80-årsdag, 7. desember, deles den første prisen ut i Else-Ragnhild Neumanns navn.