Artikkel

Noahs ark for ville planter

Liv Aarvoll (t.v.), Kristina Bjureke
Gartner Liv Aarvoll (t.v.) og universitetslektor Kristina Bjureke gjør en stor innsats for å redde den svært sjeldne planten strandtorn. For å kunne sette plantene tilbake i naturen, må de først dyrke dem, med innsamlete frø, i Botanisk hage på Tøyen. Fot

Noahs ark for ville planter

220 ville norske plantearter står i fare for å bli utryddet. Brorparten blir nå reddet i den nasjonale frøbanken.

– Folk forstår hvorfor vi vil redde en vakker blomst som hvitmure, men skjønner ikke hvorfor vi bevarer truet gress. Denne tankegangen kan sammenlignes med bare å bevare vakre mennesker, forteller universitetslektor og botaniker Kristina Bjureke på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Hun har de siste ti årene tatt et krafttak for å redde brorparten av de 220 plantene som står på den norske rødlisten. Dette er en liste over landets utrydningstruede og sjeldne arter.

Det er en omfattende jobb å redde alle plantene. I første omgang ønsker botanikerne å redde tre fjerdedeler av de rødlistete plantene innen to år.

– Vi lager en Noahs ark for disse plantene. Poenget er å sikre plantenes eksistens hvis det skulle skje noe med dem i naturen.

Rødlisten

Norsk rødliste er en oversikt over de norske artene som står i fare for å dø ut.

220 ville norske planter står på rødlisten.

Den nasjonale frøbanken skal redde tre fjerdedeler av de utryddingstruete plantene innen 2020.

Frøene i frøbanken blir spiretestet hvert tiende år.

Redningsaksjonen deres kalles ex situ-bevaring og kan skje på tre måter: Plantene kan bevares enten som frø, DNA eller som hele planter.

– Den beste måten hadde vært å dyrke alle de rødlistete artene i Botanisk hage, men det er dessverre grenser for hvor mange arter vi har mulighet til å dyrke. Da trenger vi mer plass og flere gartnere. I dag har Botanisk hage tjue norske, rødlistede planter, forteller Bjureke.

En annen mulighet er å ta vare på genene fra en vevsprøve. Disse lagres i en genbank.

Den norske redningsaksjonen dreier seg først og fremst om å ta vare på frøene i en frøbank. Resten av denne reportasjen handler derfor om hvordan botanikerne redder rødlistede planter i frøbanken. Dette er et samarbeid mellom alle landets botaniske hager.

Reddet strandtorn

Det høres kanskje enkelt ut å samle frø fra noen hundre planter, men noen ganger kan det faktisk være ganske vanskelig. Det store problemet er å få tak i frøene mens de er modne.

Et eksempel var da botanikere skulle redde den i Norge svært sjeldne planten strandtorn i Rygge kommune i Østfold. Denne planten trives best på sanddyner. Det fantes bare to Rygge-eksemplarer igjen. De fikk sitt bråe endelikt da en underleverandør til Statnett utilsiktet deponerte et lass med stein oppå strandtornparet.

Plantene måtte erstattes. Spørsmålet var hvordan. Det fantes riktignok noen hundre individer av strandtorn på Lista helt sør i Vest-Agder, men denne lille populasjonen var genetisk sett for langt unna strandtornen i Østfold.

– Da ble det feil å bruke frø fra Vest-Agder i Østfold.

Botanikerne hadde likevel flaks. Det fantes ett, men bare ett, vaskeekte eksemplar av strandtorn i Råde, noen kilometer sør for Rygge. Det sikret redningsaksjonen.

– Vi kalte Råde-eksemplaret for Gamlemor, et fint og piggete individ, sannsynligvis det samme eksemplaret som ble registrert i 1930.

Frøene var vanskelig å så. De spirte ikke av seg selv. Løsningen var å væte frøene og slipe dem med sandpapir. Da fikk frøene nesten den samme behandlingen som i det barske livet på stranden. Alle strandplantefrø dras frem og tilbake av bevegelser. Slikt skjer ikke når frøene legges i en blomsterpotte. Selv om gartneren i Botanisk hage klarte å få strandtornfrøene til å spire, ventet de tre år før de tok sjansen på å sette plantene ut på stranden i Rygge. Først da følte botanikerne seg sikre på at erosjon og bølger ikke skulle ødelegge for de unge plantene. Uheldigvis tok stormer og sandforflytninger knekken på mange av dem.

På Hvaler forsvant det siste eksemplaret av strandtorn allerede på 60-tallet. Planten ble for noen år siden reintrodusert, takket være frø fra strandtorn på den svenske øya Koster rett sør for Hvaler.

– Om vi kan bevise at en plante har vært i området, kan vi reintrodusere planten. Bevisene må være dokumentasjon i herbarieark, foto eller vitnemål fra en lokal botaniker, sier Bjureke.

Flere forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Modne frø

stivt havfruegras
Alle frø ser ulike ut. Disse er høstet fra den svært sjeldne planten stivt havfruegras (til høyre). Foto: Karsten Sund Karsten Sund og Wikipedia

Noen ganger er det vanskelig å få tak i frøene til rett tid. Ett eksempel er innsamlingen av frøene til stivt havfruegras. Denne sjeldne, gresslignende planten finnes bare noen få steder i brakkvannspoller på Sørlandet. En ansatt på Agder Naturmuseum måtte sjekke planten en rekke ganger i både august og september før frøene kunne høstes. Det er ikke akkurat noe poeng å ta med umodne frø. De spirer ikke.

– Vi måtte derfor vente til frøene var skikkelig modne, forteller Bjureke.

Hun fikk overlevert flere hundre frø fra det sjeldne havfruegraset.

– Fordi arten er ny for oss, kjenner vi ikke til hvor lenge frøene kan oppbevares i en frøbank.

Det er derfor hver gang like spennende om frøene spirer etter lengre lagring.

Omstendelig frøsjekk

Hver gang Botanisk hage får inn frø, er prosedyren alltid den samme. Frøene renses og tørkes før de blir lagt i fryseren i botanikkbygningen på Tøyen.

hvitmure
Dette er frøene til blomsten hvitmure. Foto: Karsten Sund og Wikipedia

Bjureke påpeker at den nasjonale frøbanken deres ikke har noe som helst med den globale, internasjonale frøbanken på Svalbard å gjøre. Frøbanken på Svalbard er opprettet for å ta vare på kulturplanter fra hele verden. Hvert enkelt land har selv ansvaret for å ta vare på sine egne ville planter.

De samler inn mange frø fra hver art. Halvparten lagres på Tøyen. I tilfelle det skulle skje en katastrofe, sendes halvparten av frøene til det europeiske backup-lageret i London, Millennium Seed Bank (MSB). Her lagres og spiretestes frø fra sjeldne, ville planter fra hele verden.

Fire uker etter at frøene er lagt i fryseboksen på Tøyen, tar gartnere ut tjue frø og tester spireevnen. Tallet tjue er ikke tilfeldig valgt, det er en internasjonal standard for frøtesting.

Ikke alle frø overlever i fryseboksen, men heldigvis klarer de fleste skandinaviske frøene seg i kuldesjokket.

– Hvis minst 70 prosent av de tjue frøene spirer, slår vi fast at frøene kan oppbevares i frossen tilstand. Deretter sjekker vi spireevnen hvert tiende år.

De første frøene i frøbanken ble samlet inn i 2007. Det betyr at Botanisk hage kunne gjennomføre den første tiårsspiretesten i fjor.

– Testen var spennende og gikk bedre enn forventet. Forklaringen er kanskje at de første frøene var fra Oslo-området. Disse artene kjente vi så godt at vi kunne høste frøene da de var toppmodne, forteller Bjureke.

Hasard

Päivi Hilska (t.v.), Kristina Bjureke, Jan Ingar Båtvik
Her har biolog Jan Ingar Båtvik ved Høgskolen i Østfold, Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum og Päivi Hilska i Rygge kommune plantet ut strandtorn i Østfold. Foto: Jan Olav Bjerke

Det er derimot langt mer krevende å samle inn toppmodne frø fra andre deler av landet, slik som da Bjureke skulle sanke frø fra bergjunker i Junkerdalen i Nordland. Bergjunker ser ut som lillebroren til bergfrue og har små og stive bladrosetter. Det gjaldt å reise oppover når frøene var perfekt modne.

– Slike frøinnsamlinger er hasardiøse. Det er dyrt å bomme med noen dager.

Da kan det bli en kostbar bomtur. Bjureke traff blink.

– Det koster å samle inn frø, rense dem, beskytte dem, spireteste dem og pleie dem når de skal dyrkes. Hvis frøene ikke vil spire, må vi samle inn nye frø og tenke på hvordan de kan bevares på annen måte. Ikke alle frø klarer seg i frossen tilstand. Noen planter kan bare bevares ved å dyrke dem, forteller Bjureke – og legger til at vi mennesker har ansvar for å redde de rødlistede artene.

– Når vi mennesker har ødelagt fremtiden for en vill art, er det vårt moralske ansvar å redde den. De rødlistede artene har alle sin egen funksjon i naturen. Også strandtornen har en viktig økologisk funksjon. Dens lange og dype røtter holder sanden på plass. Den er dessuten vertsplante for visse insekter, forteller Kristina Bjureke og presiserer at den nasjonale frøbanken er helt avhengig av et godt samarbeid med gartnere og lokale botanikere for å redde de rødlistede plantene.

Artikkelen ble først publisert i Apollon

Mer spirende leseglede:

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Dagens islandshester nedstammer antakelig fra hestene som ble gravlagt sammen med vikinger på Island.

Mektige islandske vikinger fikk hingster med seg i graven

Eldgammelt DNA fra 19 hester i vikinggraver er undersøkt, og det viste seg at alle unntatt én var av hankjønn. Det tyder på at de virile og til dels aggressive dyrene ble slaktet som ledd i et gravferdsritual som skulle markere den avdøde vikingens status.

Else-Ragnhild Neumann

Et forskerliv i stein og vulkaner

Hun ble Norges første kvinnelige professor i geologi og er ikke minst kjent for sine funn om det vulkanske Oslofeltet. På hennes 80-årsdag, 7. desember, deles den første prisen ut i Else-Ragnhild Neumanns navn.