Artikkel

Radikal kvotering

Radikal kvotering

På Institutt for informatikk er andelen kvinner i PhD-stilllinger (forskerutdanning) 23% (47 av 203) og i forskerstillinger 11% (9 av 84). Bare 5% (2 av 38) professorer er kvinner. Innenfor viktige deler av faget er kvinner helt fraværende. Dette er situasjonen til tross for at vi gjennom de siste 20 årene har gjennomført flere tiltak for å øke rekrutteringen av kvinner til faget.

Hvorfor trenger vi flere kvinner?

Informasjonsteknologiske løsninger finnes overalt i samfunnet og angår alle, også den halvdelen av befolkningen som er kvinner. Informatikk er i dag det enkeltfag i den vitenskapelige fagflora med størst betydning for samfunnsutviklingen. Det er derfor et problem at faget domineres av menn, og at det er menn som i all hovedsak skal forme dette faget i fremtiden. Utviklingen (design, implementering, testing, osv.) av moderne IT-systemer gjøres for og med brukere. Hvis denne utviklingen bare foregår i omgivelser der én gruppe av befolkningen er med og hvis både problemer og løsninger bare oppfattes som viktig og riktig av denne gruppen, utsetter vi samfunnet for systematiske skjevheter.

Ifi-studenter

Den forståelsen vi har av et problem og de ideer vi får til løsninger er basert på våre erfaringer og kunnskaper. Vi er derfor avhengig av bred deltagelse, både for å definere problemene og finne løsninger på disse. For bedre å kunne svare på samfunnets informasjonsteknologiske utfordringer trenger vi en bedre balanse mellom kjønnene. Som tallene ved Institutt for informatikk viser er skjevheten mellom kjønnene stor. Utsiktene fremover gir heller ingen grunn til optimisme i forhold til det å oppnå en bedre balanse.

Kvinnene er der, men....

I søkerlistene til faste vitenskapelige stillinger de siste årene finner vi godt kvalifiserte kvinnelige søkere, men det er 8-12 ganger flere kvalifiserte menn enn kvinner på disse listene. Merk at selv om det er over 20% kvinner under forskerutdanning (PhD-studenter), noe som har vært tilfelle over mange år, er det jevnt over under 10% kvinner blant de kvalifiserte på søkerlistene. Grunnen til dette er sammensatt, men skyldes bl.a. at disse listene inneholder mange søkere fra utlandet og blant disse søkerne er det nesten bare menn. Resultatet de siste årene er at vi nesten uten unntak ansetter menn i vitenskapelige stillinger. Hvorfor blir det slik?

I gjennomsnitt er kvinnene som søker litt bedre kvalifisert enn de mennene som søker vitenskapelige stillinger, men dette hjelper ikke. Med det store antallet kvalifiserte mannlige søkere er det en betydelig høyere sannsynlighet for at de beste søkerne finnes i denne gruppen i forhold til den lille gruppen av kvalifiserte kvinner. Dette er kjernen i problemet. Med det store antallet menn i forhold til kvinner har vi havnet i en "ond spiral" som bare forsterker skjevheten. Etter mitt skjønn må det settes inn radikale tiltak for å rette på dette.

Er kvotering/øremerking rettferdig?

Ifi-studenter

For et individ som tilhører det store flertallet, i vårt tilfelle en mann, er øremerking eller radikal kvotering ikke rettferdig. Det er også årsaken til at UiO, for noen år tilbake, fikk EFTA-domstolen mot seg i en sak der en stilling var øremerket kvinner. På systemnivå kan man imidlertid diskutere om det er rettferdig å ikke kvotere inn fra det lille mindretallet. Som jeg var inne på over er sannsynligheten for at et individ fra mindretallet når opp i en konkurranse med individer fra det store flertallet liten. Er dette rettferdig? I Norge skal det være minst 40% kvinner i styrerommene, og min oppfatning er at dette har vært et vellykket tiltak. Vårt mål er ikke nødvendigvis å oppnå 40% kvinner i vitenskapelige stillinger på Institutt for informatikk, men vi er helt avhengig av en bedre balanse enn i dag.

Radikal kvotering

På lang sikt må vi håpe på en kulturendring, slik at også jenter velger utdanninger som kvalifiserer for vitenskapelige stillinger innen teknologiske (og naturvitenskapelige) fag. Jeg tror en slik kulturendring kommer, men det tar sannsynligvis minst en generasjon før en slik endring får effekt. Vi kan ikke vente så lenge. Jeg kan derfor ikke se noen annen løsning enn radikal kvotering (øremerking av stillinger til kvinner) for å oppnå en bedre balanse mellom kjønnene.

Jeg er smertelig klar over at dette er et kontroversielt spørsmål, men har vi noen valg? De neste 5-10 årene bør derfor 50% av nye forskerstillinger på Institutt for informatikk øremerkes kvinner. På den måten får vi også flere kvinnelige rollemodeller, større interesse for faget blant kvinner og flere kvalifiserte kvinnelige søkere. Vi må snu den "onde spiralen" fort. Et realistisk mål for Institutt for informatikk bør være at det i 2030 er 25% kvinner blant professorene.

Problemet er at vi ikke har lov til å løse problemet!

Kvotering og øremerking

Jeg har i teksten over (med vilje) vært litt upresis i forhold til definisjonen av kvotering og øremerking. Følgende er en liten presisering:

Radikal kvotering: Vanligvis brukes radikal kvotering der en søker fra mindretallet settes foran en mer merittert søker fra flertallet dersom søkeren fra mindretallet er kvalifisert. Radikal kvotering kan anvendes uavkortet eller i begrenset omfang til en nærmere definert kjønnsfordeling er oppnådd, for eksempel 40/60%. Radikal kvotering er et kontroversielt virkemiddel, og vil av både politiske og juridiske grunner ofte være vanskelig å gjennomføre.

Moderat kvotering: Et hovedtiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene har siden slutten av 1980-tallet vært bestemmelsen om såkalt moderat kjønnskvotering. Bestemmelsene er nedfelt, bl.a. i Hovedavtalen i staten og lyder: “Hvis det til ledige stillinger i staten melder seg flere søkere som har tilnærmet like kvalifikasjoner for stillingen, skal søkere fra det kjønn som har mindre enn 40% av de tilsatte i den aktuelle stillingsgruppe ha fortrinnsrett til stillingen. Det bør normalt ikke avtales kjønnskvoteringsregler til fordel for menn.” (paragraf 21 i Hovedavtalen)

Øremerking: Øremerking av stillinger betyr, i denne sammenheng, at en stilling opprettes og lyses ut bare for et av kjønnene. Dette ble forbudt etter en dom i EFTA-domstolen i 2003, men merk at denne dommen kun gjelder for faste vitenskapelige stillinger. For midlertidige stillinger åpnes det for at øremerking kan brukes i en avgrenset periode dersom særlig forhold taler for dette.

Mitt ønske om å “øremerke” noen faste stillinger i en periode for å oppnå en form for “radikal kvotering” er altså umulig. Men, dessverre så er det trolig det eneste virkemiddel som vil løse problemet innen en forsvarlig tidshorisont.

Kommentarer

Du har skrevet at

"Utviklingen (design, implementering, testing, osv.) av moderne IT-systemer gjøres FOR OG MED BRUKERE. Hvis denne utviklingen [....]"

Krav vil gjenspeile brukernes kjønnsfordeling. F.eks., hvis de fleste brukere er kvinner, vil også krav og problemer bli presentert fra et kvinnelig perspektiv. Hvilken rolle spiller det da om utviklere er menn eller kvinner, så lenge de lytter til brukerne og forstår problemene deres?

Videre, de færreste produkter ment for sluttbrukere er utviklet av forskere. Hvis 23% av IFIs PhD-studenter er kvinner, tilsier dette at andel kvinner i IT-personalet i industrien er enda høyere. Dermed mener jeg at skjev kjønnsfordeling ved IFI har ubetydelig samfunnseffekt. (Tross alt er det industrien som har nok ressurser og handlekraft til å endre samfunnet i betydelig grad.)

Med andre ord, jeg er ikke overbevist over at skjev kjønnsfordeling innen IT-forskning faktisk ER et problem.

Hei Zeljko,

Takk for innspill. Du har selvfølgelig et poeng, men over tid tror jeg det er riktig at alle sider ved IKT-utviklingen (ikke bare bruksdelen)
baseres på en bedre balanse mellom kjønnene.

Vennlig hilsen
Morten

Jeg er enig med Morten -- det er viktig at alle sider av IKT-utviklingen baseres paa en bedre balanse mellom kjeonnene.

En skal heller ikke undervurdere effekten av manglende forbilder for
elever og studenter som eksponeres for vaar naavaerende skjeve foredeling i akademia.

Mvh,
Anne C. Elster

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)