Artikkel

– Fagfornyelsen kan gi skolen et kjempeløft!

Konkrete oppgaver kan inspirere til teoretisk fordypning, viser erfaringer.
Elevene blir ivrigere og mer motivert når konkrete eksempler brukes som grunnlag for en bedre teoretisk forståelse, viser erfaringer. Foto: Colourbox

– Fagfornyelsen kan gi skolen et kjempeløft!

Fagfornyelsen, som skal resultere i nye læreplaner for grunnskolen innen høsten 2020, omfattes av enorm interesse. – Fagfornyelsen kan gi den norske skolen et kjempeløft, mener Naturfagsenterets leder Merethe Frøyland.
Merethe Frøyland er leder for Naturfagsenteret
Merethe Frøyland, leder av Naturfagsenteret, har store forventninger til den pågående fagfornyelsen for grunnskolen. Foto: Yngve Vogt, UiO.  Bruk bildet.

Det pågår et massivt fornyelsesprosjekt i den norske skolen. Det gamle Kunnskapsløftet fra 2006 skal pusses opp, og det skal utformes nye læreplaner. Intensjonen er at elevene i grunnskolen etter 2020 skal fokusere mer på dybdelæring, analyser, refleksjon og problemløsing enn i dagens skole – hvor elevene isteden lærer litt for lite om altfor mye.

– Dette er veldig gode tanker. Hvis vi klarer å realisere de mulighetene som ligger foran oss, kan den norske skolen få et kjempeløft, sier Naturfagsenterets leder Merethe Frøyland.

Naturfagsenteret leverte i midten av april en høringsuttalelse til Utdanningsdirektoratets forslag om kjerneelementer for naturfag i de nye læreplanene. Kjerneelementene skal sette rammer for innholdet i de nye læreplanene, og definerer det elevene må kunne lære for å kunne mestre og bruke faget. Kjerneelementene skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene, og defineringen av disse elementene er derfor et viktig skritt på veien mot nye læreplaner.

Rekordmange høringsuttalelser

Naturfagsenteret var ikke alene om å levere en høringsuttalelse i denne saken: Utdanningsdirektoratet fikk nemlig inn hele 3903 høringsuttalelser.

– Jeg vet ikke om dette er norsk rekord i antall høringsuttalelser, men Utdanningsdirektoratet har aldri fått så mange svar på en høring. Vi er kjempeglade for at så mange bidrar i arbeidet med hva som skal være det viktigste elevene skal lære. Det er viktig for oss å få innspill og diskutere underveis i arbeidet, heller enn rett før læreplanene skal tas i bruk av lærere og rektorer i skolen. Da blir resultatet bedre, sier direktoratets seniorrådgiver Marit Dorothea Bjørnstad til Titan.

Kjerneelementene må defineres bedre

Mange av høringsuttalelsene går i samme retning som Naturfagsenteret: Fagfornyelsen åpner store muligheter, men kjerneelementene må defineres bedre.

– I forslaget fra Utdanningsdirektoratet står det blant annet at «Jorda og livet på jorda» skal være et kjerneelement. Men den formuleringen omfatter jo alt mellom himmel og jord, og gir ingen signaler om hva elevene skal fordype seg i. Et annet forslag til kjerneelement er «Kroppen som system», men det er også altfor omfattende. Vi mener i det hele tatt at kjerneelementene er definert på en problematisk måte, som ikke legger et grunnlag for dybdelæring, sier Frøyland.

naturfagsenteret

  • Ble opprettet i 2003 etter initiativ fra Utdannings- og forskningsdepartementet
  • Naturfagsenteret er en del av UiOs Matematisk-naturvitenskapelige fakultet
  • Skal bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken blir iverksatt og gjennomført slik at barn, unge og voksne kan få en likeverdig og tilpasset opplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap
  • Skal bidra til økt kvalitet i naturfagopplæringen og økt motivasjon og interesse for naturfagene i barnehagen og grunnopplæringen

Kilde: Naturfagsenteret.no

Naturfagsenteret anbefaler derfor at det blir jobbet mer med kjerneelementene i naturfag, før de overleveres til en læreplangruppe.

– Vårt forslag er at de endelige kjerneelementene gir elevene noen forklaringsmodeller, som de kan ta med seg videre og bruke til å forstå verden. Vi mener blant annet at elevene bør lære å forstå sentrale teorier som evolusjonsteorien, platetektonikken, energibevaringsloven og partikkelmodellen. I tillegg bør elevene lære om naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter, forteller Frøyland.

Realfag er mer enn matematikk

Naturfagsenteret kommer også til å mene mye om fagfornyelsen etter at kjerneelementene er på plass, lover Frøyland. Erfaringene fra Naturfagsenterets mange prosjekter i den norske skolen tyder blant annet på at de klassiske naturfagene i skolen – fysikk, kjemi, biologi, geofag og teknologi – kan kobles til mange andre skolefag som norsk, kunst og håndverk og matematikk.

Vil du ha flere forskningsnyheter om teknologi og realfag? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Utgangspunktet er at det norske skoleverket bruker mye mindre tid på naturfagene enn alle andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. På barnetrinnet (1. til 4. klasse) er det snakk om under en time i uka. På mellomtrinnet (5. til 7. klasse) er det snaut to timer naturfag hver uke, og på ungdomstrinnet (8. til 10. klasse) er det snaut tre timer i uka.

Den norske skolen satser derimot mye på matematikk, slik at summen av det som kalles realfag – naturfag og matematikk – blir ganske høy.

– Matematikk er faktisk det faget som har nest mest timer i skolen, etter norsk. Men samtidig er det slik at resultatene av den omfattende matematikk-undervisningen er ganske svake. Kanskje det teoretiske matematikk-faget vil ha godt av å bli koblet sterkere til de mer konkrete naturfagene? spør Frøyland.

Konkret motivasjon, teoretisk nytte

Naturfagsenteret har mange eksempler på at konkrete eksempler kan danne grunnlaget for en bedre teoretisk forståelse. Da elevene ved en skole i Asker skulle lære om elektrisitet, fikk de i oppdrag å installere det elektriske opplegget i et modellhus. De måtte lære seg en rekke grunnleggende operasjoner og mye elektrisk teori, og prosjektet endte med at en ordentlig elektriker kom for å inspisere installasjonen.

Og så kom selveste rektor for å overrekke alle elevene et «fagbrev» som bekreftet at de nå var fullbefarne modellhus-elektrikere. Både lærerne og foreldrene var etterpå forbløffet over hvor mye elevene hadde lært.

– Vi har også gode erfaringer med Lektor2-ordningen, som går ut på at utvalgte skoler skal samarbeide med bedrifter om å løse praktiske problemer med relevans til læreplanen. De lærerne som har vært med på prosjektet, forteller typisk etterpå at elever som tidligere hadde vært lite interessert i matematikk, plutselig gjennomførte avanserte regnestykker fordi de hadde fått en ny motivasjon og så den konkrete nytteverdien, forteller Frøyland.

En oppløftende prosess

Merethe Frøyland understreker at ambisjonen med hele fagfornyelsen er å slanke læreplanene i alle fag, og isteden gi lærerne og elevene tid til å fordype seg i de ulike fagenes kjerner.

– Det er i utgangspunktet en veldig god ide, som kan gi elevene muligheten til å gå ut av skolen med en dybdeforståelse av de forskjellige fagene. Jeg er i utgangspunktet veldig oppløftet av den prosessen som nå foregår rundt fagfornyelsen i den norske skolen. Den norske skolen kan stå foran en fantastisk framtid, hvis vi treffer planken med en god definisjon av kjerneelementene og jobber videre derfra, sier Frøyland.

Les mer på Titan:

Kontakt:

Leder Merethe Frøyland, Naturfagsenteret

Mer informasjon:

Naturfagsenteret: Fagfornyelsen – Naturfagsenterets høringsuttalelse

Utdanningsdirektoratet: Høringsuttalelsene om kjerneelementer i fagfornyelsen

Regjeringen.no: Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Oppdatert 15.02 2017

Utdanningsdirektoratet: Hva er kjerneelementer? Sist endret 15.09 2017

Utdanningsdirektoratet. Hva er fagfornyelsen? Sist endret 29.08 2017

NOU nr. 2014:7 – Elevenes læring i fremtidens skole

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Deltakere på CEES-konferansen i 2017

Avdekket torskens genom og "avslørte" svartedauden

Forskerne ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) har levert banebrytende forskning og mer enn 1450 vitenskapelige artikler om torskens genom, pesten i Europa, pingviner og klimaendringer, vikingenes torskehandel osv i løpet av ti år. Senteret har også vært god butikk for Institutt for biovitenskap: I tillegg til grunnfinansieringen fra Forskningsrådet, kom det inn rundt 100 millioner årlig i eksterne prosjektmidler mot slutten av senterets driftsperiode. 

RobertLyleBarn

Pregnant women’s short-term use of paracetamol may protect the fetus

Researchers at the University of Oslo and the Norwegian Institute of Public Health have earlier found a link between pregnant women's long-term use of paracetamol, which is one of the world's most commonly used medications, and an increased incidence of ADHD among their children. But when pregnant women use only a little paracetamol, the incidence of ADHD among their children is reduced.

 

Bildet er fra en demonstrasjon i Washington DC i april 1971

The Long Peace most likely began during the Vietnam War

The famous cognitive psychologist and best-selling popular science author Steven Pinker has described the period after World War II as "The Long Peace". But statiticians Nils Lid Hjort and Céline Cunen at the University of Oslo crunched all the numbers about interstate wars and found that "The Long Peace" in fact started later – during the Vietnam War. When Pinker read about their research, he was impressed.