Artikkel

– Det er helt magisk når du har løst ditt første diffraktogram

Carl Henrik Gørbitz er den nye Direktøren for UiO:Livsvitenskap
Carl Henrik Gørbitz blir ny sjef for storsatsingen UiO:Livsvitenskap. Foto: Elina Melteig

– Det er helt magisk når du har løst ditt første diffraktogram

– Hva skal til for å få en som er interessert i astrofysikk til å bli kjemiker? Man skal ikke kimse av diffraktogrammer, for mannen bak sitatet i overskriften ble værende i over 25 år.

Det er mange som gjenkjenner professor Carl Henrik Gørbitz´ blide åsyn ved Kjemisk institutt ved UiO. De som kjenner ham vet at han er å finne der det er kake, og at dette balanseres ut med en sterk interesse for sykling.

Det er heller ingen hemmelighet at han brenner for både forskning og undervisning. Det sistnevnte har gjort at han siden 2014 har hatt en stilling ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet som fagansvarlig for digital eksamen.

Det er en travel, men glad, professor som møter meg i gangene på Kjemisk institutt. Vi setter oss i pauserommet på Seksjon for Kjemisk Livsvitenskap der Carl Henrik Gørbitz er professor. Papirene er allerede signert, og 1. august tiltrer han stillingen som direktør for UiOs største satsing noensinne - nemlig livsvitenskap.

Var interessert i astronomi, men «så» et molekyl og ble fanget

– Da jeg begynte her i 1979 var jeg her i ett år før jeg gikk inn i militæret, og så kom tilbake og fortsatte, forteller Gørbitz.

Den gang var det ikke noe som het studieprogrammer.

– Det var ikke opplagt at jeg kom til å velge kjemi, selv om både min far og bestefar var kjemikere. Jeg var for eksempel veldig interessert i astronomi og biologi. Kjemi var veldig intuitivt for meg. Jeg forstod det uten å måtte jobbe så veldig hardt for det. Det som gjorde at jeg landet på kjemi var at det var mange interessante problemstillinger og en passende balanse mellom det eksperimentelle og det teoretiske – og alt er jo kjemi! 

Livsvitenskap

En tverrfaglig vitenskap som gir nye og avanserte svar på det gamle spørsmålet om hva liv er og hva aldring og sjukdom er.

I faget kombinerer mand et beste fra biologi og medisin med nye avanserte analysemetoder fra matematikk, kjemi, farmasi, fysikk og informatikk - samt samfunnsfaglige og humanistiske fag.

UiO:Livsvitenskap er UiOs største satsing noensinne og et stort bygg skal etter planen stå klart i 2024.

Etter en cand.mag. og en påfølgende cand.scient. snakket Gørbitz med en som forsket på Røntgendiffraksjon. Det var da valget for alvor falt på kjemi:

– Ved hjelp av Røntgendiffraksjon kan du se molekylenes form. Det å vise at molekylene er der, ikke bare teste det, men få et mønster og «se» dem. Det er noe magisk når du har løst dit første diffraktogram og funnet ut hvordan et molekyl faktisk ser ut! Jeg begynte å se på naturstoffer, biomolekyler, peptider og aminosyrer. Dette har etterhvert blitt interessant med tanke på porøse biomaterialer som blant annet kan absorbere CO2

Og slik ble altså Carl Henrik Gørbitz kjemiker. Fascinasjonen har holdt i godt og vel 25 år, selv om horisonten er etterhvert er utvidet langt uten for diffraktogrammenes rammer.

DNA som byggemateriale

Etter at Gørbitz har avslørt molekylenes sanne form har forskningen ført ham til mange spennende spørsmål. Veien er på ingen måte gått, og senest denne våren har han levert to søknader til Forskningsrådet som han fremdeles venter svar på.

Spørsmålene han vil finne ut av denne gangen handler om DNA-materialer og ferroelektrisitet i organiske molekyler – begge er i høyeste grad Livsvitenskapsorienterte. 

DNA-materialer er bygget opp av de samme byggesteinene som DNA-molekylet. Det vil si at man bruker karbohydrater, fosforsyrer og nukleotider. Det fine med disse materialene er at de ikke er giftige og kan brukes til å lage alt fra propeller til små bokser hvis man folder dem sammen på rett måte.

Den andre søknaden handler om organiske ferroelektriske materialer som har en faseovergang som går mellom to ulike krystallformer med ulike elektriske egenskaper. Dette har potensiale til å brukes i blant annet nye typer minnebrikker, forklarer han.

Vil du ha flere forskningsnyheter om teknologi og realfag? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Travel tid i møte

I de få månedene som er igjen til Gørbitz tiltrer sin nye stilling blir han svært travel. Mens han venter på svar fra Forskningsrådet for søknadene sine skriver han artikler som han må bli ferdig med før han tiltrer i direktørstillingen. Professoren ser ikke for seg at det blir noe særlig tid til overs for artikkelskriving denne høsten: 

Den første oppgaven jeg kommer til å ta fatt i er den nye utlysningen av konvergensmiljøer.

Deretter fortsetter professoren med en lang liste med oppgaver, fra kurs han underviser i, til hans engasjement som fagperson for digital eksamen.

Nysgjerrig på hva andre forsker på

– Hvorfor søkte du stillingen som direktør ved UiO:Livsvitenskap?

– Styreleder spurte meg, og jo lengre jeg tenkte på det, dess mer lyst fikk jeg til å gjøre dette. Jeg har vært ansatt siden 1992, og for meg var det også viktig med timingen. Jeg har vært her lenge og nå føltes det riktig å gjøre noe litt annet. Jeg synes kjemi er interessant, men samtidig er det slik at når jeg hører om forskning innen andre fagfelt synes jeg det også er spennende. Livsvitenskap dekker hele spekteret fra realfag til medisin og psykologi, til øvre Blindern, sier Gørbitz som mener dette er en fin anledning til å bli kjent med annen forskning.

– Når jeg ser rundt meg så ser jeg mange flinke forskere, og det å få innsikt i hva alle driver med er morsomt. Jeg håper å kunne bidra til å bringe sammen ulike forskningsmiljøer og etterhvert høste fruktene fra konvergensmiljøene ved å sette dem i posisjon til å dra inn flere eksterne midler. 

Gørbitz er selv med i et tverrfaglig toppforskningsmiljø, Diatech.

Universitetets viktigste oppgaver

Forskning, undervisning og formidling har vært universitetenes kjerneoppgave, og professoren vektlegger at alle kjerneoppgavene er noe han har med seg når han tar fatt på sin nye oppgave.

Utdanning kommer også til å være en viktig del av UiO:Livsvitenskap, understreker han.

– UiO skal være stedet som setter navn på utdanningen innen livsvitenskap, med stor L! Elevene skal tenke at hvis de vil studere Livsvitenskap er det hos oss man gjør dette. Dessuten er det slik at vi rekrutterer en del forskere fra egne rekker. Dersom vi får bedre studenter vil vi også få bedre forskere etterhvert.

Gørbitz bruker sitt et eget fag når han forklarer at læring ikke nødvendigvis er forelesninger for de store massene. Selv har han lagt opp til at faget undervises i grupper og ved hjelp av digitale hjelpemidler.

– Må alle undervisere kunne pyhton?, spør han retorisk.

– Kanskje vil lærerrollen endres? Mitt grunnkurs har ingen forelesninger, men samtidig betyr ikke det at ikke en professor ikke skal kunne forelese. Det er en viktig del av faget blant annet for å formidle utenfor universitetet, sier Gørbitz og lar spørsmålene bli hengende i luften.

Den siste brikken i puslespillet Livsvitenskap er innovasjon. Gørbitz mener at innovasjon er veldig spennende, men at det også er viktig å ta vare på grunnforskningen. I tillegg nevner han at det viktig for ham å jobbe for å få ned midlertidigheten i akademia.

Veien mot Vev

UiO:Livsvitenskap handler ikke bare om et nytt signaturbygg for høyere utdanning og forskning, men også om å være en del av det verdensledende miljøet innen Livsvitenskap.

– Hvor er Livsvitenskapen på vei? 

– Først må jeg få overblikk over hvor Livsvitenskap er i dag. Vi har et viktig samfunnsoppdrag og det er å bidra med forskning som skal tjene samfunnet med ny kunnskap og teknologi. En utfordring er at vi har en aldrende befolkning. En annen utfordring er at vi har dårligere psykisk helse, for å nevne noe. 

Han mener det blir feil å peke på noe som er viktigere enn noe annet.

– Under livsvitenskapskonferansen var det masse flott forskning som ble presentert som viser bredden av forskningen innenfor Livsvitenskap. Jeg tror at kreftforskning fremdeles kommer til å være viktig om 10 år, for eksempel, men det blir spekulasjoner å peke ut én retning som mer viktig enn noe annet. 

De fleste er også nysgjerrige på planene for Vev (Livsvitenskapsbygget). Den ferske direktøren vegrer seg mot å gi definerte svar, ettersom første spadetak er planlagt i 2019.

– Jeg har ikke et overordnet ansvar for bygningen, men en del av jobben er jo å sette seg inn i dette og se hvordan vi kan få et bygg med best mulig fasiliteter for forskning og læring. 

Gørbitz legger ikke skjul på at han trives med forskning og på Kjemisk institutt, men nå er duket for nye oppgaver og utfordringer som direktør for UiO:Livsvitenskap:

– Jeg ønsker å fremstå som en som lytter. Jeg skal selvfølgelig styre skuta, men jeg vil lytte til hva mannskapet har å si!

Mer på Titan.uio.no:

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.

Cassandra Trier slipper løs en bactrianus-spurv i Kasakhstan

Menneskets jordbruk skapte gråspurven

Småsporven gjeng i tunet - og det har den gjort i ca. 11 000 år. Forskere ved CEES og Institutt for biovitenskap har nemlig bekreftet teorien om at gråspurven som art oppstod samtidig med at menneskene lærte seg å drive landbruk.