Artikkel

Studerte rasehygiene og fingeravtrykk

Kristine Bonnevie, rasehygiene
Store deler av Kristine Bonnevies forskning handler om gruppeidentitet og rase. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Studerte rasehygiene og fingeravtrykk

Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie, forsket på sammenhengen mellom fingeravtrykk, rase og intelligens.

Nylig åpnet utstillingen «Professor Bonnevies arkiv» i Realfagsbiblioteket på Blindern. Den handler om professor Kristine Bonnevies forskning på rasebiologi i mellomkrigstiden.

Kristine Bonnevie
 Kristine Bonnevie (1872 –1948) ble Norges første kvinnelige professor i 1912 og var bestyrer av Institutt for arvelighetsforskning fra 1916. Foto: MUV/UiO

Bonnevie var en toneangivende biolog med stor gjennomslagskraft, kjent som landets første kvinnelige professor, og ble på 1920-tallet leder for Institutt for arvelighetsforskning. Bonnevie var opptatt av rasehygiene og studerte fingeravtrykk for å finne forskjellen mellom «raser».

Overrasket over funn

– Jeg ble veldig overrasket da jeg oppdaget at forskningen hennes på fingeravtrykk handlet om gruppeidentitet og rase, medgir førsteamanuensis Jon Røyne Kyllingstad på Museum for universitets- og vitenskapshistorie ved Universitetet i Oslo.

Han sier utstillingen belyser hvordan Bonnevie forholdt seg til det rasebiologiske tankegodset.

– Dette er første gang de problematiske sidene ved forskningen hennes vises på utstilling. Vi må stille spørsmål til fortiden som er relevante i nåtiden. For å finne troverdige svar, forsøker vi å forstå Bonnevie og den samfunnsvirkeligheten hun levde i, på den tids egne premisser.

Arvehygienens tid

Bonnevie var ikke den første som forsket på fingeravtrykk. Det hele startet på 1880-tallet med antropologen Francis Galton i spissen. Han var fetteren til Charles Darwin og regnes som grunnleggeren av den eugeniske bevegelsen.

På godt norsk betyr eugenikk arvehygiene. Ideen deres var at menneskets arvemasse kunne forbedres ved at mennesker med gode arveegenskaper fikk flere barn, mens de med mindre ønskelige arveegenskaper fikk færre barn.

– Den gangen var det vanlig å tenke seg at menneskeheten kunne deles inn i høytstående og lavtstående raser. Det er vanskelig å slå fast hva Kristine Bonnevie selv mente, men vi kan si noe om hvordan hun forholdt seg til de ulike aktørene den gangen.

På 1920-tallet drev Bonnevie omfattende forskning på mønstrene i fingeravtrykk. Hun ville finne ut av hvordan fingeravtrykkene vokste frem hos fostre og gikk i arv, og om det var en sammenheng mellom mønstrene i fingeravtrykk og rasetilhørighet.

– Hun jobbet også ut ifra at det fantes en sammenheng mellom fingeravtrykk og intelligens.

Hun var ikke alene om dette. Også forskere i andre land var opptatt av sammenhengen mellom raser og fingeravtrykk, og fingeravtrykk og intelligens.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

På den andre internasjonale, eugeniske konferansen i 1921 la Bonnevie frem de første resultatene sine.

Kategoriserte fingeravtrykk

Francis Galton delte opp fingeravtrykkene i de tre mønsterkategoriene buer, sløyfer og virvler. Bonnevie slo fast at nordmenn og briter, i motsetning til asiater, hadde lav hyppighet av virvler.

Kristine Bonnevie, rasehygiene

Teoriene om fingeravtrykkenes genetikk bygget særlig på studier av arvegang i familier og sammenligning av tvillinger. Bonnevies arkiv inneholder en rekke fingeravtrykk og bilder av tvillingpar, blant annet disse jentene: Tove og Henny Pettersen. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO

Virvelen ble sett på som den eldste typen fingeravtrykk. Det var forklaringen på at høytstående raser hadde lavere hyppighet av virvler enn mer lavtstående raser.

Bonnevie mente det var en sammenheng mellom fingeravtrykk og nervesystemet i fingeren. Hun gikk derfor inn i debatten om sammenhengen mellom fingeravtrykk og psykiske egenskaper.

Bonnevie sammenlignet dessuten fingeravtrykk fra tvillinger og studerte hvordan fingrene utviklet seg hos fostre. Her undersøkte hun aborterte fostre. Hun laget mikroskopiske snitt i fingrene til fostrene for å studere strukturen i fingeren.

Disputt om rasehygiene

Den gang var en av de store norske rasehygienikerne apotekeren og kjemikeren Jon Alfred Mjøen. Allerede på tjuetallet trakk han frem den nordiske rasen og trusselen om raseblanding. Mjøen fikk en sentral posisjon i International Federation of Eugenetics. Bonnevie avviste Mjøen og mente forskningen hans var uvitenskapelig.

– Spørsmålet vårt er hvorfor hun avviste Mjøen.

Samtidig støttet Bonnevie psykiatriprofessor Ragnar Vogt som hadde noe av den samme tankegangen som Mjøen. Akkurat som Mjøen var også Vogt opptatt av høytstående og lavtstående raser. Vogt ble Bonnevies allierte i dragkampen om rasehygienen, og hun anbefalte boken hans «Arvelighetslære og racehygiene».

En av datidens aktører i raseforskning var medisineren Halfdan Bryn.

– Lite tyder på at Kristine Bonnevie tok tydelig avstand fra Halfdan Bryn, til tross for at han forfektet det samme tankegodset som Mjøen.

Stiller ut fingeravtrykk

På utstillingen vil du kunne se fingeravtrykk og noen av Bonnevies egne fargetegninger med de mønstrene hun var på jakt etter.

Her er også tabeller som viser sammenhengen mellom raser og fingeravtrykk, og noen kartotekskjema med både fingeravtrykk og nedtegnete målinger av motoriske ferdigheter som ballkast og blyanttesting.

Andre høydepunkter er det utstyret hun i sin tid brukte, bilder av tverrsnittet av fingre fra aborterte foster og deler av særtrykksamlingen hennes. Disse særtrykkene fikk hun fra forskere i det internasjonale nettverket sitt. Utstillingen vil særlig ta for seg den delen av samlingen som hun selv klassifiserte som rasebiologi.

Jon Røyne Kyllingstad
Jon Røyne Kyllingstad på Museum for universitets- og vitenskapshistorie viser i utstillingen sin at Bonnevies  forskning på fingeravtrykk handlet om gruppeidentitet og rase. Foto: Yngve Vogt/Apollon

– Særtrykkene sier noe om nettverket hennes, hva hun la i begrepet rasebiologi og hvem hun anså som sitt akademiske nettverk innenfor dette feltet. Særtrykksamlingen kan altså gi oss et innblikk i hvordan det rasebiologiske feltet så ut, sett fra Bonnevies ståsted, uten at den dermed forteller oss hvem hun var enig med, forteller Jon Røyne Kyllingstad.

Tidens ånd

Han ønsker ikke å bruke utstillingen til å felle noen dom om Bonnevie og hennes holdning til eugenikk og rasetenkning.

– Tanken er heller å bruke Bonnevie og det kildematerialet hun har etterlatt seg, som et  utgangspunkt for å forsøke å forstå det vitenskapelige landskapet hun navigerte i. Det kan bidra til å belyse hvordan raseideer som i dag fremstår som svært problematiske, for noen tiår siden hadde status som vitenskapelig kunnskap, poengterer Kyllingstad.

Utstillingen på Realfagsbiblioteket i Vilhelm Bjerknes’ hus på Blindern blir stående ut året. Den er et supplement til den nye utstillingen «FOLK – Fra rasetyper til DNA-sekvenser», som ble åpnet 21. mars på Teknisk museum.

Artikkelen er tidligere publisert i Apollon

Mer på Titan.uio.no:

Kontakt:

Forsker Jon Røyne Kyllingstad ved Kulturhistorisk museum

Tags: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.

Andreas Carlson med de magiske dråpene som gjør at overflater kan endre egenskaper

Ny type materialer har overflate med justerbare egenskaper

Nå kommer en ny type materialer hvor overflatens egenskaper kan varieres ved å justere et magnetfelt. Da kan materialet gjøre så forskjellige ting som å fjerne biofilmer, pumpe små væskestrømmer, flytte små partikler – eller fungere som et lim som slås av og på.

Reidunn Aalen med planteforskernes

– Blader, frukt og frø detter ikke ned av seg selv!

– Tenk om bøndene kunne redigere genene i plantene de dyrker, slik at frukter og frø felles mer koordinert enn i dag. Da kunne vi få mye større avlinger enn i dag uten å øke arealene eller gjødslingen, sier professor Reidunn Aalen. Den drømmen har kommet nærmere etter at Aalen og kollegene har funnet en gruppe gener som er minst 175 millioner år gamle.