Artikkel

Fossiler forteller om et livlig hav for 100 millioner år siden

fiskeøgleskjelett
Det mest komplette fiskeøgleskjelettet, også kalt "Gamla": Foto: Naturhistorisk Mueseum

Fossiler forteller om et livlig hav for 100 millioner år siden

Boreprøver som ble tatt for å vurdere muligheten for CO2-lagring på Svalbard, inneholdt overraskende mange fossiler. UiO-forskere gjør stadig nye funn om hvordan livet var på Svalbard i juratiden.

Fossiler av en stor mengde svaneøgler, fiskeøgler og andre marine reptiler på Svalbard er de siste årene blitt gravd ut av forskere fra Naturhistorisk museum ved UiO.  Funnene har resultert i medieoppslag verden over, bøker og TV–produksjoner – samt en lang rekke vitenskapelige artikler. Dermed har vi fått mye ny kunnskap om øglene som regjerte i havet i jura og kritt.

Men hva slags miljø levde de marine reptilene i?  Og hvordan var livsvilkårene deres? Det har det vært lite kunnskap om. Nå har Maayke Koevoets ved Naturhistorisk museum (NHM) skrevet doktoravhanding om det.

Siden hun var seks-syv år gammel og fant en lekedinosaur i skolegården hjemme i Nederland,  har Koevoets vært oppslukt av dinosaurer.  Først ville hun temme dem. Så kom Jurassic Park på kino. Interessen ble bare sterkere, og hun bestemte seg for å satse på en utdannelse som kunne bringe henne i nærkontakt med livet på jorda for hundre millioner år siden.  Siden har hun jobbet målbevisst for å  bli paleontolog.

Maayke Koevoets
– Det må ha vært gunstige forhold på sjøbunnen for muslinger, ammonitter, belemnitter og andre havdyr i jura – helt til de store, marine øglene dukket opp og begynte å forsyne seg, forteller Maayke J. Koevoets. Foto: Dag Inge Danielsen/UiO Bruk bildet.

Høsten 2013 kom hun til Oslo og Naturhistorisk museum for å begynne på doktorgraden. Oppdraget var å finne ut mest mulig om miljøet,  livsvilkårene og økologien i svane– og fiskeøglenes tid.

Kjempemuslingen som forsvant

– Det passet meg perfekt å kartlegge livet i havet i kritt–tiden, for det var mye av det samme jeg jobbet med på mastergraden – bare at da handlet det om kjempemuslingen Inoceramus, som på mystisk vis forsvant før den store masseutryddelsen for ca. 66 millinoer år siden, forteller Koevoets.

– Hvordan kartlegger man det biologiske mangfoldet for hundre millioner år siden?

– Jeg startet med kjerneprøver fra boringer i Agardhfjellformasjonen. Disse ble gjort over et større område for en del år siden, da man kartla mulighetene for å lagre CO2 i avsetningsbergartene på Svalbard.

Med til dels nye geokjemiske metoder har hun undersøkt sammensetningen av sedimentprøvene og funnet fram til ny kunnskap om oksygennivå og fossiler av fisk og marine organismer.

Det viste seg at prøvene inneholdt langt mer fossiler enn forskerne hadde antatt. Det ble avdekket store mengder organisk materiale – først og fremst i det øverste sedimentlaget, det som de innvidde kaller Slottsmøya–leddet. Herfra har Koevoets undersøkt et stort antall ammonitter, muslinger, snegler, belemnitter (en utdødd blekksprutslekt) og andre organismer.

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Mange utfordringer

Øglene på svalbard

Agardhfjellformasjonen er betegnelsen på et belte av havavsetninger fra juratiden som går på tvers over Svalbard.

Boreprøvene Koevoets har studert er hentet fra sedimenter som ligger 500 til 900 meter under overflaten på Spitsbergen. I jura- og krittiden var dette sjøbunn, det ble til tørt land for ca. 50 millioner år siden.

Svaneøgler (plesiosaurer) og fiskeøgler (ichthyosaurer) var marine reptiler som levde i havet der Svalbard er i dag.

De første sporene av marine reptiler på Svalbard ble funnet på 1800–tallet.

Jørn Hurum og Hans Arne Nakrem fra Naturhistorisk museum startet tidenes største paleontologiske utgravninger på Svalbard. Forskergruppen har gravd ut over 40 øgler, og det er skrevet fire doktorgradsavhandlinger.

Kilder: Naturhistorisk museum og Apollon

Hun støtte på utfordringer underveis. For eksempel viste det seg at grunnen var oppsprukket og fragmentert, slik at det ofte var vanskelig å avlese geologien i boreprøvene. 

Fraksjoner funnet på helt ulike steder kunne ligne hverandre, men tilhørte de samme lag eller ikke? Det var det veldig vanskelig å finne ut av. Var det én eller flere ulike arter de fant fossiler av? For ammonitter og muslinger var dette nesten umulig å fastslå.

Koevoets hadde også lite litteratur å støtte seg til. Det meste av tidligere forskning ble gjort på 1980– og tidlig på 90–tallet, og det er publisert lite om hva som fantes i sedimentene.

Mer fisk enn antatt

– Et av hovedfunnene var at vi kunne gjøre mye mer analyser av borekjernene enn vi hadde trodd på forhånd. Videre fant vi at det var mer liv i havet enn man var klar over. Tidligere trodde man at miljøet i havet var fattig på oksygen, men dette stemmer ikke, i alle fall var det rikt på oksygen i lange perioder, forteller Koevoets.

– Vi ble forbløffet over å se at det var mye mer fisk i havet enn man har vært klar over. Det gjelder både den totale mengden og antall arter. Tidligere har det vært funnet lite fiskefossiler nær de marine reptilene.

Koevoets opplevde eureka–øyeblikket i sitt doktorarbeid da hun fant at det samme fiskefossilet hun satt med, var beskrevet og tegnet allerede i 1898. Da hadde en svensk ekspedisjon ledet av Alfred Gabriel Nathorst vært på Svalbard og funnet fossil av en fisk, som ble beskrevet av Arthur Smith Woodward.

– Det var et stort øyeblikk å se en så gammel illustrasjon av den samme fiskefossilen. Det må jo bety at den var ganske utbredt. Fisken hadde forøvrig fått navn etter den samme Nathorst.

– Hvordan kan dine funn komme til  nytte?

– Vi har fått mer kunnskap om livet i havet da svane– og fiskeøglene levde. Dermed blir det mulig å gi bedre informasjon til publikum og lage bedre utstillinger på Naturhistorisk museum. Når det gjelder samfunnsnytten mer generelt, har vi fått mer kunnskap om geologien. Dette kan eksempelvis komme til nytte hvis det skal lagres CO2 i grunnen på Svalbard.

De store spiste de små

Maayke Koevoets
Maayke Koevoets' dinosaurinteresse gir seg utslag i en betydelig egenproduksjon. Foto: Maayke Koevoets

– Hvorfor var det så rikt liv i havet på den tiden?

– Det kan ha skjedd endringer i livsvilkårene som forbedret næringsgrunnlaget for de små organismene, som muslinger og ammonitter. Disse kan igjen ha tiltrukket seg de store øglene, sier hun.

– Det kan også ha spilt en rolle at oksygeninnholdet økte mot slutten av jura, det vil si for omkring 150 millioner år siden.  Og det ser ut til at det var rolige forhold på sjøbunnen, uten sterke havstrømmer, noe som gjorde at muslinger, ammonitter, belemnitter og alle de andre fikk leve i fred og ro – helt de store, marine øglene dukket opp og begynte å forsyne seg, forteller Koevoets, som nå er tilbake hos kjæresten i Nederland og er på utkikk etter en postdoktorstilling.

Og hvis du noen gang har lurt på hvordan en paleontolog tilbringer fritiden, kan hun avslørte at hobbyen hennes er å strikke dinosaurer. Ammonitter og svaneøgler og plesiosauruser i ulike farger og størrelser er blitt til mellom hennes flittige hender. 

Til manges begeistring har de vært å få kjøpt på det årlige julemarkedet i Botanisk hage – og noe av det som er blitt først utsolgt.

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

The strange genetics of the fish that never grows up

The world's smallest fish lives like a larvae throughout its whole life. In addition, it thrives in peat swamp forest waters that are as acidic as Coke, with the same colour as tea. But the really strange discovery is that the "baby carp" has a genome lacking a lot of important bits.

Kristine Bonnevie, rasehygiene

Studerte rasehygiene og fingeravtrykk

Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie, forsket på sammenhengen mellom fingeravtrykk, rase og intelligens.

Nylig åpnet utstillingen