Artikkel

Når er det lurt å satse på ny teknologi?

Steve Jobs, iPhone
Den avdøde Apple-sjefen Steve Jobs lyktes svært godt med introduksjonen av iPhone i januar 2007 - og feide datidens mobilgigant Nokia av banen. Foto: Wikimedia Commons/CC BY 2.0

Når er det lurt å satse på ny teknologi?

«Timing is everything» når en bedrift skal investere i ny teknologi. Nye modeller basert på matematikk og økonomisk teori kan hjelpe bedriftene å treffe planken.

Når er det best å investere i ny teknologi eller nye produkter? Det er et spørsmål mange bedrifter stiller seg.

Det handler ofte om enorme investeringer og kan få store negative konsekvenser hvis man investerer på feil tidspunkt og i feil teknologi.

You can also read this article in English

– Det finnes generelle investeringsmodeller for å beregne fram i tid hvor store gevinster en investering vil gi på ulike tidspunkter. Men det er klart utfordrende å finne det beste tidspunktet. Det å beregne optimal timing er et omfattende fagfelt, sier Espen Stokkereit.

Han tok først en  først master i økonomi og nylig en doktorgrad i matematikk, hvor han har kombinert disse to fagene. Slik har han utviklet metoder som skal gjøre det enklere å finne det optimale tidspunkt for investering. I arbeidet har han blant annet samarbeidet med forsker Kristina R. Dahl ved Matematisk institutt på UiO.

– Det er naturlig nok mye usikkerhet rundt hva som er lurt å gjøre. Ikke minst fordi man ikke vet hvordan framtiden utvikler seg.

Stokkereit har imidlertid omformulert de matematiske ligningene slik at usikkerheten ble fjernet. Studiene hans viser at modellen fungerer uansett.

Konkurranseutsatt eller ikke?

Stokkereits modell viser at de sentrale vurderingene man bør gjøre når man skal investere i ny teknologi, handler om hvorvidt markedet er konkurranseutsatt eller ikke - og om det er ulike teknologier man kan investere i.

Espen Stokkereit, Nils Christian Framstad
Espen Stokkereit (t.v.) har tung kompetanse både innen økonomi og matematikk. Hans doktorgradsveileder Nils Christian Framstad mener slik tverrfaglig utvikling gjør investeringsmodellene bedre. Foto: Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Han har tatt utgangspunkt i en modell med to bedrifter, en såkalt duopol-modell, og sett begges perspektiver.

– Det Bedrift A gjør, påvirker Bedrift B og omvendt. Hvis Bedrift A investerer i én teknologi, vil Bedrift B ofte følge nøye med på om det var lurt å investere i den teknologien og ta sine valg ut fra det. Skal de kopiere Bedrift A eller gå i en annen retning?

Det at mange velger å se an utfallet av konkurrentens teknologivalg før de selv gjøre sine investeringer, medfører  at bedriftene har en tendens til å investere senere når de ikke har markedsmonopol.

Da Apple tok innersvingen på Nokia

Som eksempel på denne dynamikken trekker han frem da Apple introduserte smarttelefonen Iphone i 2007. Inntil da hadde Nokia vært dominerende på mobilmarkedet. Den finske giganten hadde i starten liten tro på Iphone og endret ikke sine egne investeringsplaner.

Andre konkurrenter, som Samsung, var raskere ute og investerte i smarttelefoner. Nokia satt lenge og ventet, og de investerte først i lignende teknologi da Iphone var blitt en kjempesuksess. Det viste seg å være i seneste laget. 

– Apple var innovatøren, den som gjorde det første valget. Nokia måtte finne ut om selskapet ville kopiere Apples valg eller gå en annen vei. Sluttresultatet ble at de valgte å kopiere Apples teknologi, men den lange tiden de brukte til å se an utfallet, ga Apple en viktig periode med tilnærmet monopolprofitt. Ventetiden ble kostbar for Nokia.

Vil du har flere forskningsnyheter om teknologi og realfag? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

– Innovatøren tar stor risiko

Stokkereit påpeker at den som tar på seg rollen som innovatør, tar en stor risiko. Samtidig kan innovatøren få et stort forsprang og oppleve en periode med  tilnærmet monopol hvis selskapet lykkes med investeringen.

– Men det er enklere og billigere å kopiere innovatøren, som ofte har brukt mye tid og ressurser. Selskapene som kommer etter, har også informasjon om hvordan det gikk med innovatøren.

Han framhever at det er fundamentalt viktig å forstå hvilke elementer man må ta i betraktning for at modellen skal fange det man er interessert i uten å komplisere bildet. I virkeligheten har man også andre faktorer som politikk, lovverk og reguleringer. Det må det også tas hensyn til. Det er i tillegg avgjørende om man har en samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk tilnærming.

– Naturligvis er dette komplisert, det er et hav av ulike valg. Matematiske modeller gir ikke alle svar, men kan være en veileder, sier Stokkereit.

– Tverrfaglig forskning gir bedre modeller

Stokkereits veileder Nils Christian Framstad ved Økonomisk institutt påpeker at analyse og timing av store investeringer er blitt et stort og viktig fagfelt.

– Vi ser at flere benytter seg av matematiske og statistiske modeller, ikke minst banker og andre finansinstitusjoner som modellerer bedrifters atferd, sier han, og mener det å både få oversikt og samtidig rendyrke og forstå de ulike elementene, er viktig.

Ifølge Framstad spiller matematikk og statistikk en vesentlig rolle i økonomiske modeller.

– Derfor er det nyttig med dobbeltkompetanse som det Stokkereit har. Hans doktorgrad er et viktig bidrag som trekker ting i riktig retning.

Mer på Titan.uio.no

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

sykkel

Glad i fart?

Da kan du muligens takke nyoppdagede synsceller for at du klarer å holde oversikten neste gang du suser av gårde.