Artikkel

Showtime for nye helseprosjekter

Adam Heikel
Adam Heikal og ZinChel-prosjektet jakter på investorer som kan få fart på kliniske studier og lisensiering av teknologien som kan bli et viktig våpen i kampen mot antibiotikaresistens. Foto: Gunhild M. Haugnes/UiO Bruk bildet.

Showtime for nye helseprosjekter

Behandling av hjertesvikt ved hjelp av elektrisk bioimpetans. Sink-basert molekyl som kan bidra til å bekjempe antibiotikaresistens. Det kryr av spennende helseinnovatører.

Rundt 70 potensielle investorer og partnere møttes nylig for å få et innblikk i det som kan bli noen av fremtidens mest spennende helseselskaper – med utspring i helseforskningen ved UiO og sykehusene i Helse Sør-Øst. De ti på Inven2-pitchen jakter på på gründere og finansiering i fasene de nå er inne i.

Minst to av de håpefulle innovatørene har røtter i realfag og teknologi ved UiO. Det gjelder ZinChel og Pacertool, som jobber med å utvikle behandlingsmetoder for to gigantiske helseutfordinger – henholdsvis antibiotikaresistens og hjertesvikt.

Spesialutviklet molekyl basert på sink

Forsker Adam Heikal ved Farmasøytisk institutt er blant deltakerne i ZinChel-prosjektet, som tar mål av seg å bidra til å bekjempe en av vår tids største trusler – nemlig antibiotikaresistens. Som vil si at tradisjonelle antibiotika fungerer dårlig fordi bakteriene er blitt motstandsdyktige. 

ZinChel-forskerne har utviklet en såkalt sink-kelator, som er et spesialutviklet molekyl. Hvis sink-kelatoren tas sammen med for eksempel karbapenem (antibiotika som ligner på penicillin), vil enzymet i bakteriene som ødelegger karbapenemet bli satt ut av funksjon.

Farmasiprofessor Pål Rongved ved UiO begynte å forske på dette for flere år siden. I 2009 undersøkte han og kollegene om man kunne bremse utvikling av kreftceller gjennom ved at sink-kelatoren endret sinkbalansen i cellene. 

At dette også kunne være aktuelt i forbindelse med antibiotikaresistens, kom han på sporet av da han fikk rede på at forskere ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) studerte stoffer som bakteriene bruker for å ødelegge antibiotika. Disse viste seg å inneholde to sink-atomer.

Rongved testet sink-kelatoren på motstandsdyktige bakterier. Han fant at den forstyrret sinkbalansen i bakteriene og dermed ødela stoffene som gjør antibiotikaen motstandsdyktig. Det betyr at bakteriene igjen kan knekkes av antibiotika.

Les mer om antibiotikaresistens: – Vi må gjøre noe nå, før millioner av mennesker dør

Kan redusere bruk av antibiotika på verdensbasis

Forskerne mener også at med sink-kelatorer trenger man en lavere konsentrasjon av antibiotika for å få effekt. Det kan bety redusert bruk av antibiotika på verdensbasis.

Mye av screeningarbeidet ble gjort på UNN, mens den videre forskningen nå foregår på UiO. UiO fokuserer på å utvikle de best egnede molekylene gjennom prekliniske stadier og jobber fortsatt tett med UNN, UiT og Inven2. Prosjektet har fått støtte fra flere hold, blant annet fra Forskningsrådet.

Heikal påpeker at ulike forsøk og tester både i laboratorier og på mus er svært lovende. ZinChel jakter nå på investorer som kan sette fart på kliniske studier av effekten av stoffet. Dette må til for at det skal kunne brukes på mennesker. 

– Prosjektet er nå på et spennende stadium. Vi ønsker også partnerskap med investorer på lang sikt for å kunne lisensiere teknologien, sier Heikal.

Forskningsgruppen SYNFAS , som ble startet av og ledes av Rongved, jobber videre med prosjektet.

Er du interessert i forskningsnyheter om teknlogi og realfag? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Elektrisk bioimpedans

Hjertesvikt tar mange liv hvert år. Og mange forskere er i sving for å utvikle bedre behandlingsmetoder. 

En gruppe ledet av fysikkprofessor Ørjan Grøttem Martinsen har i lang tid jobbet med å ta i bruk såkalt elektrisk bioimpedans – det vil si måling av de elektriske egenskapene i biologisk vev. Dette kan være nyttig for flere sykdommer, fordi man kan få bedre oversikt over hva som foregår i hjertet.

Hans Henrik Odland
Hans Henrik Odland har store forventninger til Pacertool. Foto:  Gunhild M . Haugnes/UiO Bruk bildet.

Fred-Johan Pettersen har i sin ferske doktorgrad tatt bioimpedansmålinger i bruk hos pasienter som får satt inn pacemaker for å resynkronisere hjertet.

Impedansmålingene gir kunnskap som skal bidra til optimal plassering av pacemakerelektrodene.

Denne forskningen har skjedd over flere år ved OUS, i samarbeid med en rekke andre aktører. 

Hjerteforskningen har nå resultert i et innovasjonsprosjekt som har fått navnet Pacertool, som prosjektleder og OUS-overlege Hans Henrik Odland presenterte på Inven2-pitchen. Pacertool utvikler en teknologisk plattform, en konsoll, for resykronisering av hjertet basert på blant annet bioimpedans.

Venstre grenblokk

– Målet er å utvikle en standard for behandling av hjertesvikt med venstre grenblokk i hjertet. Vi håper å komme ut i markedet med en konsoll som fungerer, sa Odland i sin presentasjon, der han påpekte at markedet for resynkroniseringsbehandling er er enormt, anslagsvis 4-6 milliarder dollar i året.

Han håper å få på plass en prototype i år, klinisk testing neste år, etablere et selskap i 2020 og å gå ut i markedet i 2022. Nå søker Pacertool finansiering (fra det offentlige, EU og private investorer) og folk som ønsker å arbeide med gründervirksomhet i disse fasene.

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Robotikk, studenter

Internasjonalt samarbeid gir robotikk-løft

Fem norske studenter er på vei til Japan, Brasil og USA og håper å komme tilbake med en mastergrad i robotikk i sekken. To brasilianske studenter er snart er på vei hjem etter nærmere ett år på UiO.

Deltakere på CEES-konferansen i 2017

Avdekket torskens genom og "avslørte" svartedauden

Forskerne ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) har levert banebrytende forskning og mer enn 1450 vitenskapelige artikler om torskens genom, pesten i Europa, pingviner og klimaendringer, vikingenes torskehandel osv i løpet av ti år. Senteret har også vært god butikk: I tillegg til grunnfinansieringen fra Forskningsrådet, kom det inn rundt 100 millioner årlig i eksterne prosjektmidler mot slutten av senterets driftsperiode. 

RobertLyleBarn

Pregnant women’s short-term use of paracetamol may protect the fetus

Researchers at the University of Oslo and the Norwegian Institute of Public Health have earlier found a link between pregnant women's long-term use of paracetamol, which is one of the world's most commonly used medications, and an increased incidence of ADHD among their children. But when pregnant women use only a little paracetamol, the incidence of ADHD among their children is reduced.