Artikkel

Hva skjer med natur og samfunn når verdens isbreer krymper?

Briksdalsbreen krymper stadig
Briksdalsbreen er et populært turistmål på vestlandet, men har trukket seg kraftig tilbake etter en midlertidig fremgang på 90-tallet. Den er nå kun synlig som en liten stripe. Foto: Norges vassdrags- og energidirektorat

Hva skjer med natur og samfunn når verdens isbreer krymper?

Stigende havnivå er ikke de eneste konsekvensene av smeltende isbreer. En perspektivartikkel peker på endringer for alt fra landbruk og turisme til religion.
Briksdalsbreen er et pupulært turistmål
Vil besøkende fortsatt trekkes til Briksdalen når breen ikke lenger er synlig fra kjerreveiene? Foto: John E. Brittain

Isbreer dekker omtrent 10 prosent av landjorda, men er i rask tilbakegang over mesteparten av kloden. Hvilke konsekvenser får det når flere hundre kubikkilometer med is smelter fra verdens fjell hvert år?

Bresmeltingens effekt på havnivået er viet mye oppmerksomhet. Men faseforandringen som følger av klimaendringer kan få andre betydelige samfunnsmessige ringvirkninger, spesielt knyttet til hydrologiske systemer som elver og nære kystområder.

Ved å samle tilgjengelig forskning fra ulike deler av verden og forskjellige disipliner, har et forskerteam kommet med nye perspektiver på effekten av bresmelting. 

Uforutsigbar vannføring

Perspektivartikkelen ble publisert i amerikanske Proceedings of the National Academy of Sciences i fjor, og blant forfatterne finner vi entomolog John Brittain fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Han har over flere tiår undersøkt insekter i norske brevassdrag. Og det er nettopp i elvesystemer at endringene som følger av bresmelting er ventet å bli størst.

– Effekten av smeltingen vil være delt i to faser. Først vil den raske smeltingen føre til økt vannføring i vassdraget. Men når breene blir mindre, vil jo også smeltingen og dermed vannføringen bli mindre, forklarer Brittain.

– Etter dette vil vannføringen være avhengig av snøsmeltingen om våren og nedbøren sommer og høst, slik at den bli mer ustabil og uforutsigbar.

John E. Brittain
Entomolog John E. Brittain ved Naturhistorisk museum. Foto: Karsten Sund/NHM

Utstrakte effekter

Det er ikke bare naturmiljøet som vil endres av uforutsigbar vannføring i vassdragene, men også næringsvirksomhet i tilknytning til elvesystemer, som for eksempel jordbruk og vannkraft. Vannkvaliteten vil kunne endres.

– Langtransporterte nedfallsstoffer som har lagt seg på breene frigjøres, for eksempel bly og kvikksølv. Disse stoffene ville normalt blitt liggende låst i breen, men vil fremover kunne renne ut i vassdragene og potensielt i drikkevannskilder, sier Brittain.

I tillegg peker forskerne på kulturelle forandringer assosiert med turisme, samt endring av identiteten til landskapet.  

– Dersom Briksdalsbreen forsvinner over kanten, vil det til slutt ikke være turister som reiser for å se den. I Alpene holder enkelte sommerskisentre stengt fordi breene har trukket seg tilbake, noen har mange sprekker og blir dermed farlige.

Isbre i Tyrol
Isbreer i Sør-Amerika og Europa er i stor tilbakegang, som her i Tyrol i Østerrike. Foto: John E. Brittain

I mange kulturer er brekledte fjell viet spesiell betydning, ofte er de hellige. Dermed vil smeltingen også kunne ha religiøs betydning, ifølge forfatterne.

Massiv tilbakegang i europeiske alper

Totalt sett er det breer i Alaska, Canada, Antarktis og på Grønland som bidrar mest til den globale avsmeltingen.

Relativt sett er det imidlertid hos europeiske og søramerikanske isbreer at tilbakegangen er størst. I Alpene har atmosfærisk temperaturøkning vært markant de siste 30 årene, særlig om sommeren. Kombinert med lite snø har isbreene her trukket seg tilbake hele 54 prosent i forhold til 1850-nivået.

Prognoser sier at kun 4-13 prosent av isdekket i Europa fortsatt vil være der i 2100, sammenliknet med nivået i 2003.

Vil du ha flere forskningsnyheter om klima, realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Endring av livet nedstrøms

Det er neppe en overraskelse at smeltingen vil få stor innvirkning på livsforutsetningene nedenfor breene. Men hvordan vil økosystemet preges, og hva med biodiversiteten?

Foreslår nytt fokus

Forskerne bak artikkelen fremhever fire områder som bør ligge til grunn for fremtidig tverrfaglig forskning:

  • Detaljert kartlegging av breenes status basert på ny bildeteknologi.
  • Globale målinger av biogeokjemi, forurensning og biodiversitet i elvesystemer med standardiserte metoder.
  • Verdivurdering av økosystem-tjenester som påvirkes av breer. For eksempel i forbindelse med forurensning av områder med fiskeoppdrett og landbruksvanning.
  • Tilpassede forvaltningsplaner for breforandring i spesielt utsatte områder, inkludert lovgivning som beskytter strategiske vannressurser i tilknytning til breer.

Bunnfaunaen, som hovedsakelig består av vanninsekter som fjærmygg og døgnfluer, har en sentral rolle i brevassdrag. De representerer for eksempel mat for fiskeyngel og fugl, forteller Brittain.

Sammen med museumskollega Svein Jakob Saltveit har Brittain og andre biologer sett spesielt på hvordan bunnfaunaen i brevassdrag preges av den økte smeltingen. Studien er nylig publisert i Nature Ecology & Evolution.

Tilsammen er ni biogeografiske områder over hele kloden undersøkt for å se på generelle trender og hva som følger av bresmelting. Slike sammenliknende studier kan avdekke globale mekanismer som påvirker biodiversitet under miljøforandringer.

– Man har med forskjellige arter å gjøre, men her har vi sett på funksjoner. Fordelene med funksjonsanalyse er at man kan sammenlikne Sør-Amerika med Europa. Eksempler på funksjonstrekkene man så på, var tilpasning til kulde, hva de spiser, hvor lenge livssyklusen varer, hvor mange egg de legger og så videre.

Spesialistene forsvinner

– Artene har ulike funksjoner, som plantespisere eller rovdyr. Hvis noen funksjoner detter ut, kan det komme et hull i systemet som gjør at det hele kollapser, sier Brittain.

– Men det vi ser når breene blir borte, er at de fleste funksjonene opprettholdes.

Prøvetaking i Bayelva på Svalbard
Prøvetagning i et kaldt, ustabilt og sedimentførende brevassdrag på Svalbard. Foto: John E. Brittain

– Andre arter med de samme funksjonene i økosystemet kommer opp fra nedenforliggende vassdrag siden hele faunaen vil flytte seg oppover når det blir varmere. Noen steder vil det imidlertid gå litt tregt, ettersom spredningen kan være begrenset.

Spesielt øverst i vassdragene vil det bli endringer i sammensetningen av arter, og det er de artene som er tilpasset spesielle miljøer, som er mest utsatt for større endringer. I verste tilfelle risikerer man at enkelte arter dør ut lokalt. Særlig dersom de berørte artene har begrensede spredningsmuligheter.

– Man mister spesialistene som lever oppe ved breen. Her finnes arter som er tilpasset kaldere vann,  høy vannføring og ustabile bunnforhold, påpeker han.

– Spesialistene har ikke mellomstasjoner, og de lever ganske isolert.

Diamesinae
Fjærmygg er eksempler på organismer som er tilpasset kalde breelver, og de finnes gjerne helt oppunder brekanten. Slike spesialister står i fare for å dø ut lokalt som en konsekvens av at isbreene forsvinner. Foto: John E. Brittain

Et eksempel fra Norge er fjærmygg i underfamilien Diamesinae. Larvene deres er tilpasset kaldt vann og dominerer i nærheten av breer hvor de beiter på alger, og flere steder ser man nå at disse forsvinner.

– De kan faktisk tåle varmere vann, men taper i konkurransen med andre arter, forklarer Brittain.

Klare prognoser

Begge studiene har med sitt globale perspektiv gitt forskerne viktig innsikt i hvordan det store bildet endres når breene minker.

– Vi har her fått en god forståelse av konsekvensene for biologisk mangfold, økosystem-funksjoner, hydrologiske regimer og transport av forurensningsstoffer. Samt flere økosystem-tjenester som vann for landbruk, vannkraft, turisme og kulturelle verdier, sier Brittain. 

Kilder

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

The strange genetics of the fish that never grows up

The world's smallest fish lives like a larvae throughout its whole life. In addition, it thrives in peat swamp forest waters that are as acidic as Coke, with the same colour as tea. But the really strange discovery is that the "baby carp" has a genome lacking a lot of important bits.

Kristine Bonnevie, rasehygiene

Studerte rasehygiene og fingeravtrykk

Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie, forsket på sammenhengen mellom fingeravtrykk, rase og intelligens.

Nylig åpnet utstillingen