Artikkel

Kreering i Aulaen - 15. mars 2018

Kreering150318-1
Fra kreerings-seremonien i Universitetes aula den 15. mars 2018.

Kreering i Aulaen - 15. mars 2018

Årets første kreering i Universitetes aula er gjennomført. Denne gangen ble kreeringstalen fremført av visedekan Kristin Vinje.

Siden jeg startet med dette som dekan i mars 2013 har det vært 21 kreeringer av doktogradskandidater i Universitetes Aula. Den siste fant sted 15. mars 2018 og denne gangen var det visedekan Kristin Vinje som sto for kreeringen. Kristin har selv skrevet en bloggartikkel om denne begivenheten, men vi legger den også ut her for å samle alle kreeringstalene i samme format på denne bloggen. Under kan du lese kreeingstalen til Kristin.

-----------------------------------

Vi på fakultetet er stolte av dere, og det er en glede for meg å si noen ord. For meg er det første gang jeg gjør dette på vegne av fakultetet. Sist gang jeg var med på dette var da jeg selv ble kreert av daværende rektor Lucy Smith en sommerdag i 1994!

I dag kan dere nyte denne fine seremonien og ta imot diplomet som et bevis på hva dere har vært igjennom.

I løpet av de siste dagene har jeg lest gjennom doktorkandidatenes egne oppsummeringer. Det har vært interessant og lærerikt, og hver og en av dere har på vitenskapelig vis bidratt til å utvikle ny kunnskap, kunnskap som bidrar til å utvikle samfunnet vårt i en positiv retning.

Min oppgave er å presentere arbeidene deres i 3-4 setninger, og jeg har 16 slike korte oppsummeringer i hele bredden av realfag og teknologi.

Det er selvfølgelig ikke lett å beskrive flere års hardt arbeid i 3-4 setninger, men jeg håper at dere kjenner dere litt igjen i det jeg snart skal si. Jeg håper også at foreldre, besteforeldre, venner og alle andre i salen også skal kunne få et innblikk i hva dere har forsket på i disse årene.

Men nå til dagens oppgave:

Jeg har gleden av å presentere for Universitetets rektor våre kandidater som i løpet av de siste månedene har forsvart sine doktorgrader ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Jeg vil be kandidatene komme opp i to puljer.

Første pulje består av kandidater som kommer fra geofag, naturhistorisk museum, matematikk og informatikk.

Kreering150318-2
Visedekan Kristin Vinje (til ventre bakerst) gir et kort innblikk i arbeidet til disse åtte kandidatene. Foto: Eva Michelsen Ekroll

Jeg ber følgende 8 kandidater komme opp til podiet:

  • Tesfamariam Berhane Abay
  • Irene Brox Nilsen
  • Maayke Jacqueline Koevoets
  • Mikkel Holger Strander Sinding
  • Fredrik Meyer
  • Yun Ai
  • Feroz Zahid
  • Evangelos Tasoulas

I et land som Norge med store olje- og gassressurser er det viktig å forstå den grunnleggende geologien i berggrunnen på den norske kontinentalsokkelen. Tesfamariam Berhane Abay har vist at geokjemiske analyser av bergarter, kondensater, olje og gass kan brukes til å beskrive sammensetningen av petroleumsforekomstene. Dette kan gi nyttige data for fremtidig olje- og gassutnyttelse på norsk kontinentalsokkel, særlig i grenseområder som Barentshavet og Svalbard.

For å forstå årsaken til klimaendringer er det viktig å studere ulike komponenters betydning og samspillet mellom dem. Det er ikke bare utslipp av drivhusgasser som påvirker klimaendringene, de kan forsterkes av lokale prosesser. Irene Brox Nilsen har i sin avhandling blant annet vist at temperaturen i løpet av den varme sommeren 2006 ble forsterket av lite nedbør og tørre forhold på bakken. Dette arbeidet bidrar til en bedre forståelse av hvilken rolle vannbalansen spiller i temperaturberegninger i klimamodeller.

Vi skal gå litt bakover i tid. I juratiden, for mellom 160 og 140 millioner år siden, fantes et rikt marint dyreliv der Svalbard ligger nå. Maayke Jacqueline Koevoets  har gjort den første grundige studien av økologi og miljø ved hjelp av tusenvis av fossiler som er overraskende godt bevarte. Fordi disse svarte skifrene fra jura er blant de viktigste kildene til olje og gass på norsk sokkel, er denne forskningen interessant for petroleumsindustrien, men kanskje enda viktigere er det at Koevoets har fylt et ganske stort hull i kunnskapen om hvordan dyreliv og miljø har forandret seg gjennom jordas historie.

Ved Naturhistorisk museum har Mikkel Holger Strander Sinding dokumentert slektskapet mellom dagens grønlandshunder og deres såkalte forfedre flere tusen år tilbake i tid. Den genetiske diversiteten hos grønlandshunder skiller dem fra andre hunder i verden, hovedsakelig på grunn av nedstamning fra over 9.500 år gamle forhistoriske sledehunder. Resultatene fra Sindings forskning peker på verdien av å bevare grønlandske sledehunder.

I matematikkens verden søker man å klassifisere fenomener og å se systemer. Fredrik Meyer har konstruert nye eksempler på noe som kalles Calabi-Yau-mangfoldigheter. Dette er geometriske objekter som strengteoretikere tror at verden består av på elementærpartikkelnivå. I sin avhandling har Meyer funnet flere nye eksempler på slike mangfoldigheter, og han har foreslått såkalte speilpartnere til dem.

Begrepet industri 4.0 beskriver den fjerde industrielle revolusjonen, en utvikling der internett smelter sammen med produksjon og produkter. Mange har vel allerede hørt om «the internet of things» hvor f.eks. mobilen kommuniserer med kjøleskapet eller sentralvarmen. I sitt arbeid har Yun Ai gjennomført omfattende kanalmålinger i industrielle anlegg som har gitt ny innsikt i egenskapene til industrielle trådløse kanaler.

Vi vil fremover ha et økende behov for å utvikle effektive sky-løsninger for å håndtere store datamengder. Forskningen som Feroz Zahid har resultert i praktiske løsninger for å muliggjøre en effektiv, fleksibel, nettverksarkitektur som kan brukes av flere samtidig og som er velegnet for høyytelses skyløsninger, eller såkalt cloud-computing. Den industrielle anvendelsen av avhandlingen reflekteres av de åtte patentsøknadene som er resultatet av dette arbeide.

Med den raske utviklingen vi opplever av tingenes internett, sensorer og sosiale nettverk trenger vi i aller høyeste grad bedre skyløsninger. Evangelos Tasoulas har i sitt arbeid sett på de utfordringer som oppstår i dynamiske skymiljøer med høy ytelse i sammenheng med nettverk og virtualisering. Arbeidet har blant annet resultert i et forslag til en ny standard som kan benyttes for servicenivået i avtaleverket mellom leverandøren og brukeren av skytjenesten.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Andre pulje består av kandidater som kommer fra informatikk, fysikk, biovitenskap og farmasi. Felles for alle er at de har studert helserelaterte problemstillinger.

Kreering150318-3
Åtte nye kandidater mottar applausen flankert av visedekan Kristin Vinje og rektor Svein Stølen. Foto: Eva Michelsen Ekroll

Jeg ber følgende 8 kandidater komme opp til podiet:

  • Margaret Machniak Sommervold
  • Fred-Johan Pettersen
  • Anastassia Serguienko
  • Cecilia Rossetti
  • Cecilie Rosting
  • Irene Beate Sørvik
  • Ragnhild Birkeland Waade
  • Cathrine Elisabeth Olsen

Margaret Machniak Sommervolds avhandling dreier seg om design av informasjonssystemer. Hun har studert mobile helsetjenester og hvordan behov og interesser påvirker den faktiske bruken blant unge pasienter. Hun konkluderer med at det er et stort behov for å involvere brukerne i utviklingen for at man skal kunne lykkes med digitale helsetjenester som faktisk virker.

Hjertesykdom er en av de store helseutfordringene, og det pågår mye forskning for å utvikle nye og bedre behandlingsmetoder. Fred-Johan Pettersen introduserer elektrisk bioimpedans som et verktøy i hjertebehandling. Han har vist at elektrisk bioimpedansmålinger kan brukes til å få informasjon om hva som foregår i hjertet, og han har utviklet utstyr for å gjøre målinger på pasienter mens de får implantert pacemaker beregnet på resynkronisering av hjertet.

I kampen mot kreft har Anastassia Serguienko brukt gammel biologi til å skaffe ny innsikt om hvordan man kan utvikle nye behandlingsmetoder for kreft. Hun har blant annet studert en type nukleinsyre, Let-7, som spiller en viktig rolle i cellemodningen under fosterutviklingen. Hun har funnet ut at let-7 medfører endringer i metabolismen i kreftcellene som påvirker mange av de egenskapene en kreftcelle trenger, som evnen til å dele seg, danne kolonier og å motstå spesielle kreftbehandlinger.

For å kurere kreft er det viktig å oppdage sykdommen raskt og ha presise diagnostiske metoder. I sitt doktorgradsarbeid har Cecilia Rossetti utviklet nye og nøyaktige diagnostiske tester for småcellet lungekreft. Hun har brukt syntetiske reseptorer (såkalte MIPs) i opparbeidelse av biomarkører fra blodprøver. En av fordelene er at disse kan framstilles raskt og billig, og de kan brukes sammen med sensitive og selektive instrumenter som massespektrometre.

I doktorgradsarbeidet til Cecilie Rosting er det påvist at tørkede bloddråper kan benyttes til å måle proteiner med hjelp av sensitive og spesifikke instrumenter. Dette arbeidet bidrar derfor til viktig informasjon for blant annet å kunne detektere spesifikke sykdomsmarkører fra en blodprøve som enkelt kan tas av pasienten selv. 

Hjerneslag er en relativt vanlig årsak til sykdom og død, spesielt hos eldre. For å behandle sykdommer som forårsaker celleskader, er det viktig å forstå hvordan nerveceller dør, og hvordan man kan forhindre slik død. Glutation er et molekyl som spiller en viktig rolle for overlevelse av nerveceller etter for eksempel hjerneslag. Irene Beate Søvik har blant annet vist at 17α-estradiol og østrogenanaloger har forskjellig evne til å beskytte nerveceller på grunn av negativ eller positiv interaksjon med glutation i bestemte celler.

Eldre personer har økt risiko for bivirkninger av antidepressive legemidler. Den økte risikoen for høye nivåer av legemidler i kroppen hos eldre tilsier at denne gruppen burde følges opp spesielt nøye med konsentrasjonsmålinger i blodet. Studien som Ragnhild Birkeland Waade har gjennomført fant imidlertid at eldre følges opp i mindre grad enn yngre med konsentrasjonsmålinger av antidepressive legemidler.

Cathrine Elisabeth Olsen har i sin doktorgradsavhandling studert hvordan PCI – fotokjemisk internalisering, i kombinasjon med annen målrettet behandling, effektivt bekjemper kreftcellene. En rekke kreftpasienter utvikler dessverre resistens mot kjemoterapi og annen behandling. I studien ble det blant annet sett på PCI-behandling og bruk av ligand og antistoffbaserte toksiner og immunotoksiner. Olsen har gjennom denne studien vist at PCI kan være en robust teknikk mot PDT- og kjemoterapiresistente kreftformer.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

For små og store forskningsnyheter: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)