Artikkel

Fem forunderlige resultater av dyreforskning

Dyrecollage

Fem forunderlige resultater av dyreforskning

Visste du at mange ender drukner under parring? Eller at ikke engang i Bergen blir fisk vant til regnvær? Forskere ved UiO får kunnskap om de rareste ting.
Dagens katter er nesten identisk med ville katter!
Dagens katter er nesten identiske med ville katter. Foto: Colourbox

Slik erobret katten verden!

Når pus drar seg majestetisk i vinduskarmen, er det fordi han forventer å bil tilbedt som en gud. Katten din er nemlig etterkommer etter kattene fra det gamle Egypt. Selv vikingene ser ut til ha hatt ”egyptiske” katter. Det nordligste kattefunnet er nemlig gjort i vikingbyen Ralswiek i dagens Tyskland, og den var av egyptisk avstamming. Les mer

 

Dyphavsfisk reagerer på regnvær

Perlemorsfisken er en dyphavsfisk med en spesiell adferd med tanke på lys. Dette satte forskerne på sporet av en ny øyetype.
Perlemorsfisken reagerer litt uvanlig på lys. Foto: Stein Kaartvedt

I "the twilight zone", 200 - 1000 meter under havoverflaten, er det lite lys. Og enda mørkere blir det i dårlig vær. Det liker fisken dårlig. Ikke engang i Bergen har fisken har vent seg til styggevær, forteller professor Stein Kaartvedt ved UiO. Han mener lysforholdene har større betydning enn man hittil har antatt og at dette er forhold som også må inkluderes når man vurderer mulige virkninger av klimaendringer i Arktis, der dagene er lange om sommeren og det er mørkt gjennom vinteren. Les mer

 

Hanna Støstad med bokfink
Hanna Støstad med et av sine forskningsobjekter – en bokfink – i Botanisk hage i Oslo. Foto: Benjamin A. Ward/benjaminward.no

Glem gamle brødbiter, byfugler foretrekker peanøtter

Mange vil heller bruke menneskemat enn fuglefôr når de skal mate småfuglene. Det er ingen tvil om hva fuglene vil ha på brettet. – Vi ser at fuglene velger den maten som er mest energirik, forteller biolog Hanna Støstad. Men matpreferansenen varierte noe fra art til art.  Les mer

 

Norges største ørret blir mindre og mindre

Chloé Nater, hunderørret, Mjøsa
Chloé Nater med en hunderørret fanget i Mjøsa. Foto: Atle Rustadbakken

Livet til mer enn 9000 ørret i Mjøsa er overvåket. Skjell fra 5158 av dem er undersøkt i detalj. Det er som å lese fiskens dagbok.

– Både detaljrikheten i materialet og lengden på tidsserien er unik når det gjelder økologiske studier av villfisk, sier professor Asbjørn Vøllestad. Les mer

 

Stokkender parrer seg ofte i vannet, der det ofte skjer at flere hanner kommer løpende for å være med
Stokkender under parring. Foto: Colourbox

Røff sex i Andeby

Et stokkand-reir kan inneholde egg som er befruktet av flere forskjellige hanner. Det er ikke så godt å vite hvem som er faren til Ole, Dole og Doffen i Andeby. – Disse parringene er ofte ganske brutale. Det går så hardt for seg at om lag 10 prosent av dødeligheten hos stokkand-hunner skyldes drukning under parring, forteller forsker Melissah Rowe. Les mer

For små og store forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Kategori: 

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Røntgenbilde av et bryst med kreftceller

Bruker datasimulering for å finne den beste kreftbehandlingen

Legene som behandler kreftpasienter kan i prinsippet velge mellom mange millioner ulike behandlinger hver gang de skal helbrede en pasient. Forskere ved UiO og OUS jobber med å lage digitale modeller av både svulster og behandlinger, og deretter kan datamaskinen simulere alle behandlingene og finne den som gir størst sannsynlighet for å bli frisk. 

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.