Artikkel

Obama i fjor, Internett i år

Obama i fjor, Internett i år

Globus
Internett har gjort jorda "mindre".

Fristen for å nominere kandidater til årets Nobels fredspris er 1. februar. Jeg kan ikke nominere, men jeg kan jo komme med et forslag. Barack Obama fikk prisen i fjor – en pris han selv mente at han ikke fortjente. Er Internett (eller den/de som står bak Internett) en kandidat som fortjener Nobels fredspris?

Riverbend (blogger) stod bak den oppsiktsvekkende og berømte bloggen med det sterke navnet ”Bagdad Burning”. Bak pseudonymet Riverbend skulte det seg en ung kvinne bosatt i Bagdad. Hun skrev om hverdagen under og etter invasjonen av Irak. Resultatet ble en oppsiktvekkende dokumentasjon av forholdene i Bagdad. Riverbend formidlet observasjoner og analyser som gav ny innsikt om forholdene i Irak – innsikt som burde fått en statsleder med etternavnet Bush til å tenke seg om på nytt.

Internett har økt mulighetene for kommunikasjon og utveksling av informasjon på tvers av nasjonale, kulturelle og politiske skillelinjer. Gjennom Internett utvikles helt nye samhandlingsmønstre som på ulikt vis krysser landegrenser og folkegrupper. Nye kommunikasjonsredskaper over Internettet, med overføring av tale og bilder i tillegg til tekst, bidrar til større nærhet og grenseuavhengig tilstedeværelse. Disse og stadig nye mekanismene bidrar til å utvikle samspill og fellesskap som igjen bidrar til å forebygge mistenksomhet og konflikter.

Internett har gitt tilgang til informasjon som tidligere har vært holdt tilbake av myndigheter, og gjennom Internett er det mulig å spre informasjon der myndigheter søker å begrense frie ytringer. Utfordringen ligger i at det finnes sterke politiske krefter som vil kontrollere (sensurere)  Internett, og særlig gjelder dette i land med totalitære regimer. Det er også grunn til å frykte kommersielle krefter, som med kontroll over viktige funksjoner i Internettet, kan tenke seg å begrense fri flyt av informasjon. Gjennom å tildele fredsprisen til Internett (eller den/de som står bak Internett) vil Nobel-komitéen sette fokus på disse utfordringene.

Internett bidrar sterkt til økt økonomisk samhandling mellom land og folkegrupper, og en stadig større del av verdenssamfunnet inkluderes i dette nettverket. Internett gir derfor et viktig bidrag til global handel med varer og tjenester. Internett står sentralt i den samlede økonomiske utviklingen over hele verden, og Internett kan bidra til en mer effektiv og rettferdig inkludering av utviklingsland på den internasjonale økonomiske arena. Økonomisk samhandling skaper gjensidig avhengighet og er i så henseende fredsbevarende. En av de største truslene mot freden i vår tid er etniske minoriteters krav om egne statsdannelser. Internett kan være det verktøyet verden trenger for å opprette nasjonslignende konstruksjoner uavhengig av fysiske grenser.

Nobel-komitéen kan gjennom en tildeling av Nobels fredspris til viktige aktører bak den globale internett-dugnaden markere Internetts betydning som verdensomspennende og grenseuavhengig mekanisme i fredens tjeneste. Barack Obama er en imponerende personlighet og en utmerket Amerikansk president, men han skal jobbe hardt for å komme på nivå med Internett som fredsskapende og fredsbevarende fenomen. For mer om internett og fredprisen, se internetforpeace.org og deres YouTube-kanal.

Takk til Riverbend!

Kategori: 

Kommentarer

Inga Bostad (prorektor)

Dette er spennende tanker, Morten. På mange måter kan internett betraktes som et dannelsesprosjekt hvis vi tenker oss at dannelse er å bli en best mulig informert borger med god bakgrunn for å forstå sin egen samtid. Men dannelse handler også mye om å velge bort det som er villedende, kommerst og overflatisk, og på den måten kan internettet også medvirke til at det er lettere enn før å la seg underholde av det som er lettest tilgjengelig til enhver tid, og det som er populært blant mange, og ikke gå inn i det som er utfordrende, vanskelig og tidkrevende. En forskningsrapport fra Universitetet i Bergen, som kom i fjor høst, viste blant annet at unge i dag i større grad enn tidligere valgte bort ulike typer av kulturuttrykk som var vanskelig tilgjengelig, og at det samtidig var større sosiale forskjeller enn før når det gjaldt filmer, litteratur og så videre. Selv om ideen om et internett er at alt legges åpent tilgjengelig for alle (i hvert fall i utgangspunktet) og i prinsippet kan deles, så viser det seg vel også at det raskt oppstår sosial utestengning også her? Eller tar jeg feil? Uansett, så er det ikke internettet som sådan som eksluderer og rangerer, men bruken av det, og mange barrierer har blitt brutt ned på grunn av denne nyskapningen. Det å for eksempel få et umiddelbart blikk inn i livet til en irakisk ungjente over internett, er på mange måter fantastisk og binder verden sammen på en helt unik måte som vil kunne skape større forståelse. Lykke til med forslaget!

Hei Inga,
....og takk for kommentar og svar på mitt spørsmål til deg om Internett og dannelse. Som du peker på er dette meget sammensatt; På den ene siden er Internet en enorm kanal for informasjon på tvers av kulturelle, økonomiske og nasjonale skillelinjer. På den andre siden er det også et sted med store mengder søppel. En viktige oppgave er å finne mekanismer som gir riktig informasjon til riktig tid og at viktige nyanser blir ivaretatt. Det kommer helt sikkert mer om internett på disse sidene.

Pål M. Lykkja

Om internett fører til sosiale skiller eller ikkje er veldig avhengig om ein passar på å halde internett fritt.

Menneskerettsartikkel 19 om yttringsfridom og artikkel 27 om alle menneske sin rett til å delta og nyte fruktene av kultur, kunst og vitskap vert utsett for åtak heile tida. Sjølv om menneskerettane vart skrive før internett kom på banen, så meinar eg Ethan Zuckerman har rett i at desse fråsegnene passar perfekt også i vår informasjonsalder. Desse fråsegnene fungerar perfekt som ein grunnlov for menneskeheita også i informasjonsalderen, dei skal ikkje erstattast. Men dei kan supplerast med "forskrifter" i form av initiativer og manifester som til dømes "The Public Domain Manifesto" og "Global Network Initiative: Protecting and Advancing Freedom of Expression and Privacy in Information and Communications Technologies"

http://publicdomainmanifesto.org/node/8 (jfr. Menneskerettane art. 27)
http://www.globalnetworkinitiative.org/ (jfr. Menneskerettane art. 19)

For nokre år sidan så ville det vore uhørt at Universitetet i Oslo skulle vere eit "grønt universitet". No er det på tide at Universitetet i Oslo tek standpunkt for fri deling av informasjon også, serleg sidan dette støttar maksimalt opp om kjernen i Universitetet si verksemd: fagfellevurdering.

Open Access er eit av hovudverktya. Logikken er: Dersom A er ei delmengde av B så bør ein publisere der ein når flest mogleg, dvs. i delmengde B. Open Access inneber sjølvsagt at ein må forandre forretningsmodellane for å greie å publisere globalt ved hjelp av internett, men dette finst det eit enormt empirisk materiale på som visar at dette er mogleg. På denne måten så kan UiO vere med på å fremje sine eigne mål med sterkare fagfellevurdering samstundes som ein fremjar kunnskap og yttringsfridom globalt og ikkje berre i dei rike landa i Europa og Nord-Amerika.

Tim Berners Lee skapte WWW for akademiske føremål, og han har vore ein av dei fremste forsvararane for eit fritt internett i alle år. Desse folka har arbeida så hardt og mot så tunge krefter i så mange år at dei fortener definitivt Nobels Fredspris.

Hei Pål,

Takk for kommentarer. Du bringer på banen nye argumenter for hvorfor den/de som står bak internett bør få fredsprisen. Dette er interessant og Tom Berners Lee er definivt en kandidat. Jeg er også opptatt av "Open Access" og særlig i konteksten av hvordan vi publiserer vitenskapelige resultater. Det er grunn til å tro at de fleste universiteter verden over vil systematisere "Open Access Journals" i årene som kommer. Dette er definivt også en viktig oppgave for Universitetet i Oslo, og ikke minst for oss her på Institutt for informatikk som per i dag har relativt omfattende aktiviteter omkring utvikling og bruk av "Open Source" programvare. I dette bildet er et fritt og åpent internett helt avgjørende.

Vennlig hilsen
Morten

marina tofting

Hei Morten!
Gratulerer med bloggen. Hilsen Marina

Hei Marina,

Takk, legg den inn som "bokmerke". Ny interessant artikkel i dag!

Vennlig hilsen
Morten

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)