Artikkel

Unge pasienter bidrar til å lage ny helse-app

Margaret Sommervold, Koolo
Ny helseteknologi bør utvikles både for helsepersonell og pasienter, mener designer Margaret M. Sommervold. Foto: Julie Kalveland/UiO Bruk bildet.

Unge pasienter bidrar til å lage ny helse-app

Digital helse bør ikke bare brukes til å støtte legenes arbeid, mener designer Margaret M. Sommervold.

Å gå fra å være barn til å bli voksen, er en stor overgang for de fleste. For barn med kroniske sykdommer innebærer det å fylle 18 år også å ta over ansvaret for oppfølgingen av egen sykdom. Det er en prosess som ny helseteknologi kan gjøre enklere, ifølge designer Margaret Machniak Sommervold.

- Som barn får man all oppfølging på én avdeling. Pasientene har en kontaktperson, og alle legespesialistene oppsøker dem på avdelingen. Når de overføres og bli regnet som voksne pasienter, må de plutselig selv oppsøke spesialistene, holde oversikten over medisiner og forholde seg til andre forandringer, forklarer hun.

Sommervold disputerte nylig med avhandlingen "In Illness and in Health" ved Institutt for informatikk ved UiO. Hun har studert hvordan unge pasienter med inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) opplever denne overgangen, såkalt transisjon.

- Mange av pasientene med IBD har vært innlagt eller i hyppig behandling store deler av livet. Når de ikke lengre tilhører barneavdelingen, mister de et nettverk av folk som kjenner dem. Det kan bli en stor overgang, sier hun.

Papirløse tenåringer

I doktorgradsprosjektet har Sommervold intervjuet 15 ungdommer fra 13-25 år som fikk behandling ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Ungdomsrådet, som representerer ungdom i større saker som angår unge pasienter ved Ahus.

Margaret Sommervold, Koolo
I appen kan pasienter med inflammatorisk tarmsykdom legge inn bilder markert med en farge som viser humøret deres. Slik kan de få en oversikt over eget sykdomsbilde. Foto: Julie Kalveland/UiO Bruk bildet.

- Ahus har utarbeidet en egen sjekkliste for transisjon. Det er fremoverlent av dem å lage en slik liste for å hjelpe ungdommene, men samtidig er tenåringene som tenåringer flest. Det er tenkt at pasientene skal ta vare på sjekklisten og bruke den når de trenger det, men tenåringene mister slike papirer, sier Sommervold.

Derfor ønsket ungdommene seg en egen app. Resultatet ble appen KOOLO, som ble designet og utviklet av forskningsgruppen bak KULU-prosjektet ved Institutt for informatikk.

KOOLO-appen er laget med utgangspunkt i ungdommenes egne ønsker. I appen kan de finne sjekklistene, men den har også flere funksjoner.

- Ungdommene ønsket seg for eksempel et mood-map. I appen har de mulighet til å ta bilder og merke dem med ulike farger som kan symbolisere ulikt humør, for eksempel glad eller trist, forklarer Sommervold.

Slik kan pasientene holde en oversikt over eget sykdomsbilde.

LES OGSÅ: Digitaliseringen som setter pasienten i sentrum

Vil ha egen sykdomskalender

Det er også en kalenderfunksjon i appen hvor brukerne kan legge inn påminnelser om å ta medisiner.

- Det kan virke overflødig å ha en egen kalender i appen når alle smarttelefoner har en kalenderfunksjon, men brukerne ville gjerne skille mellom det som hadde med sykdommen å gjøre og andre ting. De ville for eksempel ikke at det skulle kunne komme opp en beskjed om å ta medisinene når de var sammen med venner. Selv om vennene vet at de har en diagnose, vil de gjerne være mest mulig som vanlige tenåringer, sier Sommervold.

Ikke alle vil være sjef

Til tross for at mange ønsket seg en mulighet til å bruke ny teknologi, var det ikke slik for alle deltakerne i Sommervolds prosjekt. Det er også et nyttig perspektiv å ha med seg, mener hun.

- Noen ville rett og slett ikke vite hvordan det gikk med dem. Det var noe av det som overrasket meg mest, forklarer Sommervold.

- I medieomtalen av digital helse sies det ofte at den skal gjøre at «du blir sjef i eget liv», men det finnes de som ikke vil det. For eksempel sa en pasient til meg at vedkommende aldri hadde satt seg ned for å lese  om sykdommen sin fordi «jeg tror at det kan bli vanskelig for meg å vite akkurat hvor seriøst det er og sånt».

Vil du har flere forskningsnyheter om digital helse, teknologi og realfag: Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

- Bør ta med brukerne

Mange spår en digital revolusjon innen helsefeltet om kort tid. Det stilles likevel for sjelden spørsmål om hvem teknologien lages for, mener Margaret Sommervold.

Margaret Sommervold, Koolo
Ahus lager sjekklister for pasienter som går fra å tilhøre barneavdelingen til å bli voksenpasienter. Disse listene har Margaret Sommervold og forskergruppen bak KULU-prosjektet gjort tilgjengelige i KOOLO-appen. Foto: Julie Kalveland/UiO Bruk bildet.

- Teknologirådet laget i 2016 en liste over lovende, nye helseapper. Det nesten alle appene har til felles, er at de representerer synet til helsevesenet. Appene samler inn kvantitative data som puls eller andre målinger. De samler data som legen kan tolke og bruke som hjelp til å stille diagnoser, forklarer hun.

- Pasientens helhetsopplevelse av egen sykdom har ingen plass i en slik app. Det går for eksempel ikke an å legge inn at du nettopp har hatt en stressende eksamen.

Sommervold mener det er på tide å tenke nytt om involvering av brukere i utviklingsprosessen.

- Tradisjonelt er brukere blitt involvert i utviklingen av ny teknologi med mål om å gjøre teknologien mer effektiv i bruk eller for å hjelpe brukerne med å forstå hvordan teknologien virker. Men ekte brukermedvirkning bør baseres på at brukerne selv gir innspill om hva teknologien kan hjelpe dem med, sier Sommervold.

- Vi trenger én definisjon av hva digital helse er. Hvem skal gis støtte gjennom apper? Det er et behov for at pasienter gjør mer selv, og da er det viktig å utvikle teknologi som både støtter helsepersonellet og pasienten.

Håper på videre utvikling

KOOLO-appen ble utviklet for forskningsformål, men er gjort tilgjengelig i App Store av forskerne.

- Det var viktig for oss at pasientene som var med i designprosessen kunne se at det ble en ordentlig app som kan brukes, poengterer Sommervold.

- Vi har ikke mulighet til å drifte den eller drive med brukerstøtte, men vi har skrevet tydelig at selv om appen er utviklet for forskningsformål, kan den brukes av hvem som helst. Vi ser for oss at det kan bygges videre på appen, siden vi i KULU-prosjektet gjerne deler kildekoden, avslutter hun.

Mer om doktorgraden:

"In Illness and in Health - A critical inquiry of the potential of digital health technology for supporting youth in health care transitions"

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Robotikk, studenter

Internasjonalt samarbeid gir robotikk-løft

Fem norske studenter er på vei til Japan, Brasil og USA og håper å komme tilbake med en mastergrad i robotikk i sekken. To brasilianske studenter er snart er på vei hjem etter nærmere ett år på UiO.

Deltakere på CEES-konferansen i 2017

Avdekket torskens genom og "avslørte" svartedauden

Forskerne ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) har levert banebrytende forskning og mer enn 1450 vitenskapelige artikler om torskens genom, pesten i Europa, pingviner og klimaendringer, vikingenes torskehandel osv i løpet av ti år. Senteret har også vært god butikk: I tillegg til grunnfinansieringen fra Forskningsrådet, kom det inn rundt 100 millioner årlig i eksterne prosjektmidler mot slutten av senterets driftsperiode. 

RobertLyleBarn

Pregnant women’s short-term use of paracetamol may protect the fetus

Researchers at the University of Oslo and the Norwegian Institute of Public Health have earlier found a link between pregnant women's long-term use of paracetamol, which is one of the world's most commonly used medications, and an increased incidence of ADHD among their children. But when pregnant women use only a little paracetamol, the incidence of ADHD among their children is reduced.