Artikkel

Alle har sopp i huset – men hva slags?

Eva Lena Fjeld Estensmo trenger hjelp til å kartlegge hva som finnes av sopp i norske hus
Eva Lena Fjeld Estensmo viser fram utstyret som trengs for å kartlegge sopp i hus: Store bomullspinner og en spesialutviklet tape. Foto: Bjarne Røsjø/UiO Bruk bildet.

Alle har sopp i huset – men hva slags?

Du ser dem ikke, men enten boligen din er ny og gullende ren eller gammel og velbrukt: Det er sopp der. – De fleste soppene er ufarlige, mens andre kan ødelegge både hus og helse. Derfor har vi bedt folk om hjelp til en grundig kartlegging av soppfloraen i husene våre, sier Eva Lena Fjeld Estensmo.
Eksempler på soppskader i bygninger. Foto: Mycoteam
Hvis du er riktig uheldig, kan du få slike soppskader i huset ditt. Men prøvesettet som sendes ut fra Sopp i hus-prosjektet, kan oppdage sopp lenge før skadene har kommet så langt. Foto: Mycoteam

Råtesopp i bygninger kan forårsake skader for flere hundre tusen kroner, mens muggsopper som trives i et fuktig inneklima kan utløse astma, allergi og andre luftveisplager.

De fleste tenker ikke over at bygningene vi oppholder oss i har sitt eget økosystem av sopp og bakterier som påvirker oss døgnet rundt. Sammensetningen av dette mikroskopiske samfunnet er dårlig kartlagt. Nå ber forskere ved Institutt for biovitenskap om din hjelp til å kartlegge hva slags sopp som finnes i norske hus.

– Det er nemlig mange forskjellige slags sopp i norske bygninger. Nå snakker vi ikke om sjampinjonger og kantareller, men om mikroskopiske sopper som enten lever i selve bygningskonstruksjonen eller lever på menneskene og dyrene som bor der. Dessuten blåser det inn mye soppsporer utenfra, forteller Eva Lena Fjeld Estensmo.

Estensmo er doktorgradsstipendiat ved UiOs Institutt for biovitenskap og tilknyttet en forskergruppe som ledes av professor Håvard Kauserud. Forskerne samarbeider med bedriften Mycoteam, som er eksperter på bygningsbiologiske skader og inneklimarelaterte problemstillinger, i et stort nytt kartleggingsprosjekt.

Soppsamfunnene varierer mye

Aspergillus restrictus: Mistenkes for å kunne utløse Astma

Aspergillus restrictus: Denne  strålemuggsoppen er vanlig i husstøv og mistenkes for å kunne utløse astma. Foto: UiO

– Vi har grunn til å tro at soppsamfunnene varierer mye fra bolig til bolig, både når det gjelder mengde og sammensetning. Det er for eksempel antakelig geografiske forskjeller, slik at husene i Nord-Norge eller på Vestlandet inneholder andre sopper enn på Østlandet og Sørlandet. Dessuten varierer soppsamfunnet antakelig mye etter hvem som bor i huset, hvordan det brukes og så videre, sier Estensmo.

Akkurat hvordan soppfloraen i et hus varierer og hva som påvirker sammensetningen, er det lite kunnskap om. Det har Mycoteam og soppforskerne ved Institutt for biovitenskap ønsket å gjøre noe med, og derfor rekrutterte de tidligere i år frivillige til det som kalles et citizen science-prosjekt: Et prosjekt hvor «vanlige folk» kan delta.

– De som ville hjelpe oss med å kartlegge hva slags sopp som finnes i norske hus, kunne melde seg på via et nettbasert skjema innen 1. april. Deltakerne i prosjektet fikk tilsendt en konvolutt med materiale til prøvetaking, en enkel «bruksanvisning» og en frankert konvolutt som de kan bruke til å returnere prøvene, forteller Estensmo.

Ønsker flere frivillige

Påmeldingsskjemaet inneholdt noen enkle spørsmål om hvem som bor i boligen, hva slags type bolig det er og så videre.

– Vi har kapasitet til å analysere i alle fall 300 prøver. Men vi ville gjerne rekruttere mer enn 300 frivillige, fordi vi trenger å få en god spredning mellom de ulike prøvene når det gjelder geografi, hustype osv, forteller Estensmo.

– Var dere først og fremste ute etter folk som tror de har mye sopp i huset?

– Neida, vi ville gjerne ha prøver fra alle slags boliger. Vi tok gjerne imot prøver også fra dem som tror at de har verdens reneste leilighet. Det er variasjonen vi er ute etter, svarer Estensmo.

Mindre sopp der det bor kvinner?

Målsetningen med prosjektet er nemlig å kartlegge hva som finnes av sopp innendørs. Forskerne ønsker også å se på hvordan faktorer som blant annet antall beboere, kjønnsfordeling, boligtype, husdyr osv. påvirker antallet og typen sopp.

– Vi tenker oss for eksempel at hunder og katter kan ta med seg mye soppsporer utenfra. Forskere har forresten funnet ut at kjønnsfordelingen i husstanden kan ha betydning, det er blitt funnet litt mindre av både sopp og bakterier i husstander hvor det er flere kvinner. Det skal bli spennende å se om det er slik også i Norge, antyder Estensmo.

Både Mycoteam og forskere har tidligere foretatt mange analyser av mikroorganismer innendørs. På den måten har de funnet fram til ca. 20 ulike arter som er vanlige å finne når det er snakk om fuktskader i bygninger. Men ingen har foretatt en så grundig og omfattende kartlegging som den Estensmo og kollegene er i gang med.

– Dessuten har man som regel brukt tradisjonelle metoder som mikroskopering eller dyrking for å fastslå hvilke sopparter det er snakk om. Men det gir ikke et fullstendig bilde av artsmangfoldet i prøvene. Det er vanskelig å se forskjell på beslektede arter i mikroskop, og det er ikke alle arter som lar seg dyrke, forteller Estensmo.

– Derfor skal vi gjøre noe helt annet denne gangen. Vi skal isteden analysere DNA-innholdet i de støvprøvene vi får tilsendt, og det har aldri vært gjort tidligere i Norge. Ikke i Nord-Europa heller, etter det jeg vet. Derfor er jeg veldig spent på hva vi kommer til å oppdage. Kanskje vi til og med finner noen nye arter, antyder Estensmo.

Bomullspinner og tape er verktøyet

Det er enkelt å ta støvprøver med bomullspinnene som brukes i prosjektet
Hvis du bruker en bomullspinne til å ta støvprøve for eksempel høyt oppe på en dørkarm, får du et godt inntrykk av hva slags soppsporer som finnes i lufta du puster inn. Foto: UiO

De frivillige som ble med i prosjektet, fikk tilsendt tre store bomullspinner og en spesialutviklet tape som skal brukes til å ta støvprøver. Forskerne er mest interessert i å få inn støvprøver fra de stedene som ikke vaskes så ofte, som for eksempel dørkarmer eller hyller litt høyt oppe på veggen.

– Der oppe finner vi et støv som ligger i samme høyde som den lufta folk puster inn, og det er interessant. Det må tilføyes at det slett ikke er alle sopper og mikroorganismer som er farlige – mange av dem er tvert imot nyttige fordi de bidrar til å holde skadelige mikroorganismer borte. De bidrar også til å utvikle immunforsvaret vårt, understreker Estensmo.

Hun tilføyer at både Mycoteam og UiO har taushetsplikt, og de kommer naturligvis ikke til å fortelle andre om hva slags sopp du har i huset ditt.

– Men hvis vi finner noe som kan være farlig for bygningen eller helsa, gir vi beskjed om at du bør få undersøkt boligen nærmere!

Kontakt:

Stipendiat Eva Lena Fjeld Estensmo, Institutt for biovitenskap

Mer informasjon:

Forskningsprosjektets hjemmeside: Applied DNA metabarcoding: Towards a streamlined approach for DNA based profiling of indoor mycobiomes (IndoorMyco).

Les mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Røntgenbilde av et bryst med kreftceller

Bruker datasimulering for å finne den beste kreftbehandlingen

Legene som behandler kreftpasienter kan i prinsippet velge mellom mange millioner ulike behandlinger hver gang de skal helbrede en pasient. Forskere ved UiO og OUS jobber med å lage digitale modeller av både svulster og behandlinger, og deretter kan datamaskinen simulere alle behandlingene og finne den som gir størst sannsynlighet for å bli frisk. 

Hunnene av den sørlige vågehvalen kan veie opptil 14 tonn, men nå er de blitt magrere.

Endelig enighet om at den sørlige vågehvalen er blitt avmagret

De sørlige vågehvalene, som lever i havområdene rundt Antarktis, har vært gjennom en kraftig avmagring etter 1988. Men det skulle ta 11 år med diskusjoner, og til sist en heftig innsats fra norske statistikere, før Den internasjonale hvalfangstkommisjonen kom fram til den konklusjonen.

Brecht Verstraete og Hugo de Boer

Identifiserer planterester ved hjelp av "strekkoder" i DNA

Hugo de Boer og Brecht Verstraete ved Naturhistorisk museum skal bruke DNA-teknologi og molekylære metoder til å utvikle nye, raskere og enklere metoder for sikker identifisering av planter og planterester. Både tollvesenet og tilsynsmyndigheter i mange land er interessert i denne forskningen, som kan brukes til å avsløre svindel.