Artikkel

CEES-forskere skrev årets beste artikkel i Trends in Biotechnology

CEES-forskere skrev årets beste artikkel i Trends in Biotechnology

I januar 2017 foreslo CEES-forskerne Unni Vik og Kjetill S. Jakobsen at mikroorganismer kan overvåke karbonlagring og hjelpe til med å redde klimaet. Artikkelen deres er nå kåret til årets beste bidrag i det vitenskapelige tidsskriftet Trends in Biotechnology, som regnes for verdensledende innen sitt felt.

Kjetill Jakobsen og Unni Vik ved Institutt for biovitenskap
Unni Vik og Kjetill S. Jakobsen med en mikrobrikke som kan brukes til å overvåke mikroorganismer – som kan hjelpe oss med å berge det globale klimaet. Foto: Bjarne Røsjø, UiO. Bruk bildet.

Forskere i Norge og andre land har brukt mye tid, penger og krefter på å utvikle teknologier for karbonfangst og -lagring eller CCS, som er den engelske forkortelsen for Carbon Capture and Storage. En internasjonal forskergruppe med Unni Vik og Kjetill S. Jakobsen som sentrale deltakere, foreslo i januar 2017 en «havbunnslanding» som kan sette ny fart i teknologiutviklingen.

Forslaget gikk ut på å ta i bruk mikroorganismer – bakterier og arkebakterier – som hjelpere i innsatsen med å redusere de globale klimautslippene. Dette forslaget falt i smak blant annet hos redaktøren for Trends in Biotechnology, Matt Pavlovich, som har vært med på å kåre Viks og Jakobsens bidrag til tidsskriftets beste oversiktsartikkel i 2017.

Trends in Biotechnology utgis av verdens største forlag for medisinsk og vitenskapelig litteratur, Elsevier, og handler om å presentere nye og spennende ideer som springer ut av biologifaget. Forlaget utgir flere trend-tidsskrifter med oversiktsartikler, ideer og perspektiver innen blant annet cellebiologi, nevrovitenskap, biokjemi, genetikk, mikrobiologi, kreft, økologi, evolusjon og altså bioteknologi.

Kunne ikke tenke seg en bedre artikkel

– Jeg kunne ikke tenke meg en artikkel som på en bedre måte følger opp intensjonen med Trends in Biotechnology, enn artikkelen der Kjetill S. Jakobsen og kolleger foreslår at mikrober kan brukes i en bioteknologi som fanger og lagrer atmosfærisk karbondioksid, skriver Pavlovich i sin begrunnelse for kåringen.

– Selv om det kan ta en stund før vi inokulerer mikrobielle kulturer i anleggene våre, viser denne oversiktsartikkelen på en utmerket måte at en idé som i utgangspunktet virker merkelig, kan støttes med overbevisende litteratureksempler fra mange forskjellige vitenskapelige disipliner. Til slutt er du overbevist om at forfatterne er inne på noe viktig, skriver Pavlovich.

Mikroorganismene varsler om utslipp

I den vitenskapelige artikkelen, som også ble omtalt i Titan, forklarte Vik og Jakobsen at karbonfangst og -lagring i deponier alltid innebærer en risiko for at klimagassen slipper ut igjen.

– Ved en lekkasje fra et undersjøisk CO2-deponi vil klimagassen lekke opp i overliggende sedimenter. Vi forventer da at aktiviteten av CO2-assimilerende mikroorganismer i disse sedimentene vil øke, og nettopp dette er noe vi ser for oss at vi kan utnytte for å overvåke at klimagassen ikke unnslipper, fortalte forsker Unni Vik ved Institutt for biovitenskap (IBV) og CEES.

– Vi foreslår også at det er mulig å bruke mikroorganismer til å omdanne CO2 til for eksempel sukkerarter eller andre nyttige stoffer som etanol, melkesyre, metan eller acetat. Da snakker vi ikke lenger bare om karbonfangst og -lagring, men om karbonfangst og utnytting (CCU), tilføyde professor Kjetill S. Jakobsen – også han ved IBV og CEES.

Vik og Jakobsen hadde samarbeidet med biogeokjemikere, bioinformatikere og geologer i Skottland og Hellas samt ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Flott fjær i hatten

Den norske delen av prosjektet ble delfinansiert av CLIMIT, som er et offentlig program for å akselerere kommersialisering av CO2-håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon. Programmet er et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Gassnova.

– Det er naturligvis en flott fjær i hatten for oss at artikkelen vår er kåret til fjorårets beste i Trends in Biotechnology. Det inspirerer oss til å fortsette arbeidet, sier postdoktor Unni Vik, som nå arbeider ved Seksjon for genetikk og evolusjonsbiologi (EVOGENE).

– De pågående klimaendringene er så alvorlige, og behovet for å utvikle både CCS og CCU er så stort, at vi må snu hver stein for å få til dette. Jeg er veldig glad for at ideen vår ble så godt mottatt, sier professor Kjetill S. Jakobsen.

Kontaktpersoner:

Postdoktor Unni Vik, Institutt for biovitenskap og EVOGENE

Professor Kjetill S. Jakobsen, Institutt for biovitenskap og CEES

Les mer på Titan:

Bakterier kan overvåke karbonlagring og redde klimaet

Bacteria could detect leaks at carbon capture sites

Mer informasjon:

Crosstalk: Best reviews we published in 2017, part 1. Crosstalk, February 19, 2018.

Natalie Hicks, Unni Vik, Peter Taylor, Efthymios Ladoukakis, Joonsang Park, Frangiskos Kolisis, Kjetill S. Jakobsen: Using Prokaryotes for Carbon Capture Storage. Trends in Biotechnology, Volume 35, Issue 1, January 2017.