Artikkel

Beast from the East

Roma
Det er ikke ofte skulpturene i Fontana del Moro i Roma ser så kalde ut... Foto: Colourbox

Beast from the East

Det er ikke uten grunn de siste ukenes kuldeperiode har fått kallenavnet «The Beast from the East». Med temperaturer ned mot minus 30 grader i flere europeiske land har kuldebølgen fra øst krevd over 40 menneskeliv.
Eirik Næsset Ramtvedt
Eirik Næsset Ramtvedt er masterstudent i meteorologi og oseanografi ved UiO.

Vanligvis har vi nokså stabile, polare jetstrømmer som oppstår som følge av ulik lufttemperatur mellom kalde luftmasser fra Arktis og varmere luftstrømmer fra sør. Ved normale atmosfærisk forhold beveger jetstrømmene seg utelukkende fra vest til øst, i et sirkulært mønster langs polarfronten.

Disse kraftige jetstrømmene kan for eksempel oppleves når du reiser med fly fra Amerika til Europa. Det er nemlig disse vindenes fortjeneste at flytiden fra USA til Norge er nesten en halvtime kortere enn om du flyr motsatt vei.

Plutselig ble det kaldt

Årsaken til at Europas og Arktis’ temperaturkart har vært snudd totalt på hodet de siste ukene, skyldes nettopp at den vanligvis stabile jetstrømmen har vært ganske så ustabil. Jetstrømmen er blitt litt retningsvill.  

Dette er forårsaket av et fenomen kalt «sudden stratospheric warming».

Sudden stratospheric warming
Sudden stratospheric warming. Illustrasjon fra The Weather Channel

Enkelt forklart betyr det at en plutselig temperaturøkning høyt opp i luften over Nordpolen har ført til at de kjølige atmosfæriske luftmassene som sirkulerer over Arktis, er blitt betraktelig varmere. En slik hendelse er nok til å forstyrre de jevne vestgående jetstrømmene.  

Resultatet er at vindsystemet har splittet seg i to; ett system befinner seg over Nord-Amerika, og et annet lavtrykkssystem er sentralisert over Europa.  De vanligvis mildere vestavindene som blåser inn fra Atlanterhavet over Norge og Europa, er byttet ut med iskalde, kontinentale østavinder fra Sibir og Arktis.

Dette bringer med seg snøkaos og kulderekorder hele veien ned til Middelhavet. I Folldal i Hedmark startet årets første vårdag med ny kulderekord på minus 41,8 grader. Dette samtidig som det var rekordvarmt over Arktis – med plussgrader på Svalbard.  

Naturlig fenomen eller klimaendringer?

Når man hører om fenomenet sudden stratopsheric warming, kan man ane at dette ikke er et syklisk værfenomen som skjer regelmessig hvert år. Snarere tvert imot oppleves kuldeperioder som denne helt uregelmessig, der det kan være flere års mellomrom mellom liknende hendelser. Men hva er det som forårsaker dem?

Først og fremst er det viktig å være klar over at det er vanskelig å forutsi den polare jetstrømmen for lengre perioder enn én uke i forveien. Samtidig er det flere andre faktorer som påvirker været til enhver tid og er avgjørende for hvordan en potensiell kuldeperiode som den vi nylig har hatt, vil utvikle seg. Likevel har det de siste årene vært observert at jetstrømmene har bremset kraftig opp og forandret bane i stadig større buktninger sørover. Dette er med på å bringe kjølig luft fra Arktis lenger sørover og for lengre tidsperioder enn tidligere. 

Er du interessert i forskningsnyheter om klima, realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Avtakende varmeforskjell

Den globale oppvarmingen er ikke jevnt fordelt over hele kloden. I Arktis foregår det en dobbel så rask oppvarming som i resten av verden. Det betyr at det blir en stadig mindre temperaturforskjell mellom nord og sør, der Arktis blir varmere relativt sett.

En mindre temperaturforskjell mellom de møtende luftmassene ved polarfronten kan resultere i at jetstrømmen får redusert fart, samtidig som den kan oppleves som mer ustabil. Ukenes sibirkulde over Europa er et eksempel på dette, der vindstrømningen går mer i nord-sør-retning enn den jevne banen fra vest mot øst.

Komplisert bilde

Det er stor uenighet om hvorvidt kuldeperioder som denne vil oppleves oftere i fremtiden eller ei. Selv om kuldesjokket over Europa skjer samtidig med rekordvarmen i Arktis, er det ikke sikkert det ene forårsaker det andre.

Forholdene som påvirker slike værfenomener er mange og sammensatte, og situasjonen blir svært komplisert. Slik er det vanskelig å forstå hele sammenhengen.

Før en sikkert kan fastslå at det er klimaendringer som påvirker hyppigheten av slike uforutsigbare værhendelser, er en avhengig av å validere klimamodelleringer med statistikk fra lengre perioder. Fremtiden vil vise!  

Artikkelforfatteren er masterstudent i meteorologi og oseanografi ved Institutt for geofag ved UiO. Masteroppgaven hans handler om terrestrisk hydrometeorologi.

Mer på Titan.uio.no:

Skriv ny kommentar

Verifiser deg (din epost-adresse vil ikke bli vist offentlig)

Les også

Kristine Bonnevie, rasehygiene

Studerte rasehygiene og fingeravtrykk

Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie, forsket på sammenhengen mellom fingeravtrykk, rase og intelligens.

Nylig åpnet utstillingen